Bitcoinfabrikker i Nord-Norge bruker nesten like mye strøm som Lofoten

Kryptodebatten går for fullt i landet, og i Nord-Norge har både næringsliv og politikere uttalt seg negativt om industrien.

Senest i januar gikk Nordland fylkesting ut med en offentlig uttalelse, der de ba regjeringen om et nasjonalt forbud mot datasentre som utvinner kryptovaluta. Kryptovaluta er en digital valuta, som ikke er kontrollert av statlige eller finansielle institusjoner, som vanlige valutaer.

Grunnen er mangel på kraft. Bekymringen var at strøm som kunne blitt brukt på annen industri og sysselsetting, i stedet går til kryptoutvinning, også kalt krypto-mining, som de mener gir liten samfunnsnytte.

Over to prosent av forbruket

Dagsavisen har undersøkt hvor mye strøm kryptofabrikkene i Nord-Norge faktisk har brukt gjennom hele 2022. Fabrikkene Dagsavisen kunne spore opp i Nord-Norge, var:

• Nordland Data (tidligere Bitfury): 330.000 MWh.
• Stokmarknes datasenter: 29.000 MWh.
• Hydrokraft: 79.000 MWh (dette inkluderer forbruk til februar 2023).
• Bluebite: 1.340 MWh.

Strømforbruket utgjør til sammen rundt 440 GWh i 2022. Det tilsvarer en halv terawattime (TWh).

Til sammenligning var forbruket i hele Lofoten 475 GWh i 2022.

Produksjonen i Nord-Norge var i 2022 på 30 TWh, ifølge analysefirmaet Volue Insight.

• 20 TWh gikk til forbruk i landsdelen.
• 10 TWh gikk til eksport.

Dermed tilsvarer kryptoforbruket 2,5 prosent av forbruket i hele landsdelen.

---

Slik er dataene funnet:

• Det er ingen næringskode i Brønnøysundregistrene for selskap som utvinner kryptovaluta. Tilsynsmyndigheter og skattemyndigheter har heller ikke noen krav til kryptoselskaper om registrering eller rapportering.
• For å finne ut av forbruket i Nord-Norge, ble derfor hvert enkelt nettselskap i NO4 (som betegnelsen for kraftområdet i Nord-Norge) kontaktet for å finne ut hvor mye kraft som er delt ut til eventuelle kryptofabrikker. Disse ble funnet basert på kartoversikt fra Statnett.
• Ut fra den informasjonen kunne man gjennom offentlighetsloven få oversikt over forbruket i 2022, enten gjennom kryptoselskapene selv, eller fasilitator for kryptoselskapene, som en næringspark.
• Tallene er oppgitt i Megawatt-timer (MWh), hvor 1000 MWh tilsvarer 1 Gigawatt-time (GWh).
• Dagsavisen har vært i kontakt med Nordland Data, Bluebite, Hydrokraft og Stokmarknes Datasenter om saken.

---

[ Slår alarm om manglende kontroll på grensa ]

Kraft-leder: – Krypto er ikke samfunnsnyttig

– Krypto-mining er ikke noe vi skal drive på med.

Eirik Frantzen, administrerende direktør i Nordkraft, mener den nordnorske kraften ikke skal benyttes til krypto-utvinning.

– Dette er ikke ubetydelige tall. Jeg bor i Narvik, der har vi rundt 10.000 husstander. Dette tallet tilsvarer to og en halv ganger Narvik, sier han, og forklarer at en gjennomsnittlig husstand bruker 20 kilowattimer i året.

Han påpeker at det burde være et spørsmål om samfunnsnytte når det kommer til digital industri, som både datalagring, kunstig intelligens, regnemaskiner og kryptofabrikker er en del av. Frantzen sier han heier på digital industri, så lenge det er samfunnsnyttig.

– Denne industrien er kraftkrevende, og relativt lite arbeidsinsentiv. Men det kan likevel være samfunnsnyttig, som lagring av alt det nasjonen Norge holder på med. Men det må gå et knivskarpt skille, og det skillet går på krypto. Det er ikke samfunnsnyttig, og det er feil å bruke norsk kraft på det. Det er en industri som ikke er transparent, som driver med valutaspekulasjon, og som så langt ikke gir noe samfunnsnytte, sier han.

[ I Stange er Arbeiderpartiet nærmest en religion. Nå kan bastionen falle ]

– Ikke aktørene som er problemet

Han sier Nord-Norge nå har et kraftoverskudd, og at terawatt-timene som ikke blir brukt i landsdelen, blir eksportert til Sverige og Sør-Norge.

– Er det ikke da greit at man driver krypto, hvis man likevel eksporterer nesten halve produksjonen?

– I umiddelbar fremtid kan svaret være ja, men alternativet på sikt er å tiltrekke seg samfunnsnyttig industri, sier han, og forklarer at overskuddet nå er reservert til industrietableringer. Statnett har varslet at overskuddet er borte i 2027.

Frantzen sier Norge må diskutere hva man ønsker med krafta, og hvilken industri man ønsker å bruke til å utvikle landet. Spesielt i Nord-Norge.

– Nå opplever man at man er utsolgt i Nord-Norge, for man har industri som ønsker å etablere seg her. Behovet for kraft er større enn det vi har av kraft. Da faller krypto utenfor, forklarer han.

Han poengterer at kryptoselskapene ikke har gjort noe ulovlig, og at kontakten de har hatt med kryptoselskap har vært profesjonell og seriøs.

Frantzen mener heller at dette er en nasjonal problemstilling.

– Det er ikke aktørene som er problemet. Det er viktig å ikke generalisere den digitale industrien, det er nyanser der. Dette burde løses politisk, og det har kommet ulike utspill for hvilke kriterier som skal overholdes for å kunne bruke kraft.

[ (+) Gratis helsetilbud: – Dyrene lider hvis eier ikke har råd ]

Rødt-politiker: – Vanvittig

Rødt har tidligere gått inn for forbud mot kryptoutvinning. Medlem av energikomiteen på Stortinget, Sofie Marhaug (Rødt), reagerer kraftig på tallene Dagsavisen presenterer, og kaller det en kraftpolitisk skandale.

– Hvis det er sånn at vi har knapphet på kraft, eller kommer til å få det, er dette illevarslende med tanke på at flere vil kunne etablere seg, for å bruke den billige nordnorske strømmen til å produsere noe som ikke er særlig samfunnsnyttig, men veldig kraftkrevende, sier hun.

– Hvorfor er det ikke samfunnsnyttig?

– Det er en kombinasjon av flere ting. Er det noe som skaper arbeidsplasser, noe som er bra for klima og miljø? Skaper det store verdier til Norge som samfunn? Summen av det vil jeg si er nei. Nå har jeg ikke sagt at man skal ha forbud mot kryptovaluta, men å utvinne, og tilrettelegge for det i Norge, der går min grense, sier hun.

Nord-Norge går mot kraftunderskudd, og mange nyetableringer har kommet til landsdelen for å sikre seg billig strøm til kraftkrevende produksjon.

Nettselskaper opererer etter «først til mølla»-prinsippet, som sier at de som melder sitt kraftbehov først, får tildelt først.

– Men kryptofabrikkene har ikke gjort noe ulovlig. Ligger ikke dette hos myndighetene og Stortinget?

– Det vi foreslår i disse dager, er fjerne «først til mølla»-prinsippet, for å begrense strømsløseri. Hadde vi hatt uendelig med kraft og nett, kunne man sagt ja til alle. Men det er en knapp og strategisk ressurs, og en del av infrastrukturen vår. Da skal man få lov til å prioritere, og ikke ha en markedsliberal næringsfrihet, sier hun, og mener først til mølla-prinsippet er dårlig, da man ikke vet hva man sier nei til før nettet er tatt opp.

– Da kan det være annen klimavennlig, fremtidsrettet næringsutvikling aldri får etablere seg, for datalagringssentrene som driver med krypto har kommet de i forkjøpet.

Kraftforbruket til kryptofabrikkene sammenlignet med kraftforbruket i Lofoten, omtaler hun som «helt sinnssykt».

– Det er helt vanvittig. Lofoten er et enormt geografisk område. Det bor mange folk der, mye fiske og mye turisme. Det er mye næringsliv, og så er det noen datafabrikker, som utvinner kryptovaluta, som utgjør samme mengde kraft som hele Lofoten. Det er helt ko-ko. Vi kan ikke la den utviklingen fortsette, vi må stoppe det før det er for seint.

[ Sprekk på 3 milliarder – truer med å skrinlegge hele prosjektet ]

Kryptofabrikk: – Verdiskapningen er betydelig

Carsten Lier, samfunnskontakt i Stokmarknes Datasenter (en av kryptofabrikkene i Nord-Norge), sier til Dagsavisen at datasentre har ulik samfunnsnytte, og at å definere hva man trenger fra et datasenter er en krevende øvelse.

– Med dagens teknologi benytter datasentrene innen kryptobransjen mye energi. De søker seg dit det er kraftoverskudd og best rammebetingelser, sier han, og sier at kraftoverskuddet i NO4 er betydelig og prisene er gunstige.

Han legger også til at over 500.000 nordmenn handler krypto, ifølge kryptobørsen Firi.

– Datasentrene kjøper og benytter kraft som ellers går til eksport, eller, der det ikke er overføringskapasitet, går rett på havet eller i elven, sier han.

– Når kraftsituasjonen endres og det er mulig å overføre kraftproduksjonen dit markedet trenger den, vil det ikke være grunnlag for å benytte kraften til formål som krypto-mining. Den situasjonen har vi ikke i dag, sier han, og sier datasentrene må utvikle teknologi som krever mindre energi fram til kraftsituasjonen endres.

Lier bemerker at norske datasentre betaler for energien de bruker.

– I sum er denne verdiskapningen betydelig, sier han, og sier den største lokale verdiskapningen som datasentre legger igjen er i form av nettleie til lokale nettselskaper.

– Det vil si at kryptobransjen, blant annet i Hadsel kommune, bidrar til redusert nettleie for alle øvrige kunder.

Dette forklares av Noranetts direktør, Robin Jakobsen, med at de som nettselskap har en ramme på hva de får lov å ta i nettleie hos sine kunder. Stokmarknes datasenter betaler mellom 10 og 15 prosent av denne rammen, som utgjør rundt 10 millioner kroner. Dermed kan nettleie ses på som et spleiselag, og de resterende kundene betaler mindre for å fylle rammen.

– Kommuner med datasentre og kryptoanlegg har et konkurransefortrinn når næringslivet vurderer etablering opp mot driftskostnader, konstaterer Lier.

[ Flere bedrifter i Lofoten har fått avslag på strømtilkobling hos Statnett ]

[ Nordnorsk front mot Equinor-planer: – Vil mørklegge hele Troms og Finnmark ]