I Stange er Arbeiderpartiet nærmest en religion. Nå kan bastionen falle

STANGE (Dagsavisen): – Faren for at vi mister ordføreren nå er større enn den noen gang har vært de siste 100 årene.

Det sier Arbeiderpartiets ordfører i Stange kommune Bjarne Christiansen til Dagsavisen.

Stange kommune er en del av en liten, eksklusiv klubb. Her har Arbeiderpartiet styrt sammenhengende i over 100 år, og styrer fortsatt. De to andre kommunene der Ap har styrt like lenge er Sarpsborg og Lillestrøm.

---

Aps siste bastioner

• Det er tre kommuner igjen i Norge der Arbeiderpartiet har styrt i over 100 år, og fortsatt styrer.
• Dagsavisen har besøkt Stange, Sarpsborg og Lillestrøm for å undersøke hva slags lokalsamfunn som ligger til grunn for den historiske Ap-dominansen.
• Vi gjør også opp politisk status. Ligger det an til 100 nye år med Ap ved makta, eller står de siste, store bastionene for fall?

---

Samtidig ligger «ørnen» blant norske partier nede med brukket rygg. Med elendige meningsmålinger, strømpriskrise, inflasjon og raskt stigende rente har nesten en halv million velgere forlatt Arbeiderpartiet. Kan det bety at de tre siste 100-års bastionene faller ved valget til høsten?

Strømpriskrisa

Raseriet over de høye strømprisene har også nådd hit til Stange. På Furnes jernstøperi lager de kumlokk og kummer, og bruker enorme mengder strøm for å holde ovner og maskiner i gang. De er markedsledende i Skandinavia, og har de siste årene tjent gode penger, men i vinter sa det bråstopp.

– I 2021 brukte vi 13,7 millioner på strøm. I fjor brukte vi 34,5 millioner. 20 millioner opp. Det går ikke det, vettu, sukker Oddbjørn Maurdalen.

Han er administrerende direktør ved støperiet. Furnes er Stanges største private bedrift. Med sine 146 ansatte er de ikke bare en viktig arbeidsplass i kommunen, men bidrar også med betydelige skatteinntekter.

På grunn av de heftige strømprisene har mange mistet jobben her de siste månedene. 14 vikarer er sagt opp og 33 fast ansatte er permittert. Det er fortsatt uavklart om de kan komme tilbake på jobb, eller om de til syvende og sist må sies opp permanent. Samtidig vokser varelageret. Fordi prisene på produktene de lager går opp blir det færre kunder.

– Vi har satt opp prisene våre med over 60 prosent. Vi har gjort det vi kan. Men når vi får en strømpris som gjør at vi har en omkostning på over 20 prosent av omsetningen går det ikke an å tjene penger. Da må vi justere, sier Maurdalen.

[ Aps nye stjerneskudd: – Derfor er det mulig å ta en klassereise (+) ]

Krever makspris

Furnes har i dag rundt 55 prosent eksportandel, og konkurrerer blant annet med støperier fra andre land som Sverige, Finland, Tsjekkia, Frankrike, India og importerer fra Tyrkia og Kina. Dette er land der myndighetene bidrar med strømstøtte også til bedriftene. Det gjør at Furnes taper terreng i det internasjonale markedet.

Maurdalens ønske er krystallklart: Reell makspris på strøm. Gjerne på 70 øre. Aller helst på 50 øre, og med minimum 50 prosent sikring.

– Det er fortsatt høyere enn det har vært, men det er tilstrekkelig til at vi kan justere prisene og få opp igjen markedsaktiviteten, få ned lageret og få folk på jobb igjen. Vi skal gjøre vår del av dugnaden, men dette er ikke bærekraftig. Det gode topartssamarbeidet vi har kan ikke løse dette alene, vi må ha med tredjepart som er myndighetene, sier Marudalen.

Hovedtillitsvalgt for Fellesforbundet på Furnes, Glenn Furulund, har jobbet her siden 1999. Han deler sjefens syn på situasjonen fullt ut.

– Det er klart, vi ser lageret hver dag vi. Vi ser tallene. Vi ser at salget på langt nær er sånn det burde vært. Og vi savner jo dem som må sitte hjemme. Vi føler på dette hele tida. Det er ikke den stemningen det pleier å være, sukker han.

Den høye strømprisen har av mange blitt brukt som hovedforklaring til Arbeiderpartiets voldsomme fall på meningsmålingene det siste drøye året, blant annet av leder i Fellesforbundet Jørn Eggum. Den analysen deler Furulund. Han har «naturlig nok» har stemt Arbeiderpartiet tidligere. Nå er han usikker.

– Det må vel til noe endring. Såppas ærlig må jeg være, sier fagforeningsmannen.

[ – Norge trenger flere i jobb som bidrar til fellesskapet ]

Klasseskiller

Stange er en tradisjonsrik landbruks- og skogbrukskommune. I denne delen av Hedmarken har det tradisjonelle klassesamfunnet vært litt annerledes enn i byene.

Arbeidsfolk jobbet ofte på gårdsbruk eller som skogsarbeidere. Husmannsvesenet, altså det eiendomsløse bondesamfunnet har dype og sterke røtter her, og tidligere var det enorme og synlige klasseskiller langs Mjøsas bredd.

Men borgerskapet her oppe har ikke typisk vært bedriftseiere, næringsdrivende og funksjonærer. Det har vært storbønder, jordeiere og skogeiere. Det betyr at det store, borgerlige partiet her ikke er eller har vært Høyre, men Senterpartiet.

– Det har naturlig nok vært veldig store forskjeller mellom de som eide jord og land og de som ikke gjorde det. Her finner du noen av Norges aller beste landbruksområder, og det var og er rike jordbruksressurser. I dag er ikke klasseskillene like fremtredende som de var. Nå fordeler status og inntekt seg på et litt annet vis. Men det ligger tydelig i kommunens kultur og historie, forteller Stange-ordfører Bjarne Christiansen.

Etter hvert som arbeiderbevegelsen vokste fram i Norge på starten av 1900-tallet, fikk fagbevegelsen og Arbeiderpartiet virkelig fotfeste langs østsiden av Mjøsa. I 1923, samme året som Arbeiderpartiet brøt med sovjetkommunistene, ble Martin Hestnæs valgt som Arbeiderpartiets første ordfører i Stange. Siden da har Ap styrt Stange sammenhengende, med unntak av krigsårene, da Arbeiderpartiet var forbudt.

[ MILF-trenden: – Mange kvinner gjør bare det som menn har gjort i alle år (+) ]

Lokale saker

Men hvor stor er sannsynligheten for at Stange kan gå tapt for Arbeiderpartiet? Grunnlegger av og redaktør i Stangeavisa Lars Kristian Seierstad sier at skulle han satt penga sine på noe, ville det blitt på at Arbeiderpartiet beholder ordførerkjedet også etter valget til høsten. Men han er jammen ikke sikker.

– Foran valget nå i høst vil jeg si at det er så godt som helt åpent. Arbeiderpartiet lokalt har relativt store utfordringer både på grunn av den nasjonale trenden, men også på grunn av særlig to saker som har splittet Ap lokalt, forklarer han.

For selv om folk på Stange også er opptatt av strømpriser, inflasjon og stigende renter som alle andre, er det kanskje først og fremst lokale saker som kan velte Ap ut av ordførerkontoret. Vanskelige saker om skolestruktur og byggehøyder splitter folk i Stange, og har også ført til splittelser i Arbeiderpartiet lokalt.

De siste årene har det blitt bygd ut store, nye byggefelt i Ottestad nord i Stange, som nærmest har blitt en forstad til Hamar. Hit har det flyttet mange folk, og de har nå engasjert seg i politikken og stiller egen liste ved valget. De har to hovedsaker de kjemper for: De vil begrense byggehøydene i utbyggingsprosjekter. Og de vil legge ned grendeskolene og i stedet satse på store, gode, sentraliserte skoler.

Etter valget i 2019 havnet Nærmiljølista på vippen mellom Ap og Sp. De inngikk i flertallsgrunnlaget som gjorde at Ap klarte å beholde ordførerkjedet sammen med SV og MDG. Men samarbeidet sprakk i fjor. I dag styrer Ap i Stange uten et avklart flertall bak seg i kommunestyret. Og ingen vet nå hva Nærmiljølista vil få til når det snart blir et nytt valg.

– Det er vanskelig å se for seg hvordan Nærmiljølista og Arbeiderpartiet skal kunne samarbeide. Det er et skikkelig dårlig klima i debatten i kommunestyret, i avisspaltene og på Facebook. Det som var en god vennegjeng har det nå blitt skikkelig dårlig stemning mellom, forklarer Seierstad.

At den nye maktfaktoren Nærmiljølista ikke kan samarbeide med Ap, og er i klinsj med Senterpartiet i spørsmålet om grendeskoler, kan føre til det som inntil helt nylig var fullstendig utenkelig på denne delen av Hedmarken: Et samarbeid mellom Ap og Sp.

– Min spådom er at kanskje det kan skje i år. Men de vil, sånn som meningsmålingene er nå, ikke ha flertall. De er avhengige av å få med seg noen flere. Men man kan også se for seg andre løsninger, som at skoletemaet blir så viktig at Nærmiljølista får med seg et bredt spekter av partier fra begge leire for å få den saken gjennom.

– Hva ville vært symboleffekten av at Ap taper ordførerkjedet i Stange kommune etter 100 år?

– I en del Ap-lag på Stange er nesten noe religiøst over Arbeiderpartiet. Det er stedet du hører til. Det handler om folkesjela her, og å høre til i Arbeiderpartiet er noe som går i arv. Sånn sett er det en del av identiteten til Stange. Men det er en tid for alt. Det vil nok ikke bli krise, men det er nok en del av særlig de eldre som vil syntes det er tungt, sier redaktøren.

[ Sanna Sarromaa: – Ingen er immun mot vold (+) ]

Odvar Nordli

I fjor døde den populære ordføreren Nils A. Røhne. Den tidligere statssekretæren hadde vært ordfører siden 2007, og sørget blant annet for at Arbeiderpartiet fikk rent flertall i Stange i 2011. Også i 2015 fikk Ap nesten 50 prosent. I 2019 var totaldominansen over, og Arbeiderpartiet klokket inn det symbolske tallet 36,9.

Det ble Bjarne Christiansens jobb å ta over ordførerkjedet midt i inneværende periode. Han har også takket ja til gjenvalg til høsten, selv om det i lokalpressen mange ganger har blitt spekulert på at han ville gi seg.

Christiansen peker på to hovedårsaker til Aps 100-års dominans. Det ene er arven etter de dype klasseskillene som en gang dominerte bygda. Det andre er at Stange siden krigen har hatt svært samlende, ruvende og dominerende ordførere. Og ikke minst tidligere statsminister Odvar Nordli.

– Vi har hatt stabile personligheter og få skifter, som jeg tror føles trygt og riktig for folk på Hedmarken. Jeg bor nå noen få hundre meter unna der Odvar Nordli bodde til det siste. Han var varaordfører i Stange i sin tid, mens legendariske Arnljot Johnstad var ordfører, forteller Christiansen.

– Da Odvar først ble valgt inn på stortinget, og seinere kom inn i regjering og ble statsminister, ble Arnljot Johnstad spurt om hva han tenkte om det. Da svarte han at, «jo, det var svært det, men ordfører på Stange blei’n aldri», humrer Christiansen.

Han har flere røverhistorier om den tidligere statsministeren fra Stange på lur.

– Da Odvar var ung varaordfører spurte han også Johnstad åssen arbeidsfordelingen var mellom ordfører og varaordfører. Da fortalte Johnstad at jo, «der det er varmmat går je, der det er kaldmat går du». Standarden var satt, forteller ordføreren.

Men den tida er over.

Christiansen sier seg enig i Seierstads påstand om at selv om Ap fort kan beholde ordførermakta i Stange etter valget, har de aldri vært så nært å tape makta i innlandsbastionen som nå. Tida der det nærmest holdt for Ap å stille til valg for å sikre seg over 50 prosent av stemmene er forbi, sier han.

Likevel er han optimist før høstens valg.

– Det aller viktigste i tida vi lever i nå er stabilitet og fellesskapsløsninger. Det tror jeg er viktig både for enkeltmenneskene og samfunnet. Der mener jeg vi har det helhetlige samfunnsperspektivet. Det har alltid preget Ap og arbeiderbevegelsens politiske tekning. Vi holder stø kurs med løsningene vi tror på, sier han, og legger til:

– Det er åpenbart det vi vil fortelle velgerne nå. Det står vi fortsatt for. Det vil alltids være enkeltsaker som gjør at man kan komme på kant med enkeltgrupper og enkeltvelgere. Folk lever forskjellige liv. Man kan aldri tekkes alle samtidig. Men vi prøver å holde stø kurs og si hva vi mener om hvor kommunen vår skal gå.

Vil Arbeiderpartiet klare å gjenvinne posisjonen som Stanges suverent viktigste, mektigste og dominerende parti? Må de bite i det sure eple det er å samarbeide med «storbøndene» i Senterpartiet? Og hvor mye påvirker egentlig den nasjonale situasjonen oppslutningen lokalt? Alt dette er spørsmål som fortsatt henger i lufta. Det er lenge til valget, og valgresultatet avgjør.

– Mange mener det nærmest er et demokratisk problem at vi har fått flertall og ordføreren i 100 år, og forhåpentligvis enda lengre. Da repliserer jeg at vi har ikke tatt det med vold og makt. Vi har faktisk fått den tilliten av velgerne våre som bor i bygda. Det må være en grunn til det. Vårt mål er å svare opp behovene som bygda, kommunen og folk her har i årene som kommer, sier ordføreren.

[ Historien om Oslos kanskje bruneste pub (+) ]

[ Bidens knallharde angrep: – Konspirasjon og ondskap ]