LOFOTEN (Dagsavisen): Billig strøm og overskudd av kraft gjør at flere bedrifter ser mot Nord-Norge.
Men i Lofoten opplever de nå at nye industrietableringer får avslag hos Statnett på å koble seg på strømnettet.
Totalt fire selskaper har nylig fått avslag på nettleie, da de oversteg Statnetts nye grense på én megawatt.
Dette gjaldt blant andre selskapet Polarsmolt, som skulle drive et smoltanlegg ved Kleppstad i Vågan kommune. Kristoffer Høyning, innovasjonsdirektør i Isqueen, som eier Polarsmolt, sier de søkte om 4,5 megawatt strøm til det nye anlegget.
– Vi fikk tilkoblingsgebyr og «good to go» fra Elmea (nettselskapet i regionen, journ.anm.), men så kom Statnett inn og sa at dette ikke går. Vi har jo ikke fått noen signaler på at det skulle være noe problem. Og vi har brukt en del kroner på å komme oss dit vi er, sier han, uten å kunne si hvor mye de har brukt på første fase av prosjektet.
– Men det koster litt med utfylling av tomt, geotekniske undersøkelser og reguleringer. Det er mange prosesser som er startet, sier han, og forteller de venter svar på klagen de sendte inn i april.
[ Gunn-Anita sparte så mye at strømselskapet kom på døra ]
– Dårlig av Statnett
Han mener det er dårlig fra Statnett sin side at de ikke har signalisert og kommunisert ut at grensen skulle gå ved én megawatt.
– Man har hørt det er godt med strøm i Nord-Norge, og at man kan skape arbeidsplasser. Så får vi beskjed om at «nei, det går ikke an», sier han, og forteller at Polarsmolts anlegg ville ha skapt 10 arbeidsplasser i kommunen.
Nå sier han selskapet er nødt til å se på andre muligheter for utvidelse.
Høyning mener det er «alfa og omega» for regionen å få nok strøm på plass.
– Hva skal vi gjøre uten arbeidsplasser? I Lofoten er det befolkningsvekst, og pandemien har vist man kan jobbe litt her og der. Men det er vanskelig å opprettholde et positivt trykk hvis man ikke har arbeidsplasser å gå til, sier han.
[ Statnett advarer om kraftmangel – spår dyrere strøm i nord ]
Kritisk til Melkøya-elektrifisering
Nettselskapet Elmea eies av kraftselskapet Lofotkraft. Selskapets administrerende direktør, Arnt Winther, sier situasjonen rundt kraftbehovet i regionen er prekær.
Han roser Statnett for å se faresignalene om mindre tilgjengelig kraft, men mener de drar altfor hardt i håndbremsen.
– Hvis det hadde vært helt fritt for kraft i Nord-Norge, så hadde jeg hatt forståelse for avgjørelsen, sier han.
– Hvis Nord-Norge skal overleve, og det skal bo folk her, og vi skal ha dette som et strategisk punkt i forhold til resten av verden, så må vi utvikle næringslivet. Da må vi ha kraft.
– Det er enda kraft i Nord-Norge, men da må vi prioritere knallhardt, mener Winther, og peker på den pågående debatten om å elektrifisere Equinors anlegg på Melkøya.
– Vi må ikke bare hoppe til å elektrifisere Melkøya før vi har analysert kraftsituasjonen i Nord-Norge bedre. For det tar så mye kraft at det stopper opp nesten alt annet. Og jeg kan ikke tro at vi har det så travelt, så vi bør i hvert fall utrede og se om det finnes andre alternativer, sier han.
Også Høyning i Polarsmolt har fått med seg debatten om Melkøya.
– Hvis man hadde utsatt elektrifiseringen, hadde man hatt spillerom til å tilpasse industrien i Nord-Norge, sier han.
[ Strømbransjens nye standardavtale slaktes av regjeringen ]
Stor etterspørsel i nord
Winther sier kraftsituasjonen har gjort at flere industrier søker seg nordover, og søker om kraft i Nord-Norge.
– Og når store aktører plutselig begynner å melde inn et stort behov, og tar godt i på søknaden for å være helt sikre på å få nok kraft, da når du grenser. Det er jo da du må ha mekanismer som ivaretar at vi bruker kraften på de tingene som er riktig og viktig. Og det mener jeg vi ikke har nå, sier han, og peker på prinsippet som kalles «først til mølla» – at de som melder kraftbehov først får tildelt kraftbehovet sitt.
– Det løser ingenting. Det gjør bare at vi må ha masse, masse kraft.
I lys av Fosen-dommen ser ikke Winther at det er noen snarlig løsning med vindkraft, da store deler av Nord-Norge ligger i reinbeitedistrikter. Samtidig er Lofoten og Vesterålen ikke med i statens planer for vindkraftanlegg.
Han mener man på alvor må se på andre alternativer, som å satse på karbonfangst og drive produksjonen på Melkøya med det – til tross for at prisanslaget er dyrt.
– Noen sier det koster gull og diamanter, og andre sier man får det til med en helt akseptabel pris, og at det blir litt dyrere enn elektrifisering. Det må da gå an å utrede dette, så man i hvert fall er noenlunde sikker på hva det koster, og hva konsekvensene er. Hvis vi gjennomfører elektrifisering av Melkøya, og tildeler kraft til alle de kraftkrevende industriene som kommer, inkludert krypto, da blir det svart, sier han.
[ Hytteadvokat forundret over kommunens strømkrav: – Aldri vært borti tidligere ]
Statnett: – Forstår frustrasjonen
– Hvorfor er denne grensen på 1 MW trådd i kraft?
– Statnett har reservert kapasitet til 1150 MW nytt forbruk i området nord for Ofoten, som tilsvarer en økning på 80 prosent sammenlignet med dagens forbruk. For å unngå at nettet overbelastes og kritiske feil oppstår må nettselskap som Elmea som er direkte tilknyttet transmisjonsnettet (Statnett) avklare at det er ledig kapasitet i transmisjonsnettet før de tilknytter kapasitet til kunder i eget nett, skriver Martha Hagerup Nilson, kommunikasjonssjef i Statnett, i en e-post til Dagsavisen.
– Denne praksisen gjelder på landsbasis. Som følge av nye krav fra myndighetene om anleggsbidrag for alt forbruk over 1 MW kom i 2019, måtte vi kreve informasjon om slike tilknytninger. Bakgrunnen for dette er at Statnett skal kunne undersøke om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig, om det vil kreve tiltak i transmisjonsnettet og om det i så fall vil utløse krav om anleggsbidrag.
– Hva sier dere til kritikken fra Høyning?
– Vi forstår frustrasjonen over at nettkapasitet ikke er tilgjengelig for industriutvikling. Vi har gått fra en situasjon hvor vi hadde greit med nettkapasitet stort sett over hele landet til en situasjon hvor nett har blitt et knapphetsgode.
Dette skyldes at det siden 2019 har vært et stort ønske om å få knytte seg til nettet med ny industri samtidig som samfunnet elektrifiseres, påpeker Hagerup Nilson.
– Kravet om å melde inn forbruk over 1 MW har Statnett informert om i flere år og det er det nettselskapet man søker tilknytning hos sitt ansvar å informere Statnett.
[ Strømprisen kan bestemmes av staten, mener EØS-ekspert ]
– Har god dialog med regionale nettselskaper
– Har dere dratt for hardt i håndbremsen, som Winther i Lofotkraft sier?
– Vi har god tro på at vi kan reservere nettkapasitet til mange av de kundene som venter på å få ja til å knytte seg til nettet i Lofoten, Vesterålen og Hålogaland. Vi jobber med kortsiktige og langsiktige løsninger i området. Av de kortsiktige løsningene vi jobber med så har vi god dialog med de regionale nettselskapene i området for å se om vi kan utnytte eksisterende nett bedre.
Hagerup Nilson skriver at aktørene som har fått reservert nettkapasitet må vise til modenhet og progresjon i sine prosjekter fordi nettkapasitet er ettertraktet.
– Hvis prosjektet ikke kan vise fremdrift i henhold til den framdriftsplanen de selv har satt, vil nettkapasiteten gå til noen andre. Vi har derfor en pågående prosess med å reservere nettkapasitet som ikke blir benyttet til nye kunder. De langsiktige løsningene vi jobber med, er å bygge et sterkere nett inn mot Ofoten og ut til Lofoten, Vesterålen og Hålogaland, skriver Hagerup Nilson.
[ Nordnorsk front mot Equinor-planer: – Vil mørklegge hele Troms og Finnmark ]
[ Rana-ordfører om kraftbehovet i nord: – Det er et vekstsjokk ]
