Mange drept i israelsk angrep mot skole i Gaza
Minst tolv mennesker er drept i et israelsk angrep mot en skole som huser internt fordrevne i Khan Younis sør i Gaza, ifølge det palestinske sivilforsvaret.
– Minst tolv mennesker ble drept, blant dem flere barn og kvinner, i et israelsk droneangrep mot telt med internt fordrevne i dag morges, sier det palestinske sivilforsvarets talsmann Mahmud Bassal.
Ifølge Al Jazeeras kilder ble minst 18 mennesker drept i angrepet. Minst åtte andre ble drept i andre israelske angrep i Gaza mandag morgen, melder TV-stasjonen.
Øyenvitner til angrepet forteller til BBC at to telt i skolegården ble truffet.
Flere hundre palestinere som har flyktet fra al-Amal-nabolaget sentralt i Khan Younis, har søkt tilflukt på skolen etter at den israelske hæren tirsdag slapp løpesedler og varslet nye angrep mot Gazas nest største by.
Israel gjennomførte onsdag omfattende luft- og artilleriangrep mot byen og hevder angrepene er rettet mot Hamas-soldater.
Den israelske hæren har ikke kommentert onsdagens angrep mot skolen.
Over 54.500 palestinere er drept og nærmere 125.000 er såret i israelske angrep siden oktober 2023, og flertallet av de drepte er barn og kvinner, ifølge palestinske helsemyndigheter.
Det tilsvarer i gjennomsnitt 90 drepte hver eneste dag og inkluderer ikke tusenvis av savnede som antas å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger.
Varmeste våren noensinne på Østlandet og i Agder
Vårsesongen ble ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen og var den nest varmeste siden 1901.
De to regionene Østlandet og Agder – samt ti fylker (etter gammel inndeling) satte nye varmerekorder for våren, ifølge en ny rapport fra Meteorologisk institutt.
Østlandet endte 2,6 grader over normalen, men Agder var 2,4 grader over. Begge slo sine tidligere rekorder, som ble satt i fjor.
Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.
For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen. Det gjør den til den nest varmeste som er registrert siden målingene startet i 1901.
– De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Av de ti fylkene som satte nye varmerekorder for våren, skiller Buskerud seg ut med 2,9 grader over normal. Forrige rekord var 1,8 grader over normal og ble satt i 2014.
– Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regnet på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim.
De øvrige ni fylkene er: Akershus (2,4 grader over normal), Oslo (2,3), Hedmark (2,6), Oppland (2,4), Vestfold (2,2), Aust-Agder (2,5), Vest-Agder (2,3) og Hordaland (2,3).
I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen.
(NTB)
Storbritannia får unntak fra Trumps doble stål-toll
President Donald Trump trapper opp handelskrigen med omverdenen og har doblet tollsatsene på importert stål og aluminium til hele 50 prosent.
De nye tollsatsene trådte i kraft klokka 6 onsdag morgen og øker spenningen mellom USA og sentrale handelspartnere.
Tollsatsene på stål og aluminium heves fra 25 til 50 prosent, noe som ifølge Trump vil beskytte amerikansk stål- og aluminiumproduksjon.
Stål og aluminium fra Storbritannia er unntatt og vil fortsatt ha en toll på 25 prosent, takket være en handelsavtale som nylig ble inngått, opplyser Det hvite hus.
USA var i fjor verdens største importør av stål fra EU og importerte også store mengder fra Canada, Brasil og Mexico.
At USA eksporterer mer stål til Mexico enn de importerer gjør den høye tollen helt meningsløs, sier landets økonomiminister Marcelo Ebrard.
Tyskland er en av de ti største eksportørene til USA, som er det viktigste salgsmarkedet for den europeiske stålindustrien.
– Vi må snarest mulig komme fram til en forhandlingsløsning, for tiden er nå i ferd med å renne ut, sier Tysklands økonomiminister Katherina Reiche.
Mesteparten av aluminiumen USA importerer, kommer fra Canada, De forente arabiske emirater, Kina og Sør-Korea.
Det er lite sannsynlig at amerikanske produsenter over natten vil være i stand til å dekke den hjemlige industriens etterspørsel, og høyere toll vil derfor gjøre det mer kostbart å produsere en rekke produkter i USA.
Det er fortsatt uklart hvordan EU vil reagere på det siste tiltaket, som ble annonsert av Trump i helgen.
EU-kommisjonen har «beklaget sterkt» Trumps beslutning og advart om at «det undergraver de pågående forsøkene på å komme fram til en forhandlingsløsning» med USA.
– Vi må holde hodet kaldt og alltid vise til at slike tollsatser ikke er i noens interesse, sier Frankrikes handelsminister Laurent Saint-Martin.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer skal etter planen møtes i Paris onsdag.
(NTB)
Omstridt organisasjon stanset matutdeling i Gaza
Omstridte Gaza Humanitarian Foundation (GHF) stanser inntil videre utdelingen av mat i Gaza og advarer palestinere mot å oppsøke sentrene de har opprettet.
En talsmann for Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som i samarbeid med Israel og USA har delt ut mat ved sentre som er opprettet i israelskokkuperte områder i Gaza, opplyser at deres senter i Rafah holder stengt onsdag.
Dette som følge av «oppussing, omorganisering og effektivisering», heter det.
GHF opplyser videre at driften vil bli gjenopptatt torsdag, og at de er i samtaler med den israelske hæren for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.
Den israelske hæren bekreftet stengingen og advarer palestinere mot å ferdes på veier som fører til distribusjonssentrene. Veiene «anses som kampsoner», advarer hæren.
Tirsdag ble 27 mennesker ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) drept da de forsøkte å ta seg fram til ett av sentrene utenfor Rafah sør i Gaza, og søndag skal 31 mennesker ha blitt drept samme sted.
Drapene har utløst sterk internasjonal kritikk.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kalle drap på sivile i matkø for «totalt uakseptabelt», og det samme gjør FNs generalsekretær António Guterres. Begge krever uavhengig gransking.
Israel innrømmet tirsdag at soldatene åpnet ild mot personer rundt 500 meter fra matutdelingen og begrunnet dette med at de nærmet seg på en måte «som utgjorde en trussel».
GHF, som består av en gruppe amerikanske leiesoldater, tidligere CIA-ansatte, militære og hjelpearbeidere, sier at de ikke har noe å gjøre med det som skjer utenfor senteret de driver.
– Vi kontrollerer ikke området utenfor våre distribusjonssteder og den umiddelbare omgivelsen, og vi har ingen kunnskap om den israelske hærens aktiviteter utenfor vårt perimeter, het det i en uttalelse fra organisasjonen tirsdag.
– Vi er kjent med at den israelske hæren undersøker om et antall sivile ble skadet etter å ha beveget seg utenfor den utpekte sikre korridoren og inn i en lukket militær sone, het det videre.
FN og hjelpeorganisasjoner er sterkt kritiske til GHFs matutdeling og mener den Israel-støttede operasjonen er et brudd på humanitære prinsipper.
Det samme mener GHFs tidligere leder Jake Wood. Han trakk seg kort tid før matutdelingen i Gaza startet for en drøy uke siden.
En sterkt høyreorientert evangelisk prest, amerikanske Johnny Moore, har nå overtatt som sjef for GHF.
FNs sikkerhetsråd skal onsdag stemme over et resolusjonsforslag som er fremmet av de ti valgte medlemslandene i rådet, og som krever «en øyeblikkelig, betingelsesløs og permanent våpenhvile i Gaza, som respekteres av alle parter».
Den forrige våpenhvilen, som trådte i kraft trådte i kraft 19. januar, ble brutt av Israel som gjenopptok angrepene 18. mars.
Resolusjonsutkastet krever også at Israel opphever alle restriksjoner på nødhjelpsleveranser til Gaza og lar FN og hjelpeorganisasjoner stå for utdelingen.
Dersom resolusjonen skal bli vedtatt, kreves det at minst ni av sikkerhetsrådets 15 medlemsland stemmer for og at ingen av de fem faste medlemslandene – USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike – benytter seg av vetoretten.
Det er imidlertid ventet at USA vil nedlegge veto mot resolusjonen, slik landet vanligvis gjør når det fremmes resolusjoner som er kritiske til Israels okkupasjon og krigføring.
Møtet med avstemningen ventes å finne sted klokka 22 norsk tid onsdag.
(NTB)
Storbritannia lover å levere 100.000 droner til Ukraina
Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.
Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.
Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.
Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.
Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.
– Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.
I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.
(NTB)
Beordrer navneskifte for marinefartøy oppkalt etter skeivt ikon
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.
Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.
CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.
Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».
Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.
USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.
Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.
(NTB)
Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Nyheter
– Gutta blir utkonkurrert når opptaket kun er basert på karakterer
Av totalt 443 studenter er det kun 58 menn - Anders Brøten Lillemoe en av dem - på veterinærstudiet.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Anders Brøten Lillemoe (23) er sisteårsstudent ved veterinærstudiet på NMBU, Ås. Styrkeløfteren fra Tynset kan vise til både NM-gull og verdensrekorder i tunge løft – i fremtiden er planen å ta over familiegården i Nord-Østerdalen. Anders ønsker å kombinere gårdsdrift med egen veterinærpraksis.
Dagsavisen treffer Anders rett etter at han har vært ute i praksis og vaksinert griser.
– Det gikk bra, men grisen har en tendens til å lage mye lyd når noe skal gjøres, smiler han.
Odelsgutt og veterinærstudent
Anders har fått gårdsdrifta inn med morsmelka og har alltid vært interessert i arbeidet på gården. Samtidig glad i teori. Kombinasjonen av teoretisk utdannelse og praktisk arbeid styrte Tynsetingen inn mot veterinærstudiet.
– Jeg hadde ikke lyst til å bli sittende på et kontor etter flere års studier. Veterinærstudiet var midt i blinken. Som odelsgutt skal jeg ta over hjemgården når den tid kommer, planen er å kombinere drifta med veterinærpraksis, forteller han.
– Og det lar seg gjøre?
– Ja ja, det er bare å gi gass! gliser Anders Brøten Lillemoe, og forklarer:
– Fleksibelt fjølstell med ammeku kombinert med veterinærpraksis. Telefontid fra 08:00 til 10:00 og en besøksrunde midt på dagen, det bør gå mellom fjøsstellene. Samtidig tenker jeg at inntekt fra praksisen gir muligheter for å leie inn folk på gården ved behov. Ja, jeg ser kun muligheter. Man må jo være positiv.
Vi ønsker rett og slett at veterinæryrket ikke skal bli totalt kvinnedominert i fremtiden.
Dekan Anne Storset ved Veterinærhøgskolen (NMBU)
«Mye teori og akademisk språk» – slik beskriver Anders Brøten den største overraskelsen da han begynte på veterinærstudiet.
– Jeg er oppvokst med at veterinæren kommer til fjøset, hopper ut av pickupen, tar på seg gummistøvler, gir noen medisiner, noterer og reiser videre. Men ferdig utdannet skal man også være på et nivå hvor du kan skrive en forskningsartikkel. Akademiker og praktiker i samme rolle.
– Jo, det er et «heavy» studie. Men det er lagt et løp som er fullt mulig å gjennomføre, så lenge du er motivert for oppgaven.
Jentenes tidlige yrkesvalg
Våren 2023 er det totalt 443 veterinærstudenter på Ås, 385 kvinnelige og 58 mannlige. Anders Brøten Lillemoe en av få menn. Utdannelsen bestemte han seg for det siste halvåret på videregående skole.
– Vi er ikke mange menn på studiet. Gutta blir utkonkurrert av jentene når opptaket kun er basert på karakterer. Slik skolesystemet er lagt opp, ser man jo at 80–90 prosent av jentene topper karakterstatistikken, mener Anders og legger til:
– Det er selvfølgelig gutter som søker. Men spør du en ti år gammel jente hva hun skal bli, er svaret ofte å jobbe med dyr. Utdanningsløpet er plantet, et hardtarbeidende skoleløp lagt.
Ida Beate Løken (28) fra Sunnfjord i Vestland fylke har ett år igjen av veterinærstudiet. Hun bekrefter gjerne Anders Lillemoes tanker rundt jentenes tidlige yrkesvalg. Noe også statistikk viser. Over halvparten av studentene har bestemt seg for å bli veterinær allerede på barneskolen.
– Jeg visste godt at det var veterinær jeg ville bli. Da veterinæren kom på gården opplevde jeg det nesten som «magisk». Han reddet dagen … og kua mi, «Mini». Beskjeden hjemme var klar, skal dette bli en realitet må du jobbe hardt på skolen. Det gjorde jeg.
Økt fokus på bærekraft kan være et alternativ. Unge er opptatt av hvordan verden skal reddes.
Ida Beate Løken, student Veterinærhøgskolen (NMBU)
For Ida Beate gikk veien inn til studier på veterinærhøgskolen via videregående utdanning på landbruksskole, deretter påbygg til studiekompetanse og ett år på NMBU Ås med realfagmatematikk. Hun har også vært ett år i forsvaret, som vognfører på stridsvogn. Nåløyet for å komme inn på veterinærstudiet, i tillegg til mye teori, var det som overrasket Ida Beate Løken mest.
– Fagene er store og krevende, men fullt mulig å gjennomføre. Jeg er en praktiker, så mye teori var kan hende den største overraskelsen. Jeg liker å se resultatet etter praktisk arbeid. Nå har det gått fire år og jeg kan ikke se noe fysisk – føler at jeg ikke har gjort noe, ler hun.
Medstudent Anders Brøten Lillemoe supplerer raskt:
– Du har glemt hvor blank du var når du startet på studiet.
Kjønnsbalanse og bærekraft
Begge studentene er enige om at en god kjønnsbalanse bidrar til å gjøre hverandre bedre. Samtidig frykter Anders at ytterlige karakterjag i opptaket medfører færre studenter med praktisk tilnærming – og gutter.
Ida Beate Løken tror tester på relevant kunnskap til veterinærstudiet hadde vært en løsning.
– Med min bakgrunn skulle jeg ønske det var lettere for agronomer å komme inn. Spesielt fra distriktene. Jeg ser jo også at noen faller fra studiet det første halve året – med høyt karaktersnitt søkte de på prestisjestudiet – kom inn, og fant ut at dette kan hende ikke var yrkesveien å satse på likevel.
Er du interessert i en akademisk utdannelse, men også er praktiker, er det jobb til deg i hele Norge.
Dekan Anne Storset ved Veterinærhøgskolen (NMBU)
Mannlige søkere får to ekstrapoeng når de søker utdanning innen veterinærmedisin på NMBU. Kvotering kan bli et alternativ, noe ikke Ida Beate ser på som udelt positiv.
– Det gagner absolutt alle med flere gutter i studiet, dynamikken blir mye bedre. Samtidig er jeg ikke så glad i kvotering. Det blir mer symptombehandling enn å ta problemene ved rota.
– Hva bør gjøres?
– Økt fokus på bærekraft kan være et alternativ. Jeg kan referere til min yngre bror. Unge er opptatt av hvordan verden skal reddes. Det er få yrker som lærer mer om denne problematikken enn veterinærutdanningen, svarer studenten Ida Beate Løken som minner om et utall av jobbmuligheter som veterinær:
– Mulighetene er mange, arbeidsoppgavene forskjellige. Da pandemien var på topp, og Line Vold i Folkehelseinstituttet deltok på utallige pressekonferanser, tror jeg det var få som la merke til at hennes yrkestittel var veterinær. Smitteoppfølging, farmasi, forskning og zoonoser (sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker) – alt håndteres av veterinærer. Det er et utrolig bredt fagfelt.
Ida Beate Løken og Anders Brøten Lillemoe går på det som høgskolen definerer som «gammel» studieplan. Kullet som startet i 2021 har ny plan og praksis med dyrekontakt fra første dag. Endringen underbygges av et samstemt svar fra Ida og Anders på spørsmålet om hva som burde ha vært annerledes i studieløpet:
– Mer praksis!
VETERINÆRHØGSKOLEN
Veterinærmedisinstudiet på Veterinærhøgskolen, NMBU, fører til graden cand.med.vet. med autorisasjon som veterinær.
Veterinærhøgskolen ved NMBU er landet eneste sted som utdanner veterinærer fra start til slutt. I Bodø kan man starte på en veterinærutdanning som man fullfører i Slovakia.
Veterinærhøgskolen flyttet i 2021 inn i nye lokaler på Ås og er nå samlokalisert med resten av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Opptakskrav: Generell studiekompetanse + R1/S1+S2 og kjemi 1+2
Poenggrenser opptaket 2022: Ordinærvitnemål: 64,4 og primærvitnemål: 57,7
90 studieplasser
Antall søkere april 2023 som førstevalg: 457 kvinner og 50 menn.
– Bratt læringskurve
Ida presiserer hvor stort ansvar du har som veterinær, hvor din avgjørelse kan påvirke næringsgrunnlaget for bonden.
– Mer eksternpraksis hadde vært nyttig for alle. Ikke kun på godt bemannede smådyrklinikker, men hos en veterinær som jobber alene, sier Anders, som anbefaler flere menn å søke på veterinærstudiet. Han er student på midlertidig lisens. En lisens som gjør at studenter har lov til å jobbe som veterinær, gitt at en eller flere andre veterinærer er ansvarlige for arbeidet.
– Er man litt engstelig tror jeg det er mange som får seg en overraskelse og opplever en ekstrem bratt læringskurve, mener student og østerdøling, Anders Brøten Lillemoe.
Ida Beate Løken ler:
– Jeg er overbevist om at Anders er den minst nevrotiske personen i verden.
Ønsker flere mannlige studenter
Dekan Anne Storset ved Veterinærhøgskolen (NMBU) ønsker flere mannlige studenter. Karaktersnittet for å komme inn på profesjonsutdanningen som gir autorisasjon som veterinær er høy. Andelen menn som kommer gjennom nåløyet liten.
Mannlige søkere får to ekstrapoeng når de søker utdanning innen veterinærmedisin på NMBU. En løsning Veterinærhøgskolen kan bruke så lenge andelen menn er under 20 prosent. Det regjeringsoppnevnte Opptaksutvalget som avla sin rapport sent i 2022 foreslo en alternativ løsning for å øke antallet mannlige studenter – kvotering av menn til studiet.
– Blir dette en realitet kan selvfølgelig kvinnene oppleve det som urettferdig, karaktersnittet for dem kommer til å øke, samtidig er mitt inntrykk at både studentene og Veterinærforeningen er positive til at både kvinner og menn får anledning til å utøve vårt yrke, sier dekan Anne Storset.
Storset forteller at det kreves et høyt karaktersnitt for å bli blant de 90 studentene som årlig tas opp. En betydelig overvekt er kvinner.
– Det er selvfølgelig et privilegium å ha 500 motiverte kvinnelige søkere som har prioritert veterinærstudiet på førsteplass, men det er ingen fordel å ha kun et kjønn i yrket. Hvis det ikke finnes mannlige forbilder blant veterinærene vil det bli enda vanskeligere å rekruttere gutter til studiet, mener hun.
Lederen ved Veterinærhøgskolen ser positivt på forslagene Opptaksutvalget har kommet med knyttet til alternative opptak til høyere utdanning.
– Studiet er krevende, men jeg bruker å si: «Med fem i snitt, er man flink». Det kan hende man ikke kun skal selektere ungdommene på bakgrunn av karakterer. Kanskje burde snittet ha vært litt lavere enn i dag? Kan vi bruke tester i tillegg til karakter til utvelgelse?
– Det er mye man må klare å stå i som veterinær, uavhengig av hvilken retning man velger innen faget. Man må kunne tåle konflikter, håndtere å gjøre feil, stå for faglige synspunkter og være klar til å møte sinte dyreeiere i stressede situasjoner. Det kreves en viss robusthet.
Veterinærhøgskolen ved NMBU i Ås bruker nå mannlige rollemodeller. Håpet er at flere menn skal søke studiet.
Det handler ikke om en eventuell forutinntatt holdning om at menn er tøffere enn kvinner. Vi vet at kvinner har like gode forutsetninger som menn til å kunne håndtere store dyr, presiserer dekan Anne Storset, og avslutter:
– Vi ønsker rett og slett at veterinæryrket ikke skal bli totalt kvinnedominert i fremtiden. Balanse er viktig. Mange tror nok at arbeidet som veterinær er å jobbe i en smådyrsklinikk, men retningene er mange. Hvor eksempelvis akvakultur er sterkt voksende. Er du interessert i en akademisk utdannelse, men også er praktiker, er det jobb til deg i hele Norge. Det er mangel på veterinærer i store deler av landet.
