Nyheter

Ny studie: Genfeil kobles til aggressiv brystkreft

Nå håper forskerne at studien kan bidra til bedre behandling for dem som får kreftformen. – Et spennende funn som kan testes hos norske pasienter, sier norsk kreftforsker.

Australske forskere har i en ny studie identifisert en genfeil de mener kan kobles til en aggressiv undergruppe av hormonfølsom brystkreft.
Australske forskere har i en ny studie identifisert en genfeil de mener kan kobles til en aggressiv undergruppe av hormonfølsom brystkreft. Bildet er et illustrasjonsfoto.
Publisert Sist oppdatert

Australske forskere har i en ny studie identifisert en genfeil de mener er ansvarlig for en aggressiv undergruppe av hormonfølsom brystkreft med lav overlevelsesrate, skriver Sciencealert. Funnene er publisert i det anerkjente britiske naturvitenskapelige tidsskriftet Nature.

– Forhåpentligvis vil dette dramatisk forbedre prognosen for disse pasientene, sier Pilar Blancafort ved Harry Perkins Institute of Medical Research.

Saken fortsetter under videoen

Hormonfølsom brystkreft er når svulsten «næres» spesielt av hormonene østrogen og progesteron, skriver Kreftforeningen.

– Vi har flere måter å behandle dette på, som hormonbehandling. Men en liten andel av pasientene får en veldig aggressiv krefttype som fører til at halvparten av kvinnene dør av sykdommen, sier Blancafort, gjengitt i nyhetsportalen Scimex.

Motorvei inn i cellekjernen

Hans Petter Eikesdal, professor i kreftmedisin ved Universitetet i Bergen, har lest forskningsartikkelen. Han viser til at undergruppen av hormonfølsom brystkreft det her dreier seg om kalles IntClust2.

– Det er et spennende funn. Her har man funnet at det ofte foreligger en genfeil i genet AAMDC hos disse pasientene. Dette er et gen som tidligere ikke har hatt noen kjent betydning ved kreftsykdom. Det ser ut til at genfeilen øker celledelingen i kreftcellene – de får en slags motorvei inn i cellekjernen, sier Eikesdal til Dagsavisen.

Mer målrettet behandling

Han viser til at mange pasienter med hormonfølsom brystkreft har like god effekt av å få hormonblokkerende behandling som cellegift – samtidig som det gir langt færre bivirkninger.

– Aller helst vil vi slutte å bruke cellegift og bruke mer hormonblokkerende behandling. Men så er problemet at noen av dem som har hormonfølsom brystkreft, ikke har så god effekt av hormonblokkerende behandling.

Det ser ut til at genfeilen øker celledelingen i kreftcellene – de får en slags motorvei inn i cellekjernen

Hans Petter Eikesdal, professor i kreftmedisin ved Universitetet i Bergen

Han forteller at dette funnet kan få betydning for behandlingen av pasienter med denne typen brystkreft – ved at den kan gis mer målrettet behandling enn i dag.

– I dag finnes det allerede medikamenter som kan stanse denne motorveien. For pasienter som har denne subtypen av brystkreft kan man bruke signalhemmende medisiner i tillegg for å se om man kan få en bedre effekt av den hormonblokkerende behandlingen.

Saken fortsetter under bildet

Hans Petter Eikesdal er professor i kreftmedisin ved Universitetet i Bergen.
Hans Petter Eikesdal er professor i kreftmedisin ved Universitetet i Bergen.

– Det er en mye mer målrettet terapi enn cellegift, som er litt som å skyte spurv med kanon. Ofte treffer du ikke spurven engang, men dreper i stedet en masse friske celler med cellegiften.

Norsk studie

Den norske Petramac-studien, som Eikesdal ledet, fant at pasienter med hormonfølsom brystkreft får god effekt, færre bivirkninger og trenger mindre inngripende kirurgi når de får hormonbehandling i stedet for cellegift.

– Vi brukte signalhemmende medisin sammen med hormonblokkerende medisiner, og fant at vi kan unngå å bruke cellegift hos to tredeler av pasientene, sier Eikesdal.

Kan testes hos norske pasienter

Eikesdal forteller at funnene til de australske forskerne kan kobles opp mot norske pasientgrupper.

– Når vi etter hvert får sett på genfeilene som ligger i våre egne data i Norge, kan vi se om dette også stemmer i en norsk pasientpopulasjon med brystkreft. Deretter vil vi kunne se om det igjen kan redusere behovet for å gi pasienter cellegift.

Eikesdal understreker at det er altfor tidlig å konkludere med hvor betydningsfulle de australske funnene er.

– Dessverre er det mange slike funn som senere ikke medfører terapeutiske fremskritt for pasientene. Det er ikke alle gener man lykkes å bremse med medisiner. Så det gjenstår å se – i en klinisk studie – om dette får betydning for pasientene eller ikke.

Powered by Labrador CMS