Tv

Astrid Lindgrens jul blir norsk animasjon

Da familien ville lage juleunderholdning med nasjonalskatten Astrid Lindgrens figurer, ba de norske animasjonsfilmskapere om hjelp. - Vi er ingen Kalle Anka-dödare, lover Qvisten.

Tradisjonell julestemning med snø og lys og forventning er ett av gjennomgangstemaene i Qvisten Animations «Jul med Astrid Lindgren».
Tradisjonell julestemning med snø og lys og forventning er ett av gjennomgangstemaene i Qvisten Animations «Jul med Astrid Lindgren».
Publisert Sist oppdatert

– Målet er å lage en ny juletradisjon. «Jul med Astrid Lindgren» skal vare en time, og vises på SVT julaften. På den timen møter seerne en lang rekke kjente og mindre kjente Lindgren-karakterer, som «Emil i Lønneberget», «Per Pusling» og «Kajsa Kavat», samt SVTs arkivklipp med «Pippi Langstrømpe» og «Vi på Saltkråkan», sier Ove Heiborg til Dagsavisen.

Han og Heidi Palm Sandberg er ansvarlig produsenter for produksjonen.

Produsent og eier av Qvisten Animations, Ove Heiborg.
Produsent og eier av Qvisten Animations, Ove Heiborg.

For 28 år siden var Heiberg med å etablere Qvisten Animation, som han fortsatt eier sammen med Fredrik Kiøsterud og Rasmus Sivertsen. Siden det har Qvisten stått bak en lang rekke populære animasjonsfilmer: To om Knutsen & Ludvigsen, tre fra Flåklypa, fem om Knerten, to fra Kutoppen, en med Kaptein Sabeltann og en fra Hakkebakkeskogen. Med flere. «Folk og Røvere i Kardemommeby» får etter planen premiere i romjula i år.

Reven og Nissen

Det er i det hele tatt få norske barn og voksne som aldri har sett noe Qvisten har laget – de er nemlig også produksjonsselskapet bak NRK Supers lengelevende introsnutter med Fantorangen, samt flere reklamefilmer for kjente merkevarer som Synnøve Finden, Fjordland og Nidar.

Det var imidlertid filmene basert på Kjell Aukrusts Flåklypa-figurer og Torbjørn Egners «Hakkebakkeskogen» som åpnet Astrid Lindgrens dører.

– Vi ble invitert av Astrid Lindgren-selskapet på en visitt. Astrid Lindgrens barn, barnebarn og oldebarn forvalter arven etter henne. De hadde sett og likt det vi gjorde med Egners og Aukrusts figurer, og var interesserte i hva vi kunne få til med en av Astrid Lindgrens mindre kjente historier, «Reven og Nissen», basert for tegningene til en nyutgivelse av boka, forteller Ove Heiborg.

Anerkjent pris

Det Qvisten fikk til med «Reven og Nissen», var å lage en film som i 2020 vant barnas publikumspris på verdens viktigste filmfestival for animasjonsfilm, i Annercy i Frankrike. Filmen ble vist på TV og lagt til strømming jula 2019. De tre årene etter det, har den gått sin seiersgang gjennom mange land. Også Norge.

Reven og Nissen
Reven og Nissen

– Hver jul får vi masse tilbakemeldinger fra foreldre som forteller at barna deres har sett filmen hver eneste dag hele jula, ofte flere ganger daglig, og at det er trist og leit når den fjernes fra strømmetjenestene etter jul. Sånt varmer, sier Yaprak Morali.

Verdenslitteratur

Yaprak Morali og Are Austnes var regissører på «Reven og Nissen». Like etter at den var ferdig, og Astrid Lindgrens slektninger hadde valgt Qvisten, starter regissørene arbeidet med «Jul med Astrid Lindgren».

F. v. regissørene Are Austnes og Yaprak Morali, og produsent Ove Heiborg i Qvisten Animation.
F. v. regissørene Are Austnes og Yaprak Morali, og produsent Ove Heiborg i Qvisten Animation.

– Vi sitter med en god opplevelse av at vi har tatt vare på de mulighetene vi har fått. Vi viser Lindgrens verk respekt, samtidig som vi tør å oppdatere det som trengs for å nå nye generasjoner barn, sier produsent Ove Heiborg.

Vi kunne heldigvis forsikre alle om at vi ikke har planer om å gjøre det av med Donald Duck.

Ove Heiborg, Qvisten

– For svenskene er dette ekstra viktig. Med 160 millioner solgte bøker, er Astrid Lindgren en av verdens mest leste forfattere. Samtidig har hun dette ursvenske. Hun er enormt sentral i svensk kultur. Da vi deltok på SVTs presentasjon av hva som kommer for noen uker siden, merket vi veldig godt at vi får ta del i noe helt spesielt, sier regissør Are Austnes, som også skriver manusene basert på Lindgrens tekster.

Men hva med Donald?

I Sverige er det allerede kommet reaksjoner. Da avisa Aftonbladet presenterte prosjektet, fryktet noen lesere at norske Qvisten ville ødelegge den svenske tradisjonen med at man i Sverige, akkurat som i Norge, ser Disney-tegnefilmer på julaften.

– «Kalle Anka-dödare», ble vi kalt. Men vi kunne heldigvis forsikre alle om at vi ikke har planer om å gjøre det av med Donald Duck. Jul med Astrid Lindgren kommer i tillegg til, ikke i stedet for, eksisterende tradisjoner. En time med små kortfilmer som treffer den gode tradisjonsfølelsen, sånn at folk har lyst å se den igjen, år etter år, smiler Ove Heiborg.

Jul, jul, jul

Alle kortfilmene i det timelange programmet tar for seg jula. «Historier om ensomhet og behov for kjærlighet og samhold med familie og venner», kaller Qvisten det.

En fortelling om gutten Bertil og hans tommelstore venn «Per Pusling» er en av animasjonsfilmene som er med Qvisten Animations «Jul med Astrid Lindgren».
En fortelling om gutten Bertil og hans tommelstore venn «Per Pusling» er en av animasjonsfilmene som er med Qvisten Animations «Jul med Astrid Lindgren».

– Selv når det ikke handler om jul direkte, er det masse julestemning. Julepynt og julelys og julemagi, sier regissør Yaprak Morali.

I filmen om Emil leker han snøballkrig. «Reven og Nissen» skal være med, i tillegg til arkivklipp fra «Pippi Langstrømpe» og «Vi på Saltkråkan». Det er vinter hos Per Pusling – han som er så liten som en tommelfinger, og jul hos Kajsa Kavat, som muligens er mindre kjent for norske lesere.

– Vi jobber med «Kajsa Kavat» akkurat nå. Hun er ei lita jente som blir funnet på trappa til en gammel dame, som bestemmer seg for å ta seg av henne. Kajsa kaller henne mormor. Men så faller mormor og brekker foten like før jul. Da må Kajsa jobbe hardt for å redde jula. Noe hun heldigvis klarer, forklarer regissør Are Austnes.

Gjøken forteller

Til å binde det hele sammen, har Qvisten-laget funnet en karakter fra en enda mindre kjent Lindgren-historie, som aldri før har blitt filmatisert: I fortellingen «Lystig Gjøk» er det en gjøk som underholder to barn som er hjemme fordi de er syke.

– Lystig Gjøk er allerede en historieforteller, så det passer perfekt at han binder alt sammen og introduserer filmene, en etter en, sier regissør Yaprak Morali.

– Men han er ingen snill Jiminy Cricket-, altså Timmy Gresshoppe-type. Lystig Gjøk er hakket kjipere, sier Are Austnes.

– Veldig selvhøytidelig, og derfor morsom, sier Ove Heiborg.

Ulike uttrykk

De ulike filmene som til sammen utgjør en times program, er laget i ulike animasjonsteknikker, med ulikt uttrykk. Til «Reven og Nissen» bygget Qvisten-animatørene miniatyrsett, som de så plasserte digitale figurer inni. Det beste fra to verdener, forklarer filmskaperne.

– Filmene har også balanse mellom karakterenes kjønn, og ulik rytme, tempo og sjanger, sier Yaprak Morali.

Hun har tyrkiske foreldre, og vokste opp i Italia, men kjente også godt til Pippi og Emil som barn.

– Astrid Lindgrens forfatterskap er så mangfoldig. «Per Pusling» representerer fantasifortellingene. «Kajsa Kavat» er eksempel på Lindgrens sosiale engasjement, i en historie om fattigdom. «Emil i Lønneberget» er morsom, samtidig som Lindgren er opptatt av historieformidling – av å skildre livet i Sverige i gamle dager. I tillegg til å være en verdensberømt forfatter, var hun også en stor filmskaper. Hun skrev manus til filmer som «Ronja Røverdatter»,«Brødrene Løvehjerte» og «Pippi Langstrømpe» selv, og var alltid med på settet, sier Austnes.

Ekte følelser

– Lindgrens historier er allerede filmatiske, med veldig sterke karakterer og evner alle kan kjenne seg igjen i. Det kan være en av mange grunner til at de treffer så godt i generasjon etter generasjon, sier Morali.

– Det er fortellinger med dybde, også for voksne. De tar opp ekte problemer, ekte følelser, sier Are Austnes.

– Det har vært en fantastisk reise å få dykke dypt ned i disse historiene, og å bli kjent med Astrid Lindgrens familie, inkludert datteren Karin på 88 år. Jeg føler at min egen horisont har utvidet seg, sier Heiborg.

«Jul med Astrid Lindgren» skal ha premiere julaften 2023. I første omgang på svenske SVT, men Qvisten håper at også NRK vil kjenne sin besøkelsestid.

– Vi håper og tror at «Jul med Astrid Lindgren» kan bli en tradisjon også i Norge, sier produsent Ove Heiborg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS