Karianne må fullføre den siste filmen

– Petter er så veldig til stede. Jeg sitter her og ser på ham hver dag, sier Karianne Vennerød (65) med et forsiktig smil. For snart ett år siden, 19. september i fjor, døde hennes livspartner gjennom 30 år, filmskaper Petter Vennerød (72). Tre år tidligere ble han diagnostisert med en sjelden form for atypisk parkinson. Da bestemte han seg for å lage en siste film.

«Jeg liker ikke å gi meg. Jeg har fortsatt noe å si, og jeg skal si det nå: Om Parkinsons sykdom!», sier Petter Vennerød på filmopptaket som enken Karianne nå viser fram på skjermen foran oss. Der sitter Petter i lydstudio og leser opp kommentarstemmen han selv skrev, til dokumentarfilmen om slutten på hans liv.

– Petter var filmmann helt til det siste. Film var hans språk. Det var han som ville lage «Den siste filmen», forteller Karianne Vennerød.

– Vi startet på dette filmprosjektet sammen. Jeg hadde håpet at han skulle få se sluttresultatet. Men det gikk så fort de siste par årene. Vi trodde begge at vi hadde mange år igjen.

Sammen med medregissør Olaug Spissøy Kyvik sitter Karianne Vennerød nå og klipper «Den siste filmen», som skal få kinopremiere tidlig i 2023. Filmen tar for seg både Petter Vennerøds virke som filmskaper, og hans liv de siste årene med alvorlig parkinsonisme.

De ble et begrep

Duoen Svend Wam og Petter Vennerød var Norges mest omstridte og omtalte filmskapere på 1970- og 80-tallet. Wam & Vennerød ble et begrep i norsk filmhistorie og norsk samfunnsdebatt. Filmer som «Adjø, solidaritet» og «Drømmeslottet» solgte flere hundre tusen kinobilletter, samtidig som de ble slaktet av kritikerne. Nå blir Wam & Vennerød-filmene restaurert og skal igjen gjøres tilgjengelig digitalt (se egen sak).

Jeg fikk følge Petter hele veien

—  Karianne Vennerød

Det siste tiåret hadde Petter Vennerød produsert og regissert dokumentarer. Og da han foreslo å lage dokumentarfilm om sin egen sykdom, skjønte Karianne at hun også måtte være med foran kamera. «Den siste filmen» inneholder både Karianne Vennerøds egne privatopptak, og sekvenser utenfor hjemmet gjort med filmteam.

– Hjemme sammen med Petter filmet jeg med mobilen. Nettopp for å fange de øyeblikkene der vi snakket om sykdommen. Da tok jeg gjerne mobilen opp av lomma og begynte å filme.

– Kjemien mellom Karianne og Petter er en styrke ved filmen. Det gir mye som du ikke kunne fått på noen annen måte, sier medregissør Olaug Spissøy Kyvik.

– Jeg hater å være på film selv. Men jeg skjønte at det var helt nødvendig at jeg var med i denne filmen. Det ville vært rart om jeg bare skulle vært en stemme i bakgrunnen på kjøkkenet. Men jeg tror ikke du får se meg i flere filmer, sier Karianne Vennerød.

Sto støtt – lenge

Blant opptakene i «Den siste filmen» ser vi Petter Vennerød ringe rundt for å sikre seg at Wam & Vennerød-filmene blir hentet fram fra arkivene igjen.

– Petter var stolt av filmene, men han var ikke så interessert i å snakke om dem – «er det noe å mase med nå? Filmene fins jo», pleide han si, forteller Karianne Vennerød.

– Som filmskapere var Wam & Vennerød mestre i å promotere, men de var aldri interessert i oppmerksomhet om sine personer. Alt handlet om filmene, kommenterer Olaug Spissøy Kyvik.

– Folk fikk mene hva de ville om filmene, Petter var klar på det. Men han reagerte når kritikken gikk på Svend og ham personlig. Det syntes han var leit. Han følte at de ble trakassert av kritikerne, forteller Karianne Vennerød.

– Jeg syntes også han ble urettferdig behandlet. Det var trist å se hvordan han ble angrepet i mediene. Men han sto støtt. Ingen jeg kjenner sto så støtt som Petter.

Men så, for et par år siden, begynte han å snuble.

– Jeg hadde merket at Petter var i endring. Men jeg tenkte OK, han er snart 70 år, sånn blir han når han blir gammel. Han glemmer litt og tuster litt. Så begynte han å få umotiverte fall. Han ramlet, rett og slett, forteller Karianne Vennerød.

Vinteren 2018 fikk Petter Vennerød diagnosen PSP, progressiv supranukleær parese: En sjelden hjernesykdom som gir parkinsonisme, og ofte arter seg som vanlig Parkinsons.

Mange lever i flere tiår med Parkinsons sykdom, Vennerøds diagnose ga et raskere og hardere forløp, uten at dette nødvendigvis var lett å forutsi. I filmen ser vi at nevrologen som gir Petter Vennerød diagnosen, ikke vil gi noen prognose, og understreker at forløpet er individuelt.

– Det var vondt å få diagnosen svart på hvitt. Livet vårt ble helt annerledes enn vi hadde trodd. Men vi hadde et fint liv sammen også etter diagnosen. Han bodde hjemme helt til det siste halvåret, forteller Karianne Vennerød.

Petter Vennerøds parkinsonisme innebar blant annet at han fikk balanseproblemer tidlig i sykdomsforløpet.

«Jeg glemmer, faller og jeg skammer meg», sier Petter Vennerød, i en tidlig scene på arbeidsversjonen av «Den siste filmen». Han snakker klart og tydelig, men møysommelig og stivt, han er lett gjenkjennelig som seg selv, samtidig er det akkurat som om noe mangler.

Store Norske Leksikon beskriver ett av symptomene på Parkinsons slik: «Ansiktsmimikken kan bli redusert, ofte omtalt som et maskeansikt». Petter Vennerød hadde selv vært skuespiller i flere av Wam & Vennerød-filmene. Nå hadde sykdommen gitt ham en maske.

Jeg glemmer, faller og jeg skammer meg

—  Petter Vennerød i «Den siste filmen»

– Han sa mange ganger at han skammet seg. En voksen mann som ikke kunne ta vare på seg selv lenger, liksom. Folk rundt ham merket at han gikk rart og snakket rart. «Jeg høres ut som jeg er full» sa han. Men hadde en sykdom, det er ikke noe å skamme seg over. Ved å vise fram sykdommen på film, håpet han å kunne fjerne noe av skamfølelsen, forteller Karianne Vennerød.

Når Petter Vennerød i filmen prøver å forklare tilstanden sin, sier han blant annet: «Hjernen min er slettet. Dette er det verste som kunne skjedd meg».

– Tankene hans var der, men han fikk dem ikke ut. Han følte det som at hodet var tomt. Og så begynte han å glemme mer og mer. Men det verste for Petter var at han ikke lenger fikk uttrykt det han ville. Det stoppet på vei fra hjernen til munnen.

– En tøff diagnose

– Sykdommen parkinsonisme gjør at man blir gradvis dårligere, og det finnes i dag ingen kur, så det er ingen tvil om at det er en tøff diagnose å få, sier Britt Inger Skaanes, generalsekretær i Norges Parkinsonforbund. I Norge er det over 10.000 som har parkinsonisme, og Skaanes setter pris på at Karianne og Petter Vennerød nå forteller sin historie på film.

– At folk står fram og forteller om livet med parkinson er svært velkomment, og har stor betydning for andre i samme situasjon.

– Vi opplever at mange snakker om skam og tabu forbundet med parkinson. Nylig ble det kjent at filmskaperen Lars von Trier har fått parkinson-diagnosen, og at han har isolert seg stadig mer etter at han fikk sykdommen. Det synes jeg er trist. Åpenhet er en nøkkel til å få et bedre liv med parkinson. Man kan finne møteplasser og delta i et fellesskap med andre i samme situasjon. Det er en sykdom som kan ramme alle. Det er ingenting å skamme seg over, sier Skaanes.

Samarbeidet om filmen

Karianne og Petter Vennerød møtte hverandre på settet til Wam & Vennerød-filmen «Hotel St. Pauli» i 1986, da hun var produksjonsassistent. Siden holdt de sammen, og giftet seg i 1999. De har ingen barn sammen, «Petter pleide si at filmene er mine barn», forteller Karianne Vennerød. Mens Petter Vennerød lagde fiksjonsfilmer sammen med Svend Wam, jobbet Karianne med dokumentarfilmer. De senere årene gjennom det tradisjonsrike produksjonsselskapet Merkur, som ble startet av Petter Vennerøds far Øyvind Vennerød, en av 1960-tallets mest suksessrike filmregissører i Norge.

Karianne Vennerød har drevet familiefirmaet Merkur videre, og lagd flere dokumentarfilmer med Olaug Spissøy Kyvik som fotograf. Dermed falt seg naturlig at Karianne Vennerød inviterte henne til å samarbeide om «Den siste filmen».

– Med Olaug visste jeg at jeg ville få kvalitet i foto og regi, og at vi jobbet godt sammen. Vi er et bra team. For meg er det en trygghet i at hun ville være med på «Den siste filmen». Fordi jeg vet at hun har respekt for Petter, og ville behandle dette materialet med kjærlighet. Jeg kunne ikke gjort det alene. Jeg har ikke troen på å gjøre allting selv. Det var noe Petter og jeg hadde til felles, forteller Karianne Vennerød.

– Jeg var med Karianne på utallige opptak, og det er ute på opptakstur man virkelig blir venner. Jeg ble også godt kjent med Petter. Han var en fantastisk person, sier Olaug Kyvik.

Skildret skeive

Det profesjonelle samarbeidet mellom Wam & Vennerød ebbet ut etter filmen «Sebastian» (1995), men de beholdt vennskapet og kontakten. Petter Vennerød jobbet bak lerretet som produsent, og ved starten av 2000-tallet drev han også kino i Asker. På midten av 2000-tallet ble Svend Wam syk og trakk seg tilbake fra offentligheten. Han døde i 2017.

– Da Svend ble syk, gikk Petter over til å lage dokumentarer. Det ble en naturlig overgang til en ny epoke. Men han tok det tungt da Svend døde. Han holdt en veldig fin tale i Svends begravelse: «Det var oss to mot verden» sa han, forteller Karianne Vennerød.

[ ANMELDELSE: «Syk pike» - et friskt opprør mot den trygge traurigheten (+) ]

Det nest siste dokumentarprosjektet til Petter Vennerød – før «Den siste filmen» – var en dokumentarserie om kjønnsidentitet, «Født i feil kropp», med bl.a. den nå internasjonalt kjente influenseren Emma Ellingsen. Serien gikk i to sesonger på TV2, 2014 og 2017, og tildelt Gullruten for beste dokumentar.

– Det skeive er en viktig del av Wam og Vennerøds filmhistorie. De hadde skeive karakterer i filmene sine så tidlig som i 1978. Da var det bare seks år siden homofili var blitt avkriminalisert i Norge. Der var Petter en pioner i norsk film. De gjorde det ikke for å provosere. De ville vise virkeligheten slik den var, med skeive mennesker og andre som ikke levde streite A4-liv. Det syntes folk var veldig provoserende, forteller Olaug Spissøy Kyvik.

– Petter ville av vi skulle se mennesker som var annerledes, de som sto utenfor. Han ville oppdra oss, sier Karianne Vennerød.

Terrorangrepet mot utesteder i Oslo under Pride-måneden ville opprørt Petter Vennerød, mener hun:

– Tenk å måtte begynne dagen med å sjekke om vennene dine er i live? Det er så grusomt! Det er vanskelig å finne ord. Men jeg la ned blomster utenfor London Pub tidlig om morgenen etter skytingen. At mennesker i 2022 kan bli drept for å være homofile! Jeg kan ikke snakke for Petter. Men jeg vet at han hadde blitt rasende! Jeg ble rasende selv, sier Karianne Vennerød.

Siste gang i rampelyset

I 2019 ble Petter Vennerød tildelt norsk films høyeste utmerkelse, Amandas ærespris, under filmfestivalen i Haugesund. Det ble hans siste opptreden i norsk offentlighet. Prisen ble overrakt av daværende kulturminister Trine Skei Grande (V). På dette tidspunktet var Petter Vennerød preget av parkinsonismen, og hans nærmeste fulgte derfor den direktesendte utdelingen i spenning.

– Han sto der og løftet Amandastatuetten opp i været, den er ganske stor og tung, og jeg tenkte bare «oh my god, nå glipper han den og får den i hodet», forteller Karianne.

– Da var han allerede ganske syk. Petter og jeg snakket mye på forhånd om hva han skulle si når han gikk opp for å motta prisen. Det var veldig viktig for ham å takke Svend. Men når han sto der, husket han ikke hva han skulle si om Svend. Så det ble veldig rart.

– Men det var en positiv opplevelse for Petter. Han ble selvfølgelig veldig glad for Amandaprisen. Men han hadde kunnet glede seg på en helt annen måte om prisen hadde kommet noen år før, mens han var frisk. Og han var lei seg for at ikke Svend fikk oppleve denne anerkjennelsen.

Petter Vennerød bodde hjemme sammen med Karianne helt fram til vinteren 2021, mens han ble gradvis svekket av sykdommen. I mars 2021 ble han ble overført til St. Hanshaugen omsorgssenter.

– Da han var kommet på sykehjem, besøkte jeg ham hver dag. Det var bare to minutter hjemmefra. Når jeg fortalte hvor langt vi var kommet med filmen, kunne han si: «Du kan ikke sitte her. Gå hjem og jobb!». For Petter var filmen viktigere enn at han skulle få besøk av meg.

– Men ikke et minutt var han deprimert. Han holdt humøret oppe helt til det siste. Selv når han havnet i rullestol, beholdt han livsgleden. Han hadde ingen depresjon i seg, sier Karianne.

– På tross av omstendighetene er det mye humor i filmen. Og humoren kommer fra Petter, først og fremst. Han hadde enormt pågangsmot, sier Olaug Kyvik.

Klemte hånden hennes

Gjennom våren og sommeren 2021 rammet sykdommen stadig flere vitale funksjoner, og i september 2021 ble Petter Vennerød overført til Lovisenberg sykehus. Da var det ikke lenger noe legene kunne gjøre. Han tok ikke lenger til seg næring, men var ved bevissthet.

– Vi sluttet å filme da han kom på sykehuset. Da var det heller ikke så mye han kunne uttrykke. Legene anslo at han hadde tre dager igjen, men han levde i 14 dager til. Han lå der bare, ofte med et smil rundt munnen, og klemte med hånden sin rundt min, forteller Karianne Vennerød.

[ MINNEORD: Petter Vennerød er død: Han satte norsk film på hodet (+) ]

– Jeg fikk sitte hos ham helt til han sovnet inn. Jeg holdt hånden på brystet hans, så kom det et pust inn, og et pust ut, og så kom det ikke mer. Da var det over. Det var selvfølgelig forferdelig trist. Men jeg er glad jeg fikk oppleve det. Jeg fikk følge ham hele veien, sier Karianne Vennerød.

Petter Vennerød ble bisatt fra Frogner kirke, 17. oktober i fjor, med en rekke kjente filmfolk og skuespillere til stede. Kisten ble båret ut av kirken til tonene av «Har en drøm», sangen som ble lagd til Wam & Vennerøds «Drømmeslottet» (1986), og som nå er folkeeie. Begravelsen ble filmet og er med i «Den siste filmen». Nå jobber Vennerød med å få filmen ferdig i løpet av høsten, med planlagt premiere vinteren 2023.

– «Den siste filmen» er et fantastisk prosjekt å jobbe med. Jeg sitter og griner og ler og sørger og savner. Sorg og glede går hånd i hånd. Så dette er blitt min sorgprosess, sier Karianne Vennerød.

– Gjennom hele livet var Petter opptatt av å bryte tabuer. Han ville ha åpenhet også rundt sykdommen sin. Han ville vise fram det som skjedde med ham, uten å skjønnmale. Og han ville si noe om hvordan man møter livets slutt. Vi skal alle dit. Og vi må kunne snakke om det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!

---

Fakta om parkinsonisme

• Parkinsonisme er et bevegelsessyndrom som betegnes av tre kardinalsymptomer; skjelvinger, langsomme bevegelser og en spesiell form for muskelstivhet.
• 80 % av alle med parkinsonisme har Parkinsons sykdom, og det er rundt 10.000 rammede i Norge.
• Risikoen for å få parkinson øker med høy alder. Med den ventende aldersbølgen vil antallet med sykdommen kunne dobles i løpet av de neste 20 årene.
• Parkinsons sykdom rammer mellom 100 og 150 personer per 100.000 innbyggere.
• Parkinsonisme kan også opptre ved andre diagnoser som blant annet Alzheimer og Progressiv suprenuklær parese (PSP).

Kilde: Norges Parkinsonforbund

---

---

Petter Vennerød

• 1948–2021
• Filmregissør, produsent, manusforfatter og skuespiller.
• Særlig kjent for spillefilmene han lagde sammen med Svend Wam (1946–2017)
• I 1985 fikk Svend Wam og Petter Vennerød Aamot-statuetten for fremragende innsats for norsk film
• I 2019 fikk Petter Vennerød Amandas ærespris

Wam & Vennerød-filmene:

• «Lasse og Geir» (1976, regi: Svend Wam regiassistent: Petter Vennerød)
• «Det tause flertall» (1977, regi: Svend Wam manus: Petter Vennerød)

Fra 1978 til 1989 delte de regi på:

• «Hvem har bestemt» (1978)
• «Svartere enn natten» (1979)
• «Liv & Død» (1980)
• «Julia, Julia» (1981)
• «Leve sitt liv» (1982)
• «Åpen Framtid» (1983)
• «Adjø Solidaritet» (1985)
• «Drømmeslottet» (1986)
• «Hotel St. Pauli» (1988) (regi: Svend Wam manus: Petter Vennerød)
• «Bryllupsfesten» (1989) (regi: Svend Wam & Petter Vennerød)
• «Lakki – Gutten som kunne fly» (1992) (regi: Svend Wam produsent: Petter Vennerød)
• «Sebastian» (1995) (regi: Svend Wam produsent: Petter Vennerød)

---

Fra filmruller til strømmetjenester: Restaurerer gamle spillefilmer

Wam & Vennerød-filmene er blant de 300 norske spillefilmene som nå skal reddes ut fra arkivskapene, i et storslått restaureringsprosjekt.

Nasjonalbiblioteket og Filmparken på Jar, i samarbeid med Norsk Filmdistribusjon, annonserte tidligere i år et gjenutgivelsesprogram for å gjøre norsk filmarv tilgjengelig på nye formater.

Wam & Vennerøds publikumssuksess «Bryllupsfesten» (1989) relanseres i oktober, i november følger debutfilmen «Lasse og Geir» (1976).

– I samarbeid med Nasjonalbiblioteket har vi kartlagt tilstanden på de bevarte kopiene av Wam & Vennerød-filmene, og starter nå arbeidet med å gjøre dem klare for relansering. Målet er at alle Wam & Vennerøds filmer skal gjøres tilgjengelig på strømmeplattformer. Et utvalg av Wam & Vennerød-filmene vil også komme på Blu-ray og DVD, forteller Svanhild Sørensen i Norsk Filmdistribusjon. De jobber nå med å gjøre klar ytterligere fem Wam & Vennerød-filmer for relansering samtidig med «Den siste filmen».

I 2007 kom det en DVD-boks med Wam & Vennerød-filmene, men i dag er filmene ikke lenger tilgjengelig i handelen, og dvd-er av Wam & Vennerød-filmene selges nå for mange hundre kroner på nettet.

Sørensen mener Wam & Vennerød-filmene vil tjene på å ses med friske øyne av dagens publikum:

– Wam & Vennerød var modige filmskapere. Det anarkistiske, opprørske blikket deres fascinerte mange, og hadde stor påvirkningskraft. Og filmene deres var svært populære. De ble sett av mange hundre tusen på kino, så Wam & Vennerød var slett ikke noe undergrunnsfenomen.

– Samtidig var de svært omdiskuterte, og i ettertid er det tydelig å se at behandlingen de fikk i media var drøy. Wam & Vennerød var fritt vilt, det var lov å latterliggjøre og hetse dem og filmene deres. Men de tok igjen. Det er også fascinerende.

– Det er på tide at vi får et gjensyn med disse filmene. Jeg tror samtiden vil se filmenes kvaliteter tydeligere, frigjort fra datidens mediedebatt. Wam & Vennerød er blitt misforstått. Jeg tror publikum vil se filmene med et annet blikk i dag, sier Svanhild Sørensen.

[ Kristoffer Joner spiller«Krigsseileren»: - Jeg vil ikke si at han er en helt (+) ]