Film

Kristoffer Joner om krigsseileren i storfilmen: – Han er ingen helt

Ingen hadde fortalt unge Kristoffer Joner om hva krigsseilerne hadde vært gjennom: – Vi ropte «alkis» til dem. Det er jeg ikke stolt av i dag, sier skuespilleren.

– Det er rart at det har vært så stille rundt krigsseilerne. Jeg var 48 år før jeg begynte å forstå hva krigsseilerne hadde vært med på. Jeg har lært alt jeg kan om krigsseilerne gjennom denne filmen, sier Kristoffer Joner, snart 50, til Dagsavisen/Rogalands Avis.

Den kjente skuespilleren gjør en av sitt livs store roller i «Krigsseileren», som nå har norsk kinopremiere.

«Mesterlig»

Filmen ble tatt ut til den internasjonale filmfestivalen i Toronto i september, og hadde Norgespremiere under filmfestivalen i Haugesund 22. august. Der kalte anmelderne filmen for mesterlig og Joner for strålende. «Krigsseileren» er tidenes dyreste norske film, med et budsjett på over 100 millioner kroner, og det er første gangen historien om de norske krigsseilerne fortelles på film. Manus og regi er ved Gunnar Vikene, mangeårig venn av Kristoffer Joner.

Brigader Arne Opperud, statsminister Jonas Gahr Støre og sønnen Vetle Slagsvold Støre i striregnet under førpremieren på den norske storfilmen «Krigsseileren» på Karpedammen Scene på Akershus festning fredag kveld. Foto: Heiko Junge / NTB

– Det er ikke ofte man får et så bra sånne manus som Gunnar kom med her. Det var en pageturner. Jeg sa fort ja til rollen. Det er et stort ansvar å forvalte historien om krigsseilerne på film. Men dette manuset behandler historien deres med respekt, synes Joner.

Filmen følger hovedpersonen Alfred fra han mønstrer på som skipskokk like før andre verdenskrigs utbrudd. Hjemme venter kona Cecilia (Ine Marie Wilmann) og tre barn, mens Aksel er i farefull krigsseilas, sammen med kameraten Kvalen (spilt av Pål Sverre Hagen).

– Er Alfred en helt?

– Når skal vi kalle folk helter? Folk gjør det de må. Jeg vil ikke si at Alfred en helt. Han er et menneske som prøver å overleve, og han blir tvunget til å ta noen vanskelige valg. En helt, er det en som ofrer seg? Krigsseilerne ofret mye. De ofret liv, hjem, kameratskap, alt. Og de var ikke soldater. De var vanlige arbeidere.

– Alfred er en kokk, som må laste bensin og ammunisjon, for å gå i livsfarlig fart mellom USA og Storbritannia. Krigsseilerne var de som gjorde den store forskjellen. De reddet Storbritannia og de allierte under andre verdenskrig. Men på skolen var det bare Max Manus vi lærte om. Krigsseilerne passet ikke inn i glansbildet av hva en helt er i Norge.

– Alt jeg husker fra oppveksten om krigsseilerne er de gamle mennene som satt på en benk og drakk rødsprit. Vi ropte «alkis» til dem. Noe jeg ikke er stolt av i dag. Men vi var barn. Og da var det ingen snakket om krigsseilerne. Det var helt stille om dem. Det er skammen Norge bærer på i dag, synes Kristoffer Joner.

Fikk heteslag

Store deler av filminnspillingen foregikk våren og sommeren 2021 på Malta, blant annet med scener der Alfred og flere av skipskameratene ligger på en flåte, drivende på havet, i håp om å bli reddet. Innspillingen på Malta var «noe av det mest krevende jeg har gjort», fortalte Joner til Bergens Tidende i fjor.

– Mest av alt var det lengden på prosjektet som var krevende. Alle de timene vi jobbet. Innspillingen skjedde midt under koronapandemien, det skapte en del utfordringer. Og så var det varmen som var slitsom: Jeg fikk heteslag, det var en interessant opplevelse. Jeg sov i 15 timer etter det. Å ta en Stavangergutt og sette midt i sola på den måten … Ellers syns jeg alt med vann er gøy. Jeg elsker jo jobben min. Jo større utfordringer, jo større kick er det, sier Kristoffer Joner.

Tidligere i høst var Joner med under en visning i Laksevåg i Bergen, der sentrale scener i filmen foregår.

– Visningen i Bergen var en sterk opplevelse. Det var mange til stede som hadde sett og opplevd mye. Vi møtte flere barn av krigsseilere. Det krigsseilerne var med på, satte spor gjennom generasjonene. Noen klarte seg bra, noen var helt ødelagt, og det gikk ut over barn og familie. Det har preget dem hele livet, forteller Joner.

– De reaksjonene jeg fanget opp, er at de syntes vi hadde tatt ting på kornet. Vi har ikke gjort disse menneskene til helter. De var arbeidsfolk, ikke soldater. De kom hjem skadet av krigen, og ble glemt. Dette er en flekk på flagget vårt, synes Kristoffer Joner.

Støre holdt tale

Over 30.000 norske sjømenn seilte i alliert krigsfart for det statlige rederiet Nortraship, som tok kommandoen over den norske handelsflåten etter at tyskerne okkuperte Norge 9. april 1940. Over 3.700 norske sjømenn mistet livet under andre verdenskrig. Over 470 norske skip ble senket. Det tok lang tid før krigsseilerne fikk allmenn anerkjennelse for sin krigsinnsats.

Først i 2013 fikk de norske krigsseilerne en offisiell beklagelse fra den norske stat for behandlingen de ble utsatt etter andre verdenskrig.

Mellom 2012 og 2018 utga forfatter Jon Michelet sin store romanserie om krigsseilerne, «En sjøens helt», i seks bind. Bøkene solgte i nærmere en million eksemplarer, og ga krigsseilerne ny anerkjennelse.

I slutten av august deltok statsminister Jonas Gahr Støre på en stor utendørsvisning av «Krigsseileren» ved Akershus festning. Kristoffer Joner skryter av talen til Støre, som blant annet sa: «Krigsseilerne fikk ingen takk, de fikk ingen forståelse (...) Mottakelsen krigsseilerne fikk da de vendte hjem, var uverdig».

– Det var fint, det Jonas Gahr Støre sa i talen sin under visningen på Akershus. Det var tøft av Støre å si, synes Joner.

«Krigsseileren», regi: Gunnar Vikene

«Krigsseileren» skildrer også den britiske bombingen av Bergen oktober 1944, der over 230 ble drept, da britiske bombefly prøvde å ramme ubåtbunkeren i Bergen havn. 61 skolebarn ble drept da bombene traff Holen skole. I filmen ser vi mødre gå gjennom utbombede ruiner av skoler og bygårder på leting etter sine barn.

I talen ved visningen av «Krigsseilerne» trakk Støre linjene til krigen i Ukraina. Det samme gjør Kristoffer Joner. Nyhetsbildene fra Ukraina viser byer ødelagt av russiske bomber, mens mediene rapporterer om nervøse sjøfolk på ukrainske lasteskip som må passere russiske krigsskip og minelagte farvann i korntransport.

– Det er ikke til å unngå at jeg tenker på Ukraina. Skoler blir bombet, det er meningsløst og vondt. Krig er et helvete. Så er det alltid en Alfred der ute som prøver å gjøre sitt beste, mens kone og barn venter på ham hjemme. Vi får håpe han kommer hjem i god behold, sier Kristoffer Joner.


Ærlig foran kamera

Kristoffer Joner er blant Norges mest anerkjente skuespillere. Han har gjort en rekke store roller for film og TV, fått Amanda for beste mannlige hovedrolle tre ganger, og blitt nominert for ytterligere sju filmer. I år har han spilt hovedrollen i andre sesong av thrillerserien «Maskineriet» for Viaplay.

Foto: Jan Kåre Ness / NTB

Filmskaper Gunnar Vikene regisserte Kristoffer Joner første gang i 2002 med spillefilmen «Snøfall», og Joner forteller om utstrakt tillit mellom de to:

– Jeg har kjent Gunnar i 20 år. Han har sin måte å jobbe på, jeg har min. Og jeg må gjøre det på min måte, ellers føler jeg meg fanget. Jeg er ikke sånn som gjør research med å lese alle mulige bøker. Min jobb er å være så ærlig jeg kan foran kamera. Alle lyver vi hver dag, for å beskytte oss selv. Når kamera går, må jeg være så mye Kristoffer som jeg tør.

– Hva fant du av deg selv i Alfred, eller omvendt?

– Vi mennesker er såpass like. Om jeg hadde vært ute på den flåten midt på havet, hadde jeg vel gjort litt av det samme: Beskytte kameraten din, prøve å overleve – det er veldig menneskelige ting.

– Det vanskelige er å omstille meg når jeg kommer hjem. I flere dager etter at innspillingen var over og avslutningsfesten slutt, var jeg overbevist om at det var et kamera rundt meg i leiligheten. Når jeg pusset tennene, tenkte jeg på om jeg hadde gjort et bra take, liksom.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen