Vi har ikke snudd ryggen til flyktningene

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etter at krigen i Ukraina brøt ut i februar 2022, var støtten til å ta imot flyktninger rekordhøy; nesten to av tre i befolkningen mente vi burde ta imot flere. Siden den gang har Norge tatt imot rundt 100.000 flyktninger – de aller fleste fra Ukraina.

I dag, tre år senere, er det litt over en av fire i befolkningen – 27 prosent – som mener Norge bør ta imot flere flyktninger enn vi gjør i dag. 

Det er en klar nedgang fra 2022, og også det laveste tallet siden spørsmålet første gang ble stilt i 2019. Samtidig er bildet mer nyansert.

Det viser en befolkningsundersøkelse som Institutt for samfunnsforskning nylig har gjennomført på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Tidligere erfaringer viser at støtten til innvandring og flyktninger varierer med verdensbildet. Når hverdagen melder seg, og krisen ikke lenger preger hver nyhetssending, har holdninger en tendens til å gå tilbake til omtrent slik det var før. 

Det bekrefter også den nye undersøkelsen. 

Den finner at det er en økning i andelen som mener vi skal ta imot færre flyktninger: En økning fra 14 prosent i 2022 (rett etter krigsutbruddet) til 30 prosent i 2025. Men det er ikke en større andel som mener vi skal ta imot færre nå i 2025 (30 prosent) enn det var i 2019 (35 prosent). 

En lavere andel som mener Norge bør ta imot flere flyktninger, betyr derfor ikke at flere enn tidligere mener vi skal ta imot færre flyktninger. Det flere i befolkningen nå mener, er at «Norge verken bør ta imot flere eller færre». Andelen som mener dette, har økt fra 19 prosent i mars 2022 til 37 prosent i mars 2025.

Allerede noen måneder etter krigsutbruddet, begynte kommuner å melde tilbake om at kapasiteten snart var sprengt. Ifølge undersøkelser IMDi gjennomførte blant alle landets kommuner, handlet det for de fleste ikke om viljen til å ta imot flere, men om kapasiteten. 

Et av Ukrainas viktigste valg i krigstid

Samtidig fortsatte flyktningene å komme. Lokalbefolkningen fortsatte å åpne dørene til sine hjem, frivillige stilte opp, og igjen sa kommuner: «vi kan ta imot noen til».

Når vi nå spør befolkningen om de mener Norge har tatt imot for mange flyktninger fra Ukraina, avfeier sju av ti denne påstanden. Omtrent halvparten av de spurte mener også at kommunen de bor i bør bosette flere flyktninger.

Tallene i undersøkelsen gir riktignok uttrykk for folks meninger, ikke faktiske vurderinger av kapasitet. Det vi likevel kan lese ut av dette er at støtten til mennesker på flukt fortsatt står sterkt i befolkningen. 

Norske kommuner og innbyggere har ikke snudd ryggen til mennesker på flukt. Men etter perioder med store ankomsttall er det forventet at vi går tilbake til «normalen», som tallet 27 prosent kan tyde på.

«Vi trenger ikke mer», pleier mamma å si