Mann med øks pågrepet i Lørenskog
Politiet fikk onsdag kveld kontroll på en mann i Lørenskog som hadde opptrådt aggressivt og truende med øks på en bensinstasjon.
Politiet fikk melding om mannens truende atferd på en bensinstasjon på Skårer og rykket ut.
Hendelsen skal ha funnet sted inne i en bil på Esso Skårer og ble fanget opp på en livestream, skriver operasjonsleder Melissa Krag i Øst politidistrikt i politiloggen.
Politipatruljen som kom til stedet fant en øks i bilen etter at de hadde fått kontroll på mannen.
(NTB)
XXL-sjefen går på dagen
Freddy Sobin er ferdig som sjef i XXL med umiddelbar virkning, opplyser selskapet. Sportsutstyrskjeden har over flere år slitt med økonomien.
Nyheten kommer kort tid etter at britiske Frasers Group sikret seg full kontroll over XXL i forrige uke, da storeierne Altor og Ferd kastet kortene. Planen er å ta selskapet av børs.
Sobin, som har vært toppsjef siden 2022, erstattes av Nicolas Fox på midlertidig basis.
– Fox har mer enn 18 års erfaring fra ulike lederstillinger innen detaljhandel og sportsbransjen, sist som administrerende direktør i Sports Directory, opplyser XXL i en børsmelding onsdag kveld.
Det står ingenting i meldingen om hvorfor Sobin går av.
– Sobin har ingen kommentarer til saken, skriver XXLs kommunikasjonsdirektør Jan Christian Thommessen i en SMS til E24.
Sports- og friluftslivskjempen varslet i slutten av mai at de på nytt hadde behov for påfyll av penger etter turbulente år.
(NTB)
Hetebølge kan slå ut Europa i juni
Innbyggere og turister sør i Europa kan vente intens varme i ukene som kommer. I blant annet Spania og Portugal er det så langt varslet opptil 42 grader.
Varmen som kommer nå, rammer blant annet den sørlige regionen Andalucia i Spania. De første dagene er det ventet 42 grader i byene Córdoba og Sevilla, skriver den meteorologiske nettsiden WXCharts. Det samme gjelder kystbyen Faro som ligger sør i Portugal, her fryktes det 41 grader når vi nærmer oss midten av juni, skriver den britiske avisen Daily Express.
– Denne varmen vil holde seg i hvert fall til midten av juni. Foreløpig er det ikke noe i våre prognoser som viser at det vil bli kjøligere, sier meteorolog Marit Berger ved Meteorologisk institutt til NTB.
– Hetebølge er noe vi må vente oftere på grunn av klimaendringene, sier hun.
I Spania opplevde man temperaturer på rett under 40 grader flere steder allerede i mai. Myndighetene har sendt varmevarsel som gjelder Sevilla-regionen, om at man må passe på spesielt barn og personer med svekket helse.
I byen Cádiz, som ligger på atlanterhavssiden, ble det notert en varmerekord på 24,4 grader den 30. mai. Det er 10 grader over det som er normalen, ifølge det spanske meteorologiske instituttet AEMET. Årsaken er varm vind fra nordlige Afrika.
Nordmenn som skal ut på reise til Sør-Europa, bør følge med på advarsler og meldinger fra myndighetene i landet man skal til.
I tillegg til at heten har rammet land i Vest- og Sør-Europa som Spania, Italia, Hellas og Balkan, strekker varmen seg også østover. Blant annet er det høye temperaturer i deler av Ukraina og Russland.
Mange drept i israelsk angrep mot skole i Gaza
Minst tolv mennesker er drept i et israelsk angrep mot en skole som huser internt fordrevne i Khan Younis sør i Gaza, ifølge det palestinske sivilforsvaret.
– Minst tolv mennesker ble drept, blant dem flere barn og kvinner, i et israelsk droneangrep mot telt med internt fordrevne i dag morges, sier det palestinske sivilforsvarets talsmann Mahmud Bassal.
Ifølge Al Jazeeras kilder ble minst 18 mennesker drept i angrepet. Minst åtte andre ble drept i andre israelske angrep i Gaza mandag morgen, melder TV-stasjonen.
Øyenvitner til angrepet forteller til BBC at to telt i skolegården ble truffet.
Flere hundre palestinere som har flyktet fra al-Amal-nabolaget sentralt i Khan Younis, har søkt tilflukt på skolen etter at den israelske hæren tirsdag slapp løpesedler og varslet nye angrep mot Gazas nest største by.
Israel gjennomførte onsdag omfattende luft- og artilleriangrep mot byen og hevder angrepene er rettet mot Hamas-soldater.
Den israelske hæren har ikke kommentert onsdagens angrep mot skolen.
Over 54.500 palestinere er drept og nærmere 125.000 er såret i israelske angrep siden oktober 2023, og flertallet av de drepte er barn og kvinner, ifølge palestinske helsemyndigheter.
Det tilsvarer i gjennomsnitt 90 drepte hver eneste dag og inkluderer ikke tusenvis av savnede som antas å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger.
Varmeste våren noensinne på Østlandet og i Agder
Vårsesongen ble ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen og var den nest varmeste siden 1901.
De to regionene Østlandet og Agder – samt ti fylker (etter gammel inndeling) satte nye varmerekorder for våren, ifølge en ny rapport fra Meteorologisk institutt.
Østlandet endte 2,6 grader over normalen, men Agder var 2,4 grader over. Begge slo sine tidligere rekorder, som ble satt i fjor.
Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.
For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen. Det gjør den til den nest varmeste som er registrert siden målingene startet i 1901.
– De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Av de ti fylkene som satte nye varmerekorder for våren, skiller Buskerud seg ut med 2,9 grader over normal. Forrige rekord var 1,8 grader over normal og ble satt i 2014.
– Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regnet på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim.
De øvrige ni fylkene er: Akershus (2,4 grader over normal), Oslo (2,3), Hedmark (2,6), Oppland (2,4), Vestfold (2,2), Aust-Agder (2,5), Vest-Agder (2,3) og Hordaland (2,3).
I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen.
(NTB)
Storbritannia får unntak fra Trumps doble stål-toll
President Donald Trump trapper opp handelskrigen med omverdenen og har doblet tollsatsene på importert stål og aluminium til hele 50 prosent.
De nye tollsatsene trådte i kraft klokka 6 onsdag morgen og øker spenningen mellom USA og sentrale handelspartnere.
Tollsatsene på stål og aluminium heves fra 25 til 50 prosent, noe som ifølge Trump vil beskytte amerikansk stål- og aluminiumproduksjon.
Stål og aluminium fra Storbritannia er unntatt og vil fortsatt ha en toll på 25 prosent, takket være en handelsavtale som nylig ble inngått, opplyser Det hvite hus.
USA var i fjor verdens største importør av stål fra EU og importerte også store mengder fra Canada, Brasil og Mexico.
At USA eksporterer mer stål til Mexico enn de importerer gjør den høye tollen helt meningsløs, sier landets økonomiminister Marcelo Ebrard.
Tyskland er en av de ti største eksportørene til USA, som er det viktigste salgsmarkedet for den europeiske stålindustrien.
– Vi må snarest mulig komme fram til en forhandlingsløsning, for tiden er nå i ferd med å renne ut, sier Tysklands økonomiminister Katherina Reiche.
Mesteparten av aluminiumen USA importerer, kommer fra Canada, De forente arabiske emirater, Kina og Sør-Korea.
Det er lite sannsynlig at amerikanske produsenter over natten vil være i stand til å dekke den hjemlige industriens etterspørsel, og høyere toll vil derfor gjøre det mer kostbart å produsere en rekke produkter i USA.
Det er fortsatt uklart hvordan EU vil reagere på det siste tiltaket, som ble annonsert av Trump i helgen.
EU-kommisjonen har «beklaget sterkt» Trumps beslutning og advart om at «det undergraver de pågående forsøkene på å komme fram til en forhandlingsløsning» med USA.
– Vi må holde hodet kaldt og alltid vise til at slike tollsatser ikke er i noens interesse, sier Frankrikes handelsminister Laurent Saint-Martin.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer skal etter planen møtes i Paris onsdag.
(NTB)
Omstridt organisasjon stanset matutdeling i Gaza
Omstridte Gaza Humanitarian Foundation (GHF) stanser inntil videre utdelingen av mat i Gaza og advarer palestinere mot å oppsøke sentrene de har opprettet.
En talsmann for Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som i samarbeid med Israel og USA har delt ut mat ved sentre som er opprettet i israelskokkuperte områder i Gaza, opplyser at deres senter i Rafah holder stengt onsdag.
Dette som følge av «oppussing, omorganisering og effektivisering», heter det.
GHF opplyser videre at driften vil bli gjenopptatt torsdag, og at de er i samtaler med den israelske hæren for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.
Den israelske hæren bekreftet stengingen og advarer palestinere mot å ferdes på veier som fører til distribusjonssentrene. Veiene «anses som kampsoner», advarer hæren.
Tirsdag ble 27 mennesker ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) drept da de forsøkte å ta seg fram til ett av sentrene utenfor Rafah sør i Gaza, og søndag skal 31 mennesker ha blitt drept samme sted.
Drapene har utløst sterk internasjonal kritikk.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kalle drap på sivile i matkø for «totalt uakseptabelt», og det samme gjør FNs generalsekretær António Guterres. Begge krever uavhengig gransking.
Israel innrømmet tirsdag at soldatene åpnet ild mot personer rundt 500 meter fra matutdelingen og begrunnet dette med at de nærmet seg på en måte «som utgjorde en trussel».
GHF, som består av en gruppe amerikanske leiesoldater, tidligere CIA-ansatte, militære og hjelpearbeidere, sier at de ikke har noe å gjøre med det som skjer utenfor senteret de driver.
– Vi kontrollerer ikke området utenfor våre distribusjonssteder og den umiddelbare omgivelsen, og vi har ingen kunnskap om den israelske hærens aktiviteter utenfor vårt perimeter, het det i en uttalelse fra organisasjonen tirsdag.
– Vi er kjent med at den israelske hæren undersøker om et antall sivile ble skadet etter å ha beveget seg utenfor den utpekte sikre korridoren og inn i en lukket militær sone, het det videre.
FN og hjelpeorganisasjoner er sterkt kritiske til GHFs matutdeling og mener den Israel-støttede operasjonen er et brudd på humanitære prinsipper.
Det samme mener GHFs tidligere leder Jake Wood. Han trakk seg kort tid før matutdelingen i Gaza startet for en drøy uke siden.
En sterkt høyreorientert evangelisk prest, amerikanske Johnny Moore, har nå overtatt som sjef for GHF.
FNs sikkerhetsråd skal onsdag stemme over et resolusjonsforslag som er fremmet av de ti valgte medlemslandene i rådet, og som krever «en øyeblikkelig, betingelsesløs og permanent våpenhvile i Gaza, som respekteres av alle parter».
Den forrige våpenhvilen, som trådte i kraft trådte i kraft 19. januar, ble brutt av Israel som gjenopptok angrepene 18. mars.
Resolusjonsutkastet krever også at Israel opphever alle restriksjoner på nødhjelpsleveranser til Gaza og lar FN og hjelpeorganisasjoner stå for utdelingen.
Dersom resolusjonen skal bli vedtatt, kreves det at minst ni av sikkerhetsrådets 15 medlemsland stemmer for og at ingen av de fem faste medlemslandene – USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike – benytter seg av vetoretten.
Det er imidlertid ventet at USA vil nedlegge veto mot resolusjonen, slik landet vanligvis gjør når det fremmes resolusjoner som er kritiske til Israels okkupasjon og krigføring.
Møtet med avstemningen ventes å finne sted klokka 22 norsk tid onsdag.
(NTB)
Storbritannia lover å levere 100.000 droner til Ukraina
Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.
Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.
Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.
Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.
Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.
– Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.
I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.
(NTB)
Beordrer navneskifte for marinefartøy oppkalt etter skeivt ikon
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.
Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.
CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.
Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».
Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.
USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.
Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.
(NTB)
Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Helg
Siddis og raddis
Aslak Sira Myhre er satt til å vokte hele den norske hukommelsen. Ikke verst for en revolusjonær fyr med eget bonesertifikat.
Han har gått fra å være litteraturhusmann til å bli embetsmann utnevnt av kongen i statsråd. Men den som hadde ventet blazer eller dobbeltspent dress får tro om igjen. Klokka er bare 08.30 når vi møtes på hans nye kontor i Nasjonalbiblioteket. Sira Myhre ankommer iført islandsgenser, jeans og boots. Det halvlange håret er vått og skjegget litt for kort til kvalifisere som hipsterskjegg, aller mest ser han ut som han skal på audition for en rolle i «Game of Thrones».
En medarbeider kommer hastende til med morgenkaffe til den nybakte nasjonalbibliotekaren, som tar plass ved møtebordet mens han forsikrer at dressen hans henger i garderoben.
– Er det din kone som har strikket den fine genseren?
Da ler Sira Myhre, som er gift med Cathrine Sandnes, leder for tankesmien Manifest, veldig høyt og veldig lenge.
– Nei, Cathrine har ikke strikket denne. Men Manifest har gitt ut strikkebok, «Strikk i strid», en fantastisk bok. Når det gjelder kleskoder så gikk jeg mye i dress på Litteraturhuset også. Er man vert skal man se ordentlig ut. Det samme gjelder her. Har vi gjester er det dress, og skal jeg i halvoffisielle møter tar jeg på en dressjakke.
– Nå som du er blitt embetsmann må du vel investere i en kvalitetsblazer?
– Embedsmann? snøfter han foraktfullt.
– Det vil jeg ha meg frabedt. Høyere embetsmann er mer passende. Oppnevnt av kongen i statsråd. Det er ikke mange igjen som blir oppnevnt av kongen i statsråd, skal jeg si deg. Det er et fåtall av oss.
– Så nå er du for monarkiet?
– Jeg er for å få et eget nasjonalbibliotekarfly. Uniformer med epåletter og en diger hatt. Og så vil jeg ha et septer!
Det er altså et spørsmål han velger å spøke bort. Det som ikke er noen spøk er at Aslak Sira Myhre er en lidenskapelig litteratur- og historienerd som har hengt på bibliotekene helt fra han kunne lese. Som er bedre på bigtalk enn smalltalk og gjerne snoker i folks bokhyller og setter seg til å lese framfor å delta i taffel og tøys. For ham er nasjonalbibliotekar en drømmejobb, men likevel klarer han ikke helt å gå inn i rollen uten en viss humor.
Han ble headhuntet til stillingen etter å ha drevet landets første og største litteraturhus til å bli en suksess.
– Ble du overrasket da du ble spurt?
– Jeg ble veldig overrasket da de spurte om jeg ville søke, og enda mer overrasket da jeg skjønte at de mente alvor. Jeg trodde først at jeg bare var et navn på en liste, skrevet opp for å ha noen å vrake, helt til det kom fram at det faktisk var meg de ville ha, sier han og bedyrer at han aldri har hatt ambisjoner verken om å bli embetsmann eller ha «nasjonal» i yrkestittelen.
– Jeg har aldri tenkt at jeg må spille kortene mine rett. Så da jeg ble spurt kunne jeg med lave skuldre og uten forsøk på taktikkeri fortelle hva jeg ville gjort med Nasjonalbiblioteket og biblioteksektoren dersom jobben var min. Og da sa de: «Værsågod. Gjør det!»
Han kaller jobben en gave og en glede, og forteller at han foreløpig bare går rundt og er entusiastisk begeistret.
– Jeg elsker bibliotek. Hvis jeg får det til, er jo denne jobben så bra som det bare kan bli.
Det se ut som om lederverv og sjefjobber er blitt kastet etter Aslak Sira Myhre.
– Jeg tror ikke det er koketteri eller noen form for sjølframstilling å si at jeg aldri har tenkt at jeg vil lede. Kanskje er jeg dårlig på å ta beskjeder fra andre? Jeg har hatt klare mål og sterke meninger om hvordan de best kan nås. Sånn har det vært med alt jeg har gjort og sånn er det her også. Det vi gjør med bibliotekene nå, både nasjonalbiblioteket og folkebibliotekene, det kommer til å forme ideen om hva et bibliotek er i hele det 21 århundre. Å få lov til å være med og forme det ... det kunne jeg ikke si nei til. Det er enormt viktig – både samfunnsmessig, politisk og personlig. Det driver meg.
I studietida vasket han på Høyskolen i Rogaland. Snart var han leder for boningen og ble sertifisert boner. Bare 23 år gammel ble han leder for Rød Valgallianse.
– Jeg har hatt lønnet arbeid fra jeg var 20 år. Og jeg har vært tydelig og har sagt min mening. Dermed har det liksom blitt til at jeg har fått lederverv. Blir du vant til å ta initiativ tidlig så begynner du å oppføre deg sånn, kanskje fordi du forventer å lede. Jeg liksom bare tar den rollen, eller kanskje velger jeg de plassene hvor jeg kan ha den.
– Er du autoritær?
– Det må andre uttale seg om. Jeg håper jeg er autoritær på en hyggelig måte.
– Ordet autoritær er så negativt ladet.
– I min tradisjon er det ikke det. Er diktatur galt også nå, liksom? Herregud, småborgerlig moralisme! ler han og legger til:
– Ok, dette er ironi. Det må du for guds skyld ta med, og i store bokstaver: I R O N I. Det er ikke alle som forstår det, som de som skrev på bloggene sine da jeg fikk denne jobben at jeg kom til å brenne Wergeland, sensurere fritt og bare la de bøkene jeg liker stå igjen. De som tror det, de kommer også til å ta dette på fullt alvor.
Barndomshjemmet var fylt av bøker, ikke minst historiebøker. Familien kryr av historikere, rettshistorikere og arkeologer i lange baner, og han vokste opp med at dette er viktig.
– Akkurat som skjønnlitteratur og sport fordrer historiefaget to ting som jeg tror jeg har mye av, og det ene er innlevelse og det andre er fantasi. Helt fra jeg var liten har jeg drømt om en tidsmaskin. Å kunne lukke øynene om kvelden og forestille meg at jeg reiste i tid, kom til en annen plass.
– Om du fikk reise tilbake i historien hva ville du valgt?
– Uff det blir som å gå inn på Dropsen i Stavanger og si at du får bare velge en ting, sier han og forklarer at Dropsen er en spesialforretning for sukkervarer og godteri med særdeles stor bredde og dybde i sitt sortiment.
– Jeg ville så klart gjerne reist til den russiske revolusjon fordi jeg har studert den. Det er en periode jeg kan mye om. Den franske revolusjon også. Men jeg hadde nok endt i norsk middelalder likevel, i vikingtida om du vil. Litt rart, kanskje. For det var jo i Egypt, Kina og imperier som Romerriket de store tingene skjedde og ikke på Avaldsnes eller Sola rundt 800-900 tallet. Men, det er der jeg kommer fra. Så til syvende og sist er det dit jeg ville dradd.
Det var som RV-leder han ble rikskjent, og det er lett å forestille seg at han kom til verden med kastearmen i været og knyttet neve. Aslak Sira Myhre er såkalt «oljeunge», oppvokst med en far som var verkstedarbeider og fagforeningsleder på Rosenberg Verft i Stavanger. Hjemme startet hver dag med å sjekke oljeprisene og dollarkursene, ikke for at de ville bli millionærer, men for å forsikre seg om at de kunne være trygge på å ha jobb og inntekt en stund til. Olja var noe levende, fysisk. De hadde den på småflasker til pynt hjemme. Og da han var åtte år dro hele familien på fest etter at den første store plattformen som ble bygd fullt og helt i Stavanger, Statfjord B, var ferdig. Faren var stolt, og Aslak var stolt av faren.
Men som nyvalgt leder av RV i 1997 hadde han skiftet mening. Det var en lang prosess som slo ut i full blomst da han ble politiker og lå i telt og aksjonerte mot gasskraftverk på Kollsnes utenfor Bergen. Som leder for landets minste parti reiste han seg opp i en partilederdebatt på stedet og ropte: «Tett igjen borehullene med sement! Oljemarerittet må ta slutt!». Ikke før hadde han sagt det så var det en liten stemme i bakhodet som hvisket: «Kommer dette på Dagsrevyen kan jeg ikke dra hjem til far». Dette fortalte han selv i boka «Herskap og tjenere» som han ga ut i 2010. Der han tok et oppgjør både med seg selv, og det han oppfatter som venstresidens og miljøbevegelsens nedlatende og belærende holdning og retorikk i forhold til norske oljearbeidere. Og snakkeklassen som lever så fjernt fra industriarbeidere at de ikke lenger husker hvor den norske rikdommen kommer fra.
Jo eldre han blir, jo bedre forstår han hvor langt tilbake i tid identiteten strekker seg. Og jo fjernere blir tanken om at man har skapt seg selv, eller at man blir skapt av øyeblikket.
– For eksempel er jeg protestant. Det er noe som er blitt bare sterkere og sterkere for meg i løpet av de siste ti åra. Jeg har visst det før, men nå kjenner jeg det nærmest på hele kroppen.
– Hvordan da?
– Det er en måte å erkjenne verden på. Jeg tror ikke på gud. Har aldri gått på søndagsskole. Far min trodde ikke på gud, moren min trodde ikke på gud. Farfar trodde ikke på gud. Det er en gjennomført ateisme i slekta over lang tid, men jeg er altså protestant.
– Ja, hvorfor er du det?
– Jo, for det første er jeg fra Stavanger. Jeg er vokst opp i den protestantiske kulturen. Protestantismen er sikkert ikke det som har denne kulturen heller, for protestantismen ble igjen formet som en variasjon av kristendommen nettopp i disse traktene, antakelig som en reaksjon på noe som var eldre enn protestantismen. Om du ser hvordan religioner og kultur har utviklet seg så ser du at kalvinismen og lutheranismen og den spesielle pietismen du har fått i Norge, særlig Vestlandet, den som Garborg skildrer, den må ha røtter tilbake til langt før reformasjonen. Det tror jeg. Det er derfor jeg vil reise til middelalderen. Jeg vil vite hvorfor jeg er som jeg er, og hvor godt jeg kjenner meg igjen.
– Hvor pietistisk er du på en skala fra 1 til 10?
– I teorien null, i praksis altfor høyt oppe. Mindre enn min far og min farmor, og mer enn mine barn kommer til å være, tror jeg. Og det er en annen ting, for hvor kommer pietismen fra? Materialistisk sett kommer den fra mangel og blir til religion. Jeg tenker ikke på den seksuelle pietismen, den kommer med et ønske om å kontrollere kvinners seksualitet og ha kontroll på arverekkefølgen. Men etter en stund utvikler det seg en syndstanke, en idé om at alt som er glede også er synd. Den løsrives fra det materielle grunnlaget og lever videre som religiøse forestillinger eller identitet og moral. På Jæren skal du ha dårlig samvittighet om du har det ekstra kjekt. Det sitter veldig dypt i meg, og jeg skulle gjerne visst hvor det kommer fra. Jeg kan forklare det rasjonelle opphavet til hvorfor du ikke skal fråtse, men hvorfor skal jeg ha dårlig samvittighet for å ha det kjekt? Om det ikke finnes noen rasjonell eller materiell begrunnelse – som marxismen finner på det meste – så er det interessant å vite når overbygningen slår inn og skaper noe i deg.
– Kan det være moral?
– Det er lett å tenke, men ideen om at det er en allmenn menneskelig moral som nedfelles i for eksempel kristendommen faller sammen når du sammenligner ulike kristendommer. Det ble illustrert da spissen Peter Ijeh spilte for Viking. Peter kom fra Nigerias største by, Lagos, så ut som han var en skuespiller i en blaxploitation-film, så jævlig kul at han fikk rykte som rundbrenner til tross for at han var gift.
– Peter var også veldig kristen, en born again pinsevenn. I tillegg var han livsnyter, snakket mye med gud før kampene og takka han etterpå dersom hans scora mål. Men det var flere kristne spillere i Vikingstallen og de var jærsk-kristne. Til slutt brøt det visstnok ut krangel i garderoben om Peters livsnyteri og religiøsitet der Peter stilte seg helt uforstående. For han hadde da aldri hørt at gud brydde seg om han tok en fest? sier Sira Myhre, og googler fram bilder av den omtalte Ijeh på telefonen.
– Poenget med denne historien bortsett fra at den er løye, er at om moralen som kommer til uttrykk i pietismen hadde vært allmenn eller fulgt med religionen, så ville disse fotballspillerne som troende kristne hatt samme moral. Og det hadde de åpenbart ikke. Hva folk tror at gud bryr seg om på Jæren og i Lagos er helt forskjellig. Så religionene formes av noe annet enn moral, og jeg er nysgjerrig på hva. Når begynte denne gledesløse vestlandspietismen å slå inn, og å gå i arv? Når var det faren til Arne Garborg eller faren i romanen «Fred» ble så tynga av gud at han til slutt gikk og hengte seg? Og hvorfor har jeg det med meg? Om jeg ikke har noe behov for å gå og henge meg så gjenkjenner jeg det Garborg skriver om, det er som om han skriver om samtida mi – ikke i det ytre, men i det indre.
– Kjenner du igjen tungsinnet?
– Ja. Ikke bare som en depresjon, men som et ytre påført krav fra en forståelse av gud, eller den sosiale kontrakten. Desto eldre jeg blir skjønner jeg hvor langt tilbake i tid identiteten min strekker seg.
For en med marxistisk grunnsyn må det føles merkelig å ha tatt skrittet over i det øvre småborgerskapet. Oppkomlingsklassen, de som finner det mer naturlig å omgås direktøren i NHO enn hun som vasker gulvet.
– Ja, hva føler du nå?
– Det er både uproblematisk og dypt problematisk. Jeg er her for å gjøre en jobb. Så lenge jeg ikke gjør meg avhengig av den statusen det medfører skal det gå bra. Og jeg er marxsist. Ikke moralist. Jeg har aldri vært imot penger. Jeg har aldri tenkt at det var noe ideal å ikke bruke penger, jeg er verken Erling Folkvord eller De grønne eller SV eller noe sånt. Jeg er Egil Drillo Olsen. Når folk spurte Drillo om hvordan det var å tjene penger sa han: «Jeg kommer fra arbeiderklassen, jeg har alltid villet tjene penger». Jeg har aldri hatt noe moralistisk forhold til det, så jeg føler ikke skam. Det jeg opplever som problematisk er hvordan jeg blir formet av det over tid, alt det ubevisste som jeg ikke har kontroll på.
Han tenker også på døtrene Katja og Anna som han elsker over alt på jord. De skal aldri få gjøre samme klassereise som han selv.
– I min oppvekst samlet vi regningene på kjøleskapet til det var lønningsdag for så å se hva vi kunne og ikke kunne betale, og hva som var igjen til å kjøpe mat for. Det var helt vanlig, ikke bare hos oss, men hos alle i gata der vi bodde. Ungene mine vokser ikke opp sånn. Ute i gata ser de ingen som går på Nav eller bygger båter og plattformer eller banner og drikker. De får aldri gjort den klassereisen.
– Er du ikke glad for at de slipper?
– Nei. Ikke egentlig. Selv om jeg vil at ungene mine skal ha det bra, vil jeg at de skal formes av de samme sosiale forholdene jeg ble formet av. Men, jeg kan ikke skape det kunstig. Eller det vil si, noen har prøvd. Det har hendt at de hardeste kapitalistfedrene sendte ungene sine ut i verden for å starte på ny og bevise sin verdi. I Stavanger hadde vi to Bergesen-rederier. Det var et dynasti - de eide båtene, handlet med Sør Afrika, eide Rosenberg. Sigval Bergesen senior og Sigval Bergesen junior kom tydeligvis ikke overens, så junior måtte bygge sitt eget. Og hvorfor blei det sånn? Jo! sier han og klasker håndflata i mørk mahogny. – Jeg tipper senior hadde akkurat den samme jævla følelsen som jeg har overfor jentene mine.
5 favoritter
Musikk: Akkurat nå, sangen «Liti Kjersti» som jeg har i 10 forskjellige versjoner. Jeg synger den for ungene mine.
Film: Kan jeg si Netflix? Og NRK-appen. Det er mine nye venner. Skal man se film må man gå på kinomatografen og det får jeg aldri tid til.
Bok: «Flatøyboka» som jeg fikk første bind av til jul.
Mat: Mat jeg lager sjøl. And. Det liker jeg å lage.
Sted: Ja.
– OK?
– Vil du vite det og? Hytta vår på Ropeidhalvøya ved Vindafjorden, som ligger i Sundal kommune.
