– Norge ga meg så mye. Da måtte jeg gi noe tilbake ved å bli integrert

Hiba Barakat var på universitetet i Aleppo en dag i 2012, hvor hun studerte prosjektledelse. Hun så en gruppe studenter som åpent kritiserte Syrias president, Bashar al-Assad. Så kom politiet.

– Politiet tok dem med ut og bare skjøt dem. Jeg så det, og... det var veldig vanskelig for meg.

Barakat forteller at dette skjedde kort tid etter at borgerkrigen i Syria hadde kommet til Aleppo. Kampen mellom Assads styrker og opprørsstyrker hadde plutselig gjort byen utrygg.

– Det var også vanskelig å få tak i mat, og vi mistet elektrisiteten i huset vårt, forteller Barakat, som på denne tiden bodde i et hus sammen med foreldrene sine.

Les også: Hjemløse asylsøkere på Lesvos innkvarteres på skip

Flukten

Etter denne hendelsen turte ikke Barakat å gå utenfor døra mer, og hun fikk heller ikke lov av foreldrene. Hun fikk ikke sove, og hadde mareritt om at noen skulle komme og ta henne og familien. Etter tre måneder med krig i Aleppo  bestemte hun og moren seg for å flykte til Tyrkia. Faren valgte å bli igjen i Syria.

– Vi dro først til broren min i Latakia, og så videre til Idlib. Derfra skulle vi prøve å komme oss over grensen til Tyrkia. Det var ulovlig å dra over grensen, og patruljer fulgte ofte med. Så det var veldig farlig. Mange som prøvde å komme seg over grensen ble skutt og drept. Jeg og moren min løp, men moren min er eldre... jeg måtte bære henne flere ganger, forteller Barakat.

Barakat og moren kom seg uskadde over grensen til Tyrkia, og slik begynte altså deres flukt – som til slutt endte i Norge i 2015.

– Jeg er veldig glad for at vi klarte å komme oss hit. Jeg er trygg, og det er det viktigste for meg, sier Barakat – på flytende norsk.

Les også: – Regjeringen har sittet på gjerdet så lenge de kunne

Undersøkelser viser at syrere integrerer seg godt

Ferske undersøkelser fra Tysklands Institutt for arbeidsforskning viser at rundt halvparten av de nesten 900.000 flyktningene som kom til Tyskland i 2015 er i arbeid og godt integrerte i det tyske samfunnet. Norge har enda ikke offentliggjort tilsvarende undersøkelser, men en rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser at 55 prosent av flyktningene som fullførte introduksjonsprogrammet i 2018 gikk ut i arbeid eller utdanning.

Dette er ifølge rapporten det beste resultatet siden introduksjonsordningen ble innført i 2004.

Les også: Fem år etter er flyktningene i Tyskland rimelig godt integrert

Rapporten trekker også frem syriske flyktninger som kom til Norge i 2015. Seks av ti syrere som kom til Norge i 2015 gikk rett ut i arbeid eller utdanning etter å ha fullført introduksjonsprogrammet i 2018. Det samme gjorde Hiba Barakat.

– Jeg tror det er lettere for syrere å integrere seg i Norge enn det er for flyktninger fra noen andre land. I Syria har jøder, kristne og muslimer bodd sammen i lange tider, så kanskje det derfor er litt lettere for syrere å tilpasse seg et nytt samfunn, sier Barakat.

Regjeringen besluttet å hente 50 syriske flyktinger fra Moria-leiren i Hellas etter at det brøt ut en brann i leiren tirsdag kveld. Flere norske kommuner mener dette er alt for lite, og ifølge NRK har blant annet Oslo, Bergen og Trondheim uttalt at de kan ta imot 50 flyktninger hver. Også ordfører, Monica Myrvold Berg sier at Drammen har kapasitet til å ta imot flyktninger fra Moria.

Hiba Barakats historie viser hvordan syriske flyktninger kan bli en ressurs for Norge.

Les også: Moria-leiren ødelagt av brann

– Jeg føler meg hjemme her

Det har nå gått fem år siden Barakat kom til asylmottaket i Norge. Der var hun i åtte måneder, før hun fikk oppholdstillatelse. Hun forteller at hun flyttet mye rundt i starten, blant annet i Oslo og Gjøvik, før hun til slutt etablerte seg i Drammen.

– Jeg er så glad for at jeg – og også mesteparten av familien min etter hvert kom til Norge. Jeg har det veldig bra nå, og jeg føler meg hjemme her, sier Barakat, som forteller at hun har én bror som bor i Oslo, mens foreldrene og én av hennes andre brødre bor i Drammen.

Saken fortsetter under bildet.

Hiba Barakat forteller at hun føler seg hjemme i Norge. Hun fikk god hjelp av en psykolog, som hjalp henne med å innse at hun kunne sette punktum for livet i Syria, og starte helt på nytt i Norge. Og det gjorde hun. Foto: Helle Svanevik

I løpet av de fem årene Barakat har vært i Norge, har hun rukket å lære seg norsk, fullføre introduksjonsprogrammet, bli norsk statsborger, få seg en jobb, kjøpe leilighet i Drammen som hun nå leier ut, og stifte familie.

Etter å ha bodd i Drammen i fire år, flyttet hun nylig til Strømmen sammen med ektemannen, hvor de åpnet sin egen restaurant.

– Hvordan var det for deg å komme hit og starte en integreringsprosess, etter å ha flyktet fra en krig?

– Jeg tenkte mye på alt jeg hadde sett og opplevd i Syria og da vi flyktet fra derfra, og jeg var helt alene her i starten. Men, jeg fikk mye god hjelp både på asylmottaket og gjennom introduksjonsprogrammet. Jeg fikk en psykolog som jeg gikk til mange ganger, og hun hjalp meg med de vonde minnene- og følelsene mine, og fikk meg til å innse at jeg kunne sette punktum for livet jeg hadde i Syria og starte helt på nytt her i Norge, sier Barakat og tilføyer:

– Norge ga meg så mye. Da måtte jeg gi noe tilbake ved å bli integrert her.

Les også: Helgheim: – Disse 50 vi henter, er ikke reelle flyktninger

Begynte å jobbe etter seks måneder i Norge

Barakat jobbet hardt for å lære seg norsk. Hun tilbrakte mye tid på biblioteket i Drammen og leste i norske bøker, i tillegg til norskkurset gjennom introduksjonssenteret.

Etter å ha gått på introduksjonssenteret i et halvt år, ble hun spurt om hun ville jobbe for Drammen kommune – med å hjelpe andre nyankomne flyktninger.

Dette gikk ifølge Barakat blant annet ut på å vise flyktningene rundt i Drammen, å bli med dem på legetimer, og å hjelpe dem med Nav-systemet og skattekort. Hun oversatte mellom norsk og arabisk, og hjalp flykntingene med å forstå hvordan de skulle forholde seg til livet i Norge.

– Da jeg først ble spurt om å gjøre dette, ville jeg egentlig ikke. Jeg tenkte at jeg ikke kunne norsk godt nok, og at jeg ikke ville klare det. Men konsulenten min hadde lagt merke til at jeg jobbet hardt, så hun var sikker på at jeg ville klare det. Hun overtalte meg til slutt, og det endte med at jeg ble i den jobben i tre og et halvt år, frem til jeg flyttet til Strømmen. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk denne jobben – og for sjefen min, som stole på meg helt fra starten, forteller Barakat og fortsetter:

– Videre har jeg tenkt til å ta opp videregående igjen. Jeg begynte på Sonans for å få studiekompetanse før jeg fikk datteren min, og jeg vil gjøre meg ferdig med det, slik at jeg kan begynne å studere pedagogikk.

Hiba Barakat forteller at hun aldri har opplevd å få negative kommentarer siden hun kom til Norge, verken på sin bakgrunn eller på hijaben hun bærer. Dette tror hun er fordi hun smiler mye. Foto: Helle Svanevik

Les også: Hos Hothaeil lærer kvinner det de ikke lærer i hjemlandet

– Jeg tenkte at hvis de kan jobbe sånn, så kan jeg også

Det at det er vanlig å jobbe åtte timer om dagen i Norge, var også nytt for Barakat da hun først kom hit. Hun forteller at i Syria, hvor hun selv jobbet som selger ved siden av studiene, var det mer vanlig å jobbe to til tre timer om dagen.

– Jeg la fort merke til at nordmenn er veldig flinke til å jobbe. Så jeg tenkte at hvis de kan jobbe sånn, så kan jeg også.

– Er det noe ved det norske samfunnet eller den norske kulturen som gjør at du ikke føler deg inkludert her?

– Nei. Jeg har faktisk aldri opplevd en eneste negativ kommentar på bakgrunn av at jeg er flyktning – eller muslim, selv om jeg bruker hijab. Det er faktisk bare andre flyktninger har sagt til meg at jeg burde slutte å bruke hijaben – de mente at jeg ville få stygge kommentarer og at det ville bli vanskelig å få seg jobb, men det har ikke jeg merket noe til. Jeg synes nordmenn er snille og respektfulle.

Barakat forteller at hun – som jo også er tydelig ut ifra overnevntes møte med henne – smiler mye. Hun mener selv at dette kan være en grunn til at hun aldri har fått kritikk for å bære hijab, og heller ikke har opplevd å få negative kommentarer om sin bakgrunn.

– Det er litt sånn – hvis man ser en person på gata, og så er det noe man ikke liker ved denne personen. Når man da ser at denne personen smiler og er glad, blir det kanskje vanskeligere å komme med kommentarer, sier Barakat.