Pappa «skiter» i jula. Det er helt greit

Ingen får være alene i jula, sies det. Jo, pappa får.

«Vi skiter i det, vi» pleide pappa å si til meg da jeg var liten. Det var en magisk setning, som betydde at vi kunne slappe av litt ekstra. Droppe søndagsturen hvis det regna, spise litt sjokolade før middag, vente med leksene.

Legge alle forventningene om hva som var riktig til side, og gjør det vi hadde lyst til.

Les også: Så sto jeg der, da, i all min frihet. Og savna dem

Pappa var god på det. Når alle andres foreldre løp i alle retninger for å rekke ting og være gode nok, satt han på stabburstrappa og drakk en kopp kaffe. «Planer for 17. mai? Nei, jeg skal vel en tur til Sverige og kjøpe snus». Etterpå kom han i skolegården og så meg løpe potetløp. Pappa var sin egen.

Så første jula han ville feire alene, ble jeg ikke overraska. Men jeg ble sint.

Kunne man bare bryte en regel på den måten der? Det var jo nitrist å være alene i jula. Punktum! Du kan ikke være invitert på tre juleselskaper, men spise ribba alene i dressen av fri vilje? «Ingen skal være alene i jula», det sa jo absolutt alle. Også skulle han komme her og velge det selv?

(Saken fortsetter under videoen)

 

Men pappa var fornøyd. «Jeg tenker bedre alene, jeg, Selma», sa han. «Og julaften er en dag for ettertanke». Så ringte han meg ved midnatt og ønska meg god jul. Kom i juleselskap på tredje juledag. Verden gikk videre.

Pappa hadde det helt fint, selv om få trodde på det.

Les også: «Jeg har ikke lyst til at min sønn skal måtte velge livssyn som syvåring»

I år var han på Dagsrevyen for å snakke om det. Og reaksjonene har flommet på. For det er ikke bare pappa som liker å være alene, og som er lei av at det uansett hva blir sett på som noe stusslig og trist. Folk som gjør ting på sin egen måte. Gud, så deilig det kan være, å bestemme selv.

I år blir en rar jul for oss alle, «en annerledes jul». Vi som er så gode på planer, som haster fra sted til sted, har ikke noe valg nå. Til og med de med de største forventningene, folka med lik julepysj hvert år og nøye, strenge planer for hva som gjøres når og hvor, de må også «skite litt i det».

Kanskje trenger det ikke bli nitrist. For er det en ting pappa har lært meg, er det at det er mange måter å ha det fint på.