Det som for noen få år siden var bankenes stresstest, har nå blitt hverdagen for mange tusen nordmenn. Om man skulle ta opp lån i 2020, måtte man helst tåle at boliglånsrenten steg til fem prosent. Etter at Finanstilsynet lettet på stresstesten i 2022, måtte bare bankrådgiverne vurdere om låntakeren kan tåle tre prosentpoeng renteheving. Men det var viktig at låntakerne kunne betjene lånet om renten steg til sju prosent. Før inflasjonen løp løpsk, virket det usannsynlig.
Vi er der nå. For første gang på årevis har boligrenten i de største bankene passert seks prosent. Enkelte banker har allerede skrudd den opp til sju prosent. Til tålegrensen for mange bankkunder. Det er alvorlig.
Det som er enda mer skremmende, er at inkassoselskapene melder om en økning i misligholdte boliglån. Og boliglån er som kjent det siste man lar være å betale. Dette betyr at det er stramt for mange nordmenn nå.
Og verre skal det bli. Det er ventet at vi når rentetoppen snart. Om det blir som ekspertene og Norges Bank spår, skal styringsrenten opp til 4,5 prosent før den flater ut og går gradvis nedover.
Det betyr at vi kommer til å måtte betale mer på boliglånene våre. En tusenlapp ekstra denne måneden. Tre tusenlapper til neste måned. Fort 50.000 mer i år enn i fjor. Vi er en hel generasjon som aldri har opplevd dette før. For oss som er født etter midten av 80-tallet og på begynnelsen av 90-tallet, oppleves dette som surrealistisk. Foreldregenerasjonen vår har kanskje fortalt oss om jappetiden, med en boliglånsrente på 17 prosent. Da mange måtte selge boligen sin midt i et krakk og tapte store summer. Det hørtes sykt ut. Ja, helt søkt. Forhistorisk.
[ Vi nærmer oss det som var stresstesten. Det skulle ingen ha trodd ]
Det er 15 år siden styringsrenten var over tre prosent. Etter finanskrisen, satte daværende sentralbanksjef Svein Gjedrem ned styringsrenten fra 4,75 prosent til tre prosent. Siden den gang har det gått én vei. Nedover. I hvert fall fram til vi så litt bedring i markedene, og styringsrenten beveget seg forsiktig opp fra null. Nå jekkes styringsrenten opp i håp om å få bukt med inflasjonen.
Men vi er kanskje ikke så langt unna krisen i jappetiden likevel.
Hva betyr dette? Jo, at vi er en hel generasjon med folk i trettiårene som kanskje kjøpte bolig for 10 til 15 år siden som aldri har fått smake rentemedisin før nå. Vi er en generasjon som har trodd at bolig er den beste sparingsformen. At det er lurt å låne så mye man kan, for boligprisene kommer til å fortsette å stige. Og så blir vi alle rike. Det er det nok slutt på. Det hoper seg opp med usolgte boliger. Boligprisene faller, og enkelte av ekspertene tror fasiten mot slutten av året er et boligprisfall på sju prosent. Det er dramatisk. Spesielt om vi ser forbi oslogryta.
Svaret er imidlertid ikke å skrote egenkapitalkravet, som Frp-leder Sylvi Listhaug foreslo i begynnelsen av august. Det kan nesten betegnes som uansvarlig. Egenkapitalkravet bygger kanskje opp under sosiale forskjeller, men det skjermer også folk mot å låne mer enn de kan betjene. Særlig de unge.
Bakgrunn: Rekordhøy rente: Ber folk vurdere andre banker
For det er de under 33 år som sliter mest med å betale regningene sine. Tall fra inkassoselskapene viser ifølge DN(+) en økning i alle typer inkassosaker på 31 prosent for de under 25 år, og 18 prosent for de under 30 år. Økningen i boliglån som går til inkasso er alarmerende. Og det henger trolig sammen med den bratte økningen i boligrenten. Vi får håpe det ikke blir en trend, men at det er et øyeblikksbilde før folk får omprioritert midlene sine.
Når Norges Bank setter opp styringsrenten, følger bankene etter med å skru opp rentene på boliglånet og sparekontoen. Men hvor mye de justerer, varierer. Det er også stor variasjon i hvilken rente de tilbyr de ulike kundene sine. Unge får som regel en gunstigere rente enn eldre låntakere. Hvor mye egenkapital du kan stille, kan også spille inn. Det er forhandlingsrom her. Du kan spare tusenlapper på å ta en telefon til banken. Men boliglånet blir dyrere uansett hvor mye du forhandler med bankene. Det er ikke til å komme unna. Ellers vil ikke renteøkningen ta knekken på inflasjonen.
[ Er vi fanget i en spiral av grådighet? ]
Nå kommer vi ikke til å se lignende styringsrenter som våre foreldre på 90-tallet. Men vi er kanskje ikke så langt unna krisen i jappetiden likevel. Vi har nemlig mye høyere boliglån i snitt. Og det er viktig: Et lån på tre millioner med fem prosent rente vil gi samme rentekostnad som et lån på én million med 15 prosent rente. På begynnelsen av 90-tallet hadde kun seks prosent av norske husholdninger gjeld større enn tre ganger inntekt. Den andelen har firedoblet seg, så en gitt økning i styringsrenten i dag innebærer betydelig større økning i rentekostnader enn for 30 år siden.
Spørsmålet er om vi får en generasjon som får svi for sin manglende evne til å sette tæring etter næring og tro på at boligmarkedet skal stige inn i evigheten. Fortsetter boligrenten å stige og det blir en trend med flere inkassosaker, kan det bli stygt. Og det vil ramme de som har minst hardest.
[ Førstegangskjøper: − Uten hjelp hadde jeg aldri klart det ]
