Førstegangskjøper: − Uten hjelp hadde jeg aldri klart det

I juni kjøpte Victoria Hamre (25) sin aller første bolig i Jåttåvågen i Stavanger, men hun er krystallklar på at boligkjøpet ikke hadde vært mulig om det ikke var for tre ting:

− For det første har jeg bodd hjemme hos foreldrene mine et år, slik at jeg har spart opp en del penger. I tillegg fikk jeg en pengegave av dem som ble brukt som egenkapital til boligkjøpet sammen med det jeg har spart selv. Uten denne hjelpen, hadde jeg aldri klart å kjøpe meg leilighet så tidlig, sier Hamre til Rogalands Avis.

− Jeg er bare supertakknemlig for at jeg fikk hjelp fra mamma og pappa, selv om jeg aller helst skulle ha klart det på egen hånd. Men det er vanskelig å komme inn på markedet uten hjelp, fortsetter hun.

I tillegg brukte banken fleksibitetskvoten sin for å kunne gi henne lånet hun trengte for å kjøpe leiligheten hun hadde lyst på.

Hamre er ferdig utdannet, og har fast jobb offshore for et oljeserviceselskap.

− I vennegjengen min er det varierende hvor mange som har kjøpt sin første bolig. Noen har greid det, mens andre sier at det vil ta mer tid. En god del av dem får hjelp hjemmefra, enten i form av pengegave eller at foreldrene stiller som kausjonister, forteller 25-åringen.

Færre førstegangskjøpere

Hamre og vennene hennes er ikke alene om å behøve både «foreldrebanken» og den ordentlige banken for å realisere boligkjøpet:

I en undersøkelse Respons Analyse har gjort for Sparebank 1, kommer det fram at nesten dobbelt så mange må ha foreldrehjelp til boligkjøpet nå sammenlignet med forrige generasjon. Blant unge førstegangskjøpere måtte 55 prosent ha hjelp hjemmefra. Til sammenligning fikk 30 prosent i foreldregenerasjonen, det vil si de i alderen 55 til 66 år per i dag, tilsvarende hjelp.

Videre mener to av tre unge at det er mye vanskeligere for dem å kjøpe bolig i dag enn det var før, og én av tre mener at det å få råd til å kjøpe egen bolig virker nærmest umulig. Den gjennomsnittlige førstegangskjøper er 24,7 år, ifølge undersøkelsen. Blant unge som har kjøpt sin første bolig, er 13 prosent under 25 år, mens 65 prosent er 25 og 35 år.

I Stavanger var det en nedgang i antall førstegangskjøpere fra 2021 til 2022. De offisielle tallene viser at det var 1827 førstegangskjøpere i 2021, men at det falt til 1654 i 2022. Nedgangen er dermed på omtrent 9,5 prosent.

− Det er to hovedårsaker til at det er vanskeligere for unge førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet: Økte boligpriser, særlig i byer og pressområder, samt økte levekostnader i form av strøm, matvarer, drivstoff og renter, som altså har gjort det ekstra krevende for mange førstegangskjøpere å oppnå kravene til egenkapital, sier Ådne Digernes, konstituert banksjef i DNB Stavanger, til RA.

[ Førstegangskjøper: − Jeg havner ofte sist på listen ]

Gi foreldrehjelp? Tenk på konsekvensene!

Ifølge Digernes er den mest vanlige foreldre-hjelpen at de gir tilleggssikkerhet i foreldrenes bolig, det vil si realkausjon. Men det er også vanlig å gi forskudd på arv og pengegaver.

− Det er viktig at alle involverte setter seg godt inn i hva det innebærer å være realkausjonist eller medlåntaker. Å prøve å betale ned mer på lånet, om mulig, bidrar til at boligkjøper raskere kommer i posisjon til å kunne fjerne kausjonist eller medlåntaker. Du bør ikke være for avhengig av god prisutvikling for å kunne fjerne kausjonisten, sier Digernes.

− Istedenfor å tenke hva som er de minst og mest vanlige hjelpemetodene, er det beste å avtale et møte med oss i banken. Dersom det ikke skulle være aktuelt å kjøpe bolig i nær framtid, kan vi også se på mulighetene fram i tid for hvordan vi kan oppfylle boligdrømmen, sier han.

I hvilken alders- og kundegruppe er slik hjelp mest nødvendig med foreldrehjelp til boligkjøp?

− Vi snakker med mange forskjellige unge mennesker. Det gjelder alt fra unge med høy utdanning og høyt studielån i alderen 25 til 30 år, til unge faglærte som har vært i arbeidslivet i noen år, svarer Digernes i DNB.

[ Fikk leie-til-eie-bolig: − Egenkapital-kravene er spinnville ]

− Uheldig utvikling

Roger Lund Antonesen, konserndirektør for personmarked i Sparebank 1 SR-Bank, synes der er en uheldig utvikling at foreldrebanken har blitt såpass viktig for førstegangskjøperne.

− Dette gjør at forskjellene i samfunnet blir større. Vi som bank synes boligforskriften er fornuftig, men av og til skulle vi ønske at det var gitt enda mer handlingsrom for unge kunder med lav egenkapital, slik at vi fikk utjevnet forskjellen mellom å ha blitt født med foreldre med mulighet til å hjelpe eller ei, sier Antonesen til RA.

− I dag er det en mulighet for å avvike boligforskriften for belåningsgrad utover 85 prosent. Den bruker vi på typisk unge kunder med lav egenkapital, men som har fast jobb og god utdannelse eller fagbrev. En del av disse kundene vil komme inn i denne gruppen, men vi skulle gjerne hjulpet flere, legger han til.

Antonesen mener altså at myndighetene kan gi bankene litt mer handlingsrom når det gjelder unge kunder som skal inn på boligmarkedet for første gang.

− En mulig løsning er å ha en høyere avvikskvote for kunder som skal inn på boligmarkedet for første gang. Vi vil gjerne være med å utforme dette sammen med næringen og myndighetene, sier personmarkedssjefen.

Digernes i DNB Stavanger er enig:

− I dag er foreldrenes økonomi i altfor stor grad bærebjelken for unges boligetablering. Mange unge står utenfor boligmarkedet, uten mulighet til å realisere boligdrømmen. Det er ikke fordi de mangler betalingsevne eller -vilje til å kjøpe egen bolig, men fordi foreldrene ikke har mulighet til å stille med sikkerhet, sier Digernes.

− Dette er en utvikling vi vil bidra til å endre, blant annet ved at vi setter av én milliard i halvåret som benyttes i saker der DNB bruker fleksibilitetskvoten i utlånsforskriften til egenkapitalkravet, sier han videre.

[ Alf Erik (61) gjør «uvanlig» boliglånsgrep ]

− Lett å bli fanget av «leie-fellen»

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank mener også at det er en uheldig utvikling for samfunnet at foreldrebanken i økende grad avgjør hvem som kommer seg inn på boligmarkedet. Han peker på at årsaken til dette er at boliggjelden har vokst i mange år, og at det den siste tiden har blitt dyrere å ha lån grunnet økte renter.

− Terskelen for å kjøpe egen bolig har økt betraktelig. Det er klassisk at de unge taper på inflasjon og prishopp, og det er noe storsamfunnet og finanssektoren må følge med på. Alle taper på økt ulikhet, både den enkelte, bedriftene og storsamfunnet. Bankene har blitt mer og mer regulert de siste årene, noe som trolig har bidratt til at det er en høyere terskel for å få lån, sier Knudsen til RA.

− Det er lett å bli fanget av «leie-fellen» nå, altså at de unge leier i flere år, mens planen er å spare opp nok penger til å kjøpe. Men så øker boligprisene såpass mye mens de venter at de ikke får råd likevel. Det er nemlig både vanskelig å spare og dyrt å leie akkurat nå, sier sjeføkonomen.

Boligformuen i Norge har vært jevnt fordelt i moderne tid, slik at mange samfunnslag har tatt del i oppgangen i boligpriser og formue. Framover er det ventet noe økt arbeidsledighet, noe som normalt rammer unge først. Det blir stadig økende krav til kompetanse, hvilket gjør at studielånene er høye og det tar lang tid før unge tjener penger, ifølge Knudsen.

− I sum synes vi bør ha større oppmerksomhet rundt dette. Det er viktig at de unge får muligheter, og at vi unngår at de uten velstående foreldre blir stående utenfor boligmarkedet, avslutter han.

[ Tar opp boliglån i høyrente-tider: − Kjøper ikke over evne ]

[ Nye BSU-regler: – Boligdrømmen blir fjernere ]