Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Kommentar
Det store i det små
Ap ligger i stabilt sideleie. Det betyr ikke at det er fred og ro i partiet.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Nesten alle løftene i Aps hundredagersplan ble innfridd innen fristen. Strømkrisen er møtt med en tilpasset pakke. Ølkranene er åpne igjen, og det varsles flere lettelser i koronatiltakene. Lønnsstøtte og feriepenger for permitterte er på plass. I arbeidslivspolitikken pumpes det ut tiltak i et rasende tempo.
Likevel går det i tung motbakke for Arbeiderpartiet: Bortsett fra på meningsmålingene. Der er det bratt nedoverbakke. På en fersk måling er Ap bare så vidt dobbelt så stort som Rødt. Senterpartiet er blitt ny norgesmester i stuping. Dette er en historisk dårlig start for en fersk regjering.
For en statsminister og partileder preges den politiske hverdagen av et voldsomt spenn. I det ene ytterpunktet finner vi de store, globale spørsmålene om krig og fred, planetens framtid, verdensøkonomisk vekst og kollaps, og internasjonalt maktspill.
Der briljerer Jonas Gahr Støre. Denne uka har han vært i New York og ledet FNs sikkerhetsråd. Han er blitt intervjuet av CNNs stjernejournalist Christiane Amanpour om situasjonen i Ukraina. Og størst av alt: Han har hatt et spontant møte med Joe Biden i Det hvite hus. Hvis Ap hadde lovet i sin hundredagersplan at Støre skulle sitte sammen med USAs president foran peisen i Det ovale kontor innen utgangen av januar, hadde de blitt ledd ut, med god grunn. Men det skjedde altså.
På det andre ytterpunktet finner vi de bitte små, lokale sakene. Fylkesoppløsninger, for eksempel. Selv om det kanskje høres litt rart ut, er det ikke nødvendigvis sånn at Ukraina er viktigere enn Viken. En krangel om fylkesgrensene på Østlandet i Norge kan bety mer for Aps framtid enn en væpnet grensekonflikt på europeisk jord. Den gåtefulle likegyldigheten tyder på at Jonas Gahr Støre ikke fullt ut forstår dette. Eventuelt at han ikke bryr seg så mye om det.
Én ting framstår som et stadig tydeligere mål. Tonje Brenna skal inn i Ap-ledelsen
Manøvrene i Akershus Ap blir bare mer og mer påfallende. Kunnskapsminister Tonje Brenna og utenriksminister Anniken Huitfeldt har gått mot sin egen regjering, sitt eget parti, en rekke lokallag og et flertall av Akershus-kommunene ved å motarbeide en oppløsning av storfylket. Deres allierte, statssekretær Hallvard Ingebrigtsen, har endatil gått mot lokallaget han selv leder, Lørenskog Ap. Samtlige av Aps kommunestyrerepresentanter i Lørenskog stemte mot et forslag om å bevare Viken, og to tredjedeler stemte for oppløsning. Likevel var Ingebrigtsen med på det enstemmige styrevedtaket i Akershus Ap om å beholde Viken. Det er ikke slik respekt for grasrota og lokaldemokratiet pleier å se ut.
Det som skjer i Viken, forblir ikke i Viken. Dersom thrilleren ender med et storfylke på skjebnemøtet lørdag om en uke, kan maktbalansen i Ap bli alvorlig forrykket. Ledelsen i Akershus Ap har allianser med flere andre, store fylker: Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen i Vestland, stortingsrepresentant Cecilie Myrseth i Troms og sentralstyremedlem Tore O. Sandvik i Trøndelag er sentrale aktører. De fleste fylker blir for mygg å regne sammenlignet denne maktmastodonten, som i stor utstrekning baserer seg på det gamle nettverket til avgått nestleder Trond Giske.
Én ting framstår som et stadig tydeligere mål. Tonje Brenna skal inn i Ap-ledelsen. Sannsynligvis på det neste landsmøtet, våren 2023. Derfra kan hun vokse videre og bli en aktuell arvtaker etter Støre. Spekulasjonene om dette kommer tettere og tettere.
Men hvem skal ut?
«Nå synes jeg det begynner å gå så galt at du må banke i bordet og sette dem på plass. Få ut Tajik. Fy faen, jeg blir kvalm». Replikken er hentet fra den strålende dokumentarfilmen «Makta rår» om Trond Giskes fall, som kommer på kino i mars. Det er en lokal støttespiller i Hommelvik Ap i Trøndelag som gir Giske klar beskjed. Dette er ikke et tilfeldig enkelttilfelle. Vinteren 2019 ble det gjort konkrete forsøk på å fjerne nestleder Hadia Tajik, i forbindelse med valgkomiteens forberedelser til landsmøtet den våren. Det lyktes ikke da.
Det er ingen tegn til at Tajik kommer til å la seg bruke som rundingsbøye.
Da Giske-saken sto på som verst, vurderte hun å gi seg i politikken, har hun nylig fortalt til Dagsavisen. Men det er fire år siden. Nå tyder det meste på at den som tror det blir en enkel jobb å fjerne Tajik, undervurderer henne totalt. Det er ingen tegn til at hun kommer til å la seg bruke som rundingsbøye. «Jeg tenkte ganske lenge at jeg var på besøk i norsk politikk og at tillitsverv er noe man har til låns. (...) Nå har jeg lyst til å drive med politikk lenge», sa hun i det samme portrettintervjuet, som ble publisert på nyttårsaften. Tydeligere kan det neppe sies.
Tidligere har det vært spekulert i at Tonje Brenna kan bli partisekretær ved å gjøre en byttehandel med Kjersti Stenseng, som har vært en viktig støttespiller for henne over lang tid. Det er også verdt å merke seg at Stenseng ikke på noe tidspunkt har forsøkt å hindre Akershus Ap i å gå mot partiets politikk i Viken-saken. Tvert imot.
En tredje mulighet er at Bjørnar Skjæran må vike plass. Han kom inn som nestleder da Trond Giske gikk av, og han har som fiskeri- og havminister ikke fått noen sentral posisjon i regjeringen, til tross for at han sitter i partiledelsen.
Én ting er sikkert: Den store Viken-weekenden neste lørdag er ikke begynnelsen på slutten. Det er ikke engang slutten på begynnelsen. Det er fortsettelsen på en lang, seig og spennende kamp om hva slags parti Ap skal være fram mot 2030, og hvem som skal lede det.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
