Hadias vanskelige valg

Saken ble publisert 31. desember 2021.

Hadia Tajik svarer før spørsmålet er fullført. Spørsmålet var om hun seriøst vurderte å gi seg da det sto på som verst med Giske-saken, da ledelsen knapt greide å snakke sammen og Arbeiderpartiet var i fritt fall på meningsmålingene.

– Ja, særlig i årene 2017-2018 tenkte jeg mye på det – om det i det hele tatt var verdt det, å holde på med dette her. Det er ingen hemmelighet at det var ganske mørke år for mange i Arbeiderpartiet.

Bekmørke år er nok mer presist. For mange ble arbeidsmiljøet i stortingsgruppa til Arbeiderpartiet uutholdelig. Politiske rådgivere og sentrale Ap-politikere ga seg. Tajik valgte til slutt å bli, men hun måtte gå mange runder med seg selv.

– Jeg tenkte at det kostet for mye, og spurte meg selv: Vil jeg egentlig at livet skal være sånn som dette, at jeg går på jobb og ikke finner glede i det.

Hun vil ikke gå i detalj på hva som var verst i denne perioden, svarer bare at det var «summen av alt». Da hun sto midt i stormen med metoo-varslene og voldsomme interne stridigheter innad i Ap-ledelsen, tenkte Tajik tilbake på hvordan livet i partiet og politikken hadde vært før det ble mørkt.

– Mesteparten av tida jeg har vært engasjert i Arbeiderpartiet og drevet med politikk, så har det ikke pleid å være sånn. Jeg har gledet meg til å jobbe i lag med kollegaene mine, bidra med forslag, ideer og jobbe med å utvikle politikk som betyr noe for folk. Jeg tenkte at det må jo være mulig å få det til å bli fint igjen – og jeg bestemte meg for at det vil jeg gjerne bidra til.

[ Tajiks avgang er en katastrofe for Støre. Og det er ikke over ]

Tryggere Tajik

Arbeids- og inkluderingsministeren sitter på sitt kontor i Arbeids- og sosialdepartementet. Tvilen er borte. I dag er hun trygg på at valget hun tok om å bli med videre i politikken, var rett.

– Hvis partiet vil det og folk viser meg tillit, så har jeg lyst til å drive på med dette i lang tid.

Tajik er tilbake i samme departement som hun startet sin politiske karriere i for 15 år siden. Hun var da i starten av 20-årene og hadde ingen planer om å bli politiker. Tajik hadde meldt seg ut av AUF fordi hun ville jobbe som journalist. Drømmen var å bli redaktør en dag. I ungdomsårene skrev hun masse, sendte inn innlegg til ulike redaksjoner og fikk mye på trykk. Hun tok journalistutdannelse og hadde vikariater i både Aftenposten og VG. Tajik studerte også juss ved Universitetet i Oslo. Høsten 2006 satt hun på lesesalen på det juridiske fakultet da telefonen ringte. Det var statssekretær Libe Rieber-Mohn i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hun kunne fortelle at daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen ville snakke med Tajik på sitt kontor. Det ble en lang samtale, som endte med at Tajik ble politisk rådgiver. Hun markerte seg raskt og fikk ord på seg for å være kunnskapsrik, grundig og nytenkende. Hun ble løftet fram av Jens Stoltenberg, som ga henne de beste skussmål. Tajik ble tidenes yngste politiske rådgiver ved Statsministerens kontor og tidenes yngste statsråd da Stoltenberg utnevnte henne til kulturminister i 2012. Hun var besatt på å bevise at hun dugde til oppgavene hun fikk tildelt, at hun måtte gjøre alt rett. Tajik har uttalt at hun skulle ønske hun hadde kost seg mer da hun var minister første gang. I dag har hun lavere skuldre og er mye tryggere.

– Som menneske er jeg det, helt definitivt. Det har gått ti år. Jeg har helt andre forutsetninger for å ta dette ansvaret i dag.

Hun forteller at hun ikke var forberedt da Stoltenberg spurte henne om å være statsråd i 2012.

– Uansett hvor forberedt du er, så er det ikke mulig å være fullt ut forberedt når du skal bære det øverste ansvaret. Jeg ble spurt på en onsdag og var statsråd på en fredag. Den mentale omstillingen måtte jeg gjøre mens jeg utførte arbeidet, men jeg er utrolig takknemlig for at han viste meg den tilliten. Det gjør at jeg har helt andre forutsetninger i dag. Nå går jeg inn i arbeidet med lavere skuldre. I stressede situasjoner greier jeg å finne en eller annen form for indre ro, men det betyr ikke at jeg tar lett på det.

Det er heller ingen lett oppgave hun har foran seg. Tajik skal forvalte en tredel av statsbudsjettet, holde styr på Nav, sikre at velferdsstatens sikkerhetsnett fanger opp alle og ikke minst være med å lose landet gjennom koronakrisen.

«En rå maktutøver»

Nylig ble hun kåret til Norges mektigste kvinne i Kapital. I begrunnelsen sto det at hun har politisk teft som få, at hun er en «rå maktutøver» og at ministerposten regnes som det perfekte springbrettet for en framtidig statsministerkarriere.

Tajik ble overrasket da hun så seg selv på toppen av lista. Hun tullet med kåringen på Facebook ved å legge ut et bilde av vaskekost og skurekrem: «Vart kåra til Norges mektigaste kvinne av Kapital denne veka. Men badet heime må vaskast likevel.»

Etter at hun fikk tenkt seg om, syntes hun det egentlig var litt fint at hun topper lista.

– Jeg sitter i en regjering der jeg er rangert som nummer tre etter statsministeren og finansministeren. Vi er demokratisk valgt av folk. Jeg er nestleder i Norges største parti, så det gir jo mening også, at folk som er demokratisk valgt og har verv som jeg har, havner på toppen av en sånn kåring, sier hun og legger til:

– Heller det enn at det er personer som har makt fordi de har mye penger, store personlige nettverk eller en sterk posisjon på grunn av kommersielle interesser.

At hun blir beskrevet som en rå maktutøver, ser hun ikke på som noe negativt.

– Jeg tror det er ment som et kompliment. Når du forvalter makt på vegne av andre, må du ta det seriøst og utøve den makten. Lar du være, vil det komme noen andre som tar det rommet på vegne av andre interesser enn dem du er valgt til å representere.

I oktober fikk hun for første gang prøve seg som regjeringssjef da både Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum var fraværende under statsråd. Tajik er den første med innvandrerbakgrunn som har fungert som regjeringssjef, og til NRK uttalte hun:

– Jeg tenker at nå er det snart ikke flere glasstak igjen å bryte for kvinner med innvandrerbakgrunn i Norge.

Da hun ble kåret til Norges mektigste kvinne, ble også vinklingen at det var første gang en kvinne med innvandrerbakgrunn topper en sånn liste.

– Når jeg er den første i noen sammenhenger, så skjønner jeg at det knyttes til at jeg har innvandrerbakgrunn. Hvis det kan føre til at unge mennesker som har foreldre fra et annet land eller er innvandrere får inspirasjon, så synes jeg det er entydig positivt.

Hun tenker seg om, før hun legger til:

– Men jeg tenkte også at det var interessant at de vinklet på at det var første gang en med innvandrerbakgrunn toppet lista over Norges mektige. De kunne vinklet på at jeg er under 40, at jeg er småbarnsmor og har en jente på 11 måneder. Det sier jo mye fint om Norge at en småbarnsmor på under 40 kan være på toppen av en sånn liste.

[ Når Hadia ser fjellene, føler hun seg trygg ]

Sofia kommer til verden

«Frå no av ber eg hjartet på utsida. Ho skal heite Sofia, etter mor mi, Safia.»

I begynnelsen av januar ble Tajik mor for første gang.

– Det har vært enormt fint, veldig hektisk og ganske tøft. Helsemessig har det vært utfordrende, både med svangerskapet og fødselen og det som følger med, men jeg landet nå på beina – og jeg er utrolig takknemlig for å ha en nydelig, liten jente.

Tajik har snakket åpent om problemene i svangerskapet, at hun fikk påvist blodpropp i lungene, som kan være svært alvorlig. Det oppsto også komplikasjoner etter fødselen. Tajik tok keisersnitt. Etter fødselen gikk såret opp, og hun måtte opereres fire ganger. Noen måneder etter fødselen var hun likevel klar til å kaste seg inn i valgkampen – eller hun trodde i hvert fall at hun var klar.

– Jeg trodde at det bare var en fysisk og praktisk ting: Da legger du babyen der hos pappaen, så går du på jobben, skrur på jobbhjernen, og så gjør du det du skal. Går i debatter, reiser rundt, snakker med folk, og så reiser du hjem. Jeg tenkte at dette kan jeg, men det var helt annerledes og utmattende på en helt annen måte enn hva jeg var vant med. Hodet mitt og hjertet mitt var jo hos henne.

Hun holdt ut og sto på til siste slutt, og da Ap vant valget, var Tajik aldri i tvil om at hun skulle takke ja til å bli statsråd. Hun har ikke angret på det, men er spent på hvordan livet blir når både hun og mannen skal være i full jobb på nyåret.

– Jeg er spent på barnehagelogistikken, men trøster meg med at veldig mange damer og menn har gjort det før oss, og det går jo stort sett bra.

I 2018 ble Tajik sammen med Kristian Skard. Han hadde sagt opp jobben som politisk journalist i Dagens Næringsliv før de ble sammen og begynt i kommunikasjonsbyrået Try Råd. Året etter giftet de seg i København.

– Mannen min har to flotte barn fra før av. Han visste hva han gikk til, og tenk at han gikk til det med åpne øyne likevel! Det har jeg tenkt på noen ganger, sier Tajik og ler.

Helt privat

Ap-nestlederen har ikke akkurat vært kjent for å være åpen om sitt privatliv. Mange har opplevd henne som lukket og nærmest umulig å komme skikkelig innpå, i hvert fall journalister. Hun er tidligere gift og skilt, men har ikke snakket om dette bruddet offentlig. Tajik nevnte riktignok skilsmissen i sin tale på julebordet i Stortingets presselosje i 2016. Hun sa at hun aldri blir helt norsk i folks øyne selv om hun går i bunad, snakker rogalandsdialekt og er nestleder i Arbeiderpartiet. Så la hun til: «Men dette året har jeg blitt skilt. Da har jeg rundet integreringen!»

De siste årene har det skjedd noe. Tajik er blitt mye mer åpen og har stilt opp i en rekke intervjuer, der hun også deler ganske mye fra sitt privatliv. Hun har fortalt om egne sykdommer, mislykkede prøverørsforsøk og hvordan mannen fridde.

– Hva er grunnen til at du er blitt mye mer åpen?

– Det handler først og fremst om å være på en annen plass i livet. At ting føles veldig på plass, både på jobb og hjemme.

At hun lenge valgte å holde privatlivet unna offentligheten, var et bevisst valg hun tok da hun begynte å jobbe med politikk nasjonalt.

– Det var grenser for hva jeg ønsket å dele med verden. Jeg tenkte ganske lenge at jeg var på besøk i norsk politikk og at tillitsverv er noe man har til låns. Alt det er jo riktig. Den store forskjellen på da og nå, er at jeg tidligere hele tida lekte med tanken om å drive med helt andre ting. Nå har jeg lyst til å drive med politikk lenge. Da inngår man en annen type kontrakt med folk. Da har folk i mye større grad både krav på å vite hvem jeg er, hva som er viktig for meg og hva som driver meg. Jeg er jo også sånn at jeg stoler mer på dem jeg vet noe om enn personer jeg har et rent profesjonelt forhold til.

– Har mannen din, Kristian, vært viktig for at du er blitt mer åpen om ditt liv?

– Som et ankerfeste i livet, ja.

– Har han tatt rollen som en slags mediepolitisk rådgiver for deg?

– Nei, det har han ikke!

– Men dere snakker mye politikk?

– Han kan mye om politikk siden han har drevet med politisk journalistikk i over 20 år. Så klart vi ser på «Dagsrevyen» og diskuterer saker. Men ser jeg ut som en person som tar imot beskjeder? Det gjør jeg jo ikke, sier Tajik og ler.

Første skritt mot frihet

I boka «Frihet», som Tajik ga ut i fjor, skriver hun en del om sin egen oppvekst og tro: «Jeg er troende, men uten mellommenn eller kvinner, uten en menighet, uten et religiøst fellesskap. Men da er jeg også fri fra den sosiale kontrollen det ville ført til. Fri fra andres spilleregler for min Gud.»

Foreldrene ønsket at hun skulle gifte seg med en muslim. Tajik skriver mye om hvor viktig det er for henne at alle må stå fritt til å elske den de vil, uten fordømmelse, men lite om hvordan foreldrene har reagert på at hun ikke giftet seg med en muslim.

– Jeg eier ikke deres historie selv om jeg eier min. De er forsont med at det ikke ble som de hadde tenkt da de kom til Norge på 1970-tallet. De hadde andre drømmer for sitt liv og sine barns liv på det tidspunktet enn jeg opplever at de har i dag. Mamma er for eksempel ekstremt engasjert i hvordan det går med Sofia – hun er overhodet ikke interessert i meg – spør bare om barnebarnet sitt, men sånn tror jeg alle opplever det, som har det første barnebarnet i familien.

Tajik har hatt et nært forhold til familien hele livet. Hun ringer hjem nærmest daglig, og det er mye av det hun har lært hjemme som hun vil ta med seg videre når hun skal oppdra sin egen datter.

– Kanskje aller mest arbeidsmoral og disiplin. Det har jeg lært mye om fra foreldrene mine. De har hatt enormt mye av det og jobbet veldig hardt gjennom hele oppveksten til meg og broren min, både med arbeidet, men også med hverdagen og hvordan livet skulle være for ham og meg.

Samme dag som den nye regjeringen gikk ut på Slottsplassen, la Tajik ut en melding på Facebook: «Far var verftsarbeider hjå Rosenberg i Stavanger. Fagorganisert hjå Jern og Metall. Mor dreiv nærbutikk i Bjørheimsbygd. Det er ei lang reise frå heimbygda mi til Kongen sitt bord. Når eg no er Arbeids- og inkluderingsminister kjem eg til å hugse kvar eg kom frå.»

Foreldrene kom til Norge i 1974 og bosatte seg først i Stavanger. Rett før Tajik ble født, flyttet de langt ut på landet, nærmere bestemt Bjørheimsbygd, nordøst for Stavanger. Foreldrene tok over den lokale kolonialen i den lille bygda med noen få hundre innbyggere. De kalte den Ali kolonial, oppkalt etter broren hennes. Tajik måtte hjelpe til i butikken, men likte best å sitte på en bruskasse og lese i blader og aviser. I boka «Frihet» skriver hun: «Jeg visste det ikke da. Men de viktigste reisene i livet mitt tok jeg mens jeg satt der og drømte om å ha tilgang til en litt større verden. Kanskje en dag? Avisene og bladene gjorde at jeg turte å tenke på det. Det er det første skrittet på veien til å være fri.»

Tajik fikk være med på mye, men helt fri var hun ikke. Fra rommet sitt i tredje etasje over kolonialen hadde hun utsikt til fritidsklubben, som var et populært samlingssted for ungdommene i bygda, men hun fikk ikke lov til å gå dit. Faren satte foten ned. Tajik, som meldte seg inn i AUF som 16-åring, fikk heller aldri lov til å dra på sommerleir på Utøya.

– Hvordan reagerte du på grensene som foreldrene dine satte, ble du opprørt?

– Når man er barn og de grensene blir satt, så er det den virkeligheten man kjenner til. Det er jo klart at jeg så at det var andre ungdommer som fikk lov til det, men de hadde ikke samme etniske bakgrunn som foreldrene mine hadde, og veldig mye av forklaringen lå i det, at sånne som oss gjør ikke det – og sånne som oss i den konteksten, handlet om en annen kultur og religion.

Mange av dem som har endt opp i sentrale posisjoner i Arbeiderpartiet, etablerte et stort nettverk allerede i tenårene da de var på Utøya. De har utallige historier å fortelle fra leirbålet på sommerleiren. Det har ikke Tajik.

– Kjente du deg utenfor?

– Ja, noen ganger. Men mest på den måten at det fantes et fellesskap som jeg ikke var en del av. Selv om jeg hadde vært på stedene og vært med de samme folkene, så er det noe helt annet å være der på dagtid og delta på en politisk workshop enn å sitte rundt et leirbål og synge sanger.

Krisene og ryddejobben

Arbeiderpartiet og den nye regjeringen har nesten ikke hatt tid til å gjøre annet enn å håndtere ytre kriser siden de kom til makta, men hvordan er det på innsiden i partiet nå, er det fortsatt mye å rydde opp i eller er det full harmoni?

– Jeg tror man aldri blir ferdig med å lage en god organisasjonskultur eller et åpent, demokratisk og likestilt parti der folk synes det er kjekt å være, som folk opplever at er trygt og fint og skaper kreativ energi. Den jobben tar aldri slutt.

Mange har trodd at Trond Giske har hatt et sterkt ønske om å komme tilbake i rikspolitikken, men i et VG-intervju nylig gjorde han det klart at han er ferdig som toppolitiker. Tajik har ingen kommentar til hva han måtte foreta seg i tida framover.

– Jeg vil ikke ha noen mening om det.

– Snakker dere sammen?

– Ikke på lenge.

At forholdet mellom de to er svært kjølig, kom også godt fram i det nevnte VG-intervjuet, der Giske ble spurt om han er glad for at Tajik er nestleder og er blitt statsråd.

– Det er enkelte folk i partiet som står nærmere meg enn andre, men at laget har vunnet, er jeg veldig fornøyd med, svarte Giske.

I boka «Alle skal ned» om Arbeiderpartiet, ble det dårlige forholdet mellom Tajik og Giske flombelyst. Det lammet partiet, men det var ikke bare de to nestlederne som samarbeidet dårlig, det var hele ledelsen.

Når Tajik får spørsmål om hvordan samarbeidet i ledelsen er i dag, svarer hun kontant:

– Jeg mener vi har et svært godt samarbeid i ledelsen i Arbeiderpartiet i dag.

[ Det norske Bebreiderparti  ]

– Å skape ekte forandring

Rundt om i landet sitter det tusenvis av mennesker som har null tillit til Nav. Opprydningsarbeidet etter trygdeskandalen er langt fra over. Flere tusen har mistet sin inntekt som følge av innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger. Forskjellene mellom dem som har minst og mest øker. Arbeiderpartiet vil prioritere arbeid til alle og såkalt vanlige folk først, men hva med alle dem som sitter nederst ved bordet, som sliter hver eneste måned med å betale sine regninger, som lever på minstesats eller ikke har noen inntekt i det hele tatt, hva kan de vente seg i 2022 og årene framover?

– Jeg har sagt til dem jeg jobber med i dette departementet at vi egentlig bare skal holde på med to ting her: Arbeid og sosial rettferdighet. Jeg kommer ikke til å prioritere tida på noe som ikke handler om de to tingene.

Tajik gjør det klart at det hun kaller usosiale kutt skal reverseres, ansatte i Nav skal få større albuerom til å hjelpe folk, meningsløs målstyring skal fjernes. Det skal også komme en handlingsplan mot rasisme og etnisk diskriminering i arbeidslivet.

– Alt som knytter seg til å det å skape mer sosial rettferdighet i samfunnet vårt, er jeg opptatt av. Det er ikke skammelig å være avhengig av fellesskapet i en fase av livet sitt. Å ivareta verdigheten til folk som av mange sammensatte grunner kan ha det vanskelig, det er en viktig del av mitt ansvar.

Tajik var inne på at folk har krav på å vite hva som driver henne. Så hva er det som har drevet henne gjennom mange turbulente år og som gjør at hun nå har landet på at det er politiker hun vil være?

– Det går an å få til ting. Det går an å skape ekte forandring i folks liv. Det synes jeg er enormt motiverende.

---

Hadia Tajik (38)

Født 18. juli 1983. Vokste opp i Bjørheimsbygd i Strand kommune. Gift med Kristian Skard. Sammen har de datteren Sofia.

Utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Har også en bachelorgrad i journalistikk og mastergrad i menneskerettigheter fra Kingston University i London. Har jobbet som journalist og skribent i Aftenposten, VG, Dagbladet og Stavanger Aftenblad. Gitt ut flere bøker.

Ble politisk rådgiver for arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen i 2006. Var også rådgiver ved Statsministerens kontor før hun ble valgt inn på Stortinget i 2009. Ble kulturminister i 2012.

En av to nestleder i Arbeiderpartiet fra 2015. Fungerte som eneste nestleder i perioden 2018–2019. I perioden 2019–2021 var hun første nestleder i finanskomiteen på Stortinget.

Er i dag arbeids- og inkluderingsminister i Jonas Gahr Støres regjering.

---

---

Fem favoritter

Musikk: RnB og pop. Hører for tida mye på Cigarettes After Sex.

Film: «25th Hour».

Bok: «Hvite tenner» av Zadie Smith.

Mat: Hjemmelaga.

Sted: Hjemme.

---