Hvor kontroversielt var det egentlig at statsminister Jonas Gahr Støre omtalte oljefondet som «politisk» i et intervju med Financial Times? Erna Solberg brukte uttalelsen for alt det var verdt i spørretimen onsdag, og ga uttrykk for at Støre hadde sendt nye, skadelige og oppsiktsvekkende signaler. Hun ville altså ikke brukt de ordene Støre hadde brukt.
Det Støre sa om oljefondet, er ikke nytt. Han har flere ganger pekt på at fondet er politisk, i den forstand at det speiler norske verdier. De etiske retningslinjene som ble innført på begynnelsen av 2000-tallet (av finansminister Per-Kristian Foss fra Høyre) slo fast at fondet ikke skulle investere i selskaper som drev med tobakk eller kjernevåpen. Senere er flere aktiviteter lagt til på fy-lista. Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond Utland som det formelt heter, skal holde seg unna selskaper som baserer seg på utvinning av kull. Cannabis som brukes til rus, klasevåpen, miner, krenkelse av menneskerettighetene, grov korrupsjon og alvorlig miljøskade er blant de mange andre punktene på lista.
Ingen kommer unna politikken. I alle fall ikke verdens største pensjonsfond.
Man trenger i det hele tatt ikke forsere betalingsmuren til Financial Times for å finne informasjon om Støres synspunkter på oljefondet og politikk. De ligger gratis tilgjengelig på nett. I Hurdalsplattformen står det at Ap/Sp-regjeringen vil skjerpe reglene for når Statens Pensjonsfond Utland (SPU) skal trekke seg ut av selskaper, spesielt selskaper som bryter menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Og den vil bruke fondet til å fremme god skatteetikk.
[ Dagsavisen mener: Vi trenger ikke et mediepoliti ]
På Statsministerens kontor er de selvfølgelig klar over den skjerpede interessen for klimarisiko i finansbransjen. Denne sektoren har endret seg radikalt, raskt, de siste årene. Klimarisiko er navnet på all usikkerhet som knytter seg til aksjer og investeringer som kan tape verdi nå når verden går gjennom en grønn omstilling. I Hurdalsplattformen står det at regjeringens mål er å «gjøre SPU til det ledende pensjonsfondet i verden innen ansvarlig forvaltning, og håndtering av klima- og naturrisiko». Og ikke minst: «SPU skal legge til grunn et langsiktig mål om nullutslipp fra selskapene fondet har investert i».
Oljefondets fremste oppgave er fortsatt å være hele Norges evigvarende pengemaskin. Men ingen kommer unna politikken. I alle fall ikke verdens største pensjonsfond. Bli derfor ikke overrasket dersom formuleringer om nullutslipp i alle investeringer og enda bedre håndtering av klimarisiko blir å finne i den neste fondsmeldingen, som kommer til Stortinget en gang i løpet av våren neste år. Så får vi se om protestene fra Høyre blir like sterke da, som de var i spørretimen denne uka. Skancke-utvalget, som ble satt ned av regjeringen Solberg, har jo sterkt anbefalt at fondet må ta mye mer hensyn til klimarisiko.
[ Du hører ikke skrik fra lunger fulle av vann ]
Det aller mest interessante i intervjuet Jonas Gahr Støre ga til Financial Times, var egentlig noe helt annet. FT skriver at Støre bevisst valgte tre europeiske aviser som de aller første til å intervjue ham, like etter at han overtok som statsminister – og før de norske slapp til: Franske Le Monde, tyske Der Spiegel og altså britiske Financial Times. Til Le Monde og Der Spiegel fortalte Støre hvordan han og Tysklands nye forbundskansler, Olaf Scholz, jevnlig har ringt til hverandre mens de begge drev valgkamp i hvert sitt land i høst.
Financial Times slo fast at Støre, som tidligere utenriksminister, er langt mer internasjonalt orientert enn forgjengeren Erna Solberg. Avisen kunne videre fortelle at den norske statsministeren raskt kommer til å reise til Brussel for å snakke om hvordan Norge kan bidra til Europas grønne skifte. Der kommer han også til å ta til motmæle mot EU-kommisjonens forslag om et forbud mot arktisk olje- og gassaktivitet.
Allerede før vi er på vei inn i regjeringens tredje hele arbeidsuke, trer et mønster fram: Tirsdag besøkte Sergej Lavrov, Russlands mangeårige og mektige utenriksminister, Tromsø. Hans norske kollega Anniken Huitfeldt tok ham imot, og måtte stå og høre på hvordan Lavrov gikk verbalt løs på NATO-alliansen. I stedet for å dra rett hjem, la russeren veien om Oslo etter møtet i nord. I regjeringens representasjonsanlegg rett bak slottet ventet statsminister Jonas Gahr Støre. De to hadde en lang samtale bak lukkede dører.
Mye tyder på at den mest treffende tittelen på den nye regjeringssjefen er stats- og utenriksminister.
Dagen etter deltok Støre i et digitalt møte i FNs sikkerhetsråd, før han lanserte en ny strategi for den globale pandemikoalisjonen sammen med WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus. Over helgen drar han til Glasgow for å delta på oppstarten av FNs klimakonferanse COP26. Tilbake i Oslo skal Støre ta imot Tysklands forbundspresident Frank-Walter Steinmeier. De skal blant annet til Utøya, og de skal diskutere ekstremisme.
Det går altså unna.
Nordisk Råds 73. sesjon, derimot, dropper Støre. Dit drar Anniken Huitfeldt. Hennes kalender inneholder i tillegg et møte med seks humanitære organisasjoner, et seminar om journalister i konflikt, et møte i Stortingets europautvalg og et møte med ESA.
[ Matchball for menneskeheten ]
De som var finansministre i regjeringene til statsminister Jens Stoltenberg, som selv var tidligere finansminister og dessuten samfunnsøkonom, merket det. På godt og vondt. Anniken Huitfeldt må innstille seg på at det å være utenriksminister for den tidligere utenriksministeren Støre, som er utdannet i utlandet og som både mestrer og liker den internasjonale scenen, ikke akkurat blir en alene hjemmefest.
Mye tyder på at den mest treffende tittelen på den nye regjeringssjefen er stats- og utenriksminister. Eller premier ministre des affaires étrangères, om du vil.
