Landslaget på jakt etter rekord
Med seier i Tallinn mandag vil Norges landslag ha fått tidenes beste start på en kvalifisering, men Estland er et potensielt bananskall på veien mot VM.
Om Norge vinner sine fire neste kamper, mot gruppas tre dårligste lag, vil Norge i verste fall trenge uavgjort i bortekampen mot Italia i november for å bli VM-klar.
I beste fall (om Italia samtidig avgir poeng i minst en av seks kamper mot de samme lagene) vil Norge ha VM-billetten i lomma før returkampen mot Italia.
Kampene så langt i gruppa har vist at Norge er et mye bedre lag enn Estland, Israel og Moldova, men norsk landslagshistorie er full av feilskjær mot slike lag.
Ståle Solbakkens utfordring er å hindre at det skjer igjen.
I hans tid har Norge flere ganger sklidd på bananskall av typen som venter mandag.
I VM-kvalifiseringen i 2021 gjorde 0-0-kampen mot Latvia på Ullevaal oppgaven større i gruppefinalen i Nederland.
I nasjonsligaen året etter spolerte 0-0-kampen mot Slovenia en ellers perfekt junisamling som inneholdt tre seire mot Sverige (2) og Serbia, og i fjor høst kunne 0-0-kampen i Kasakhstan ha ødelagt opprykkssjansen i nasjonsligaen.
Norges gode start betyr at laget kan tåle et uavgjort resultat mot et av de tre dårligste lagene og likevel være garantert gruppeseier med uavgjort borte mot Italia.
Det er fjerde gang i historien at Norge har vunnet sine tre første kamper i en kvalifisering (VM, EM eller OL).
To av de tre tidligere gangene endte kvalifiseringen med norsk VM-billett, til sluttspillene i 1994 og 1998.
Tredje gang var i kvalifiseringen til EM i 2012, men alle tre ganger endte den fjerde kampen uavgjort.
VM 1994: San Marino 10-0 (h), Nederland 2-1 (h), San Marino 2-0 (b), England 1-1 (b).
VM 1998: Aserbajdsjan 5-0 (h), Ungarn 3-0 (h), Sveits 1-0 (b), Finland 1-1 (h).
EM 2012: Island 2-1 (b), Portugal 1-0 (h), Kypros 2-1 (b), Danmark 1-1 (h).
VM 2026: Moldova 5-0 (b), Israel 4-2 (b), Italia 3-0 (h).
Med seier mandag vil Norge fått sin beste start på en kvalifisering noensinne.
Det spesielle er at det kan bli nødvendig å forbedre rekorden helt til sju strake seire bare for å beholde overtaket på Italia inn i kvalifiseringens siste runde.
Etter mandagens bortekamp mot Estland skal Norge spille fem landskamper på rad på Ullevaal stadion.
Ved siden av VM-kvalifiseringskampene mot Moldova (9/9), Israel (11/10) og Estland (13/11) er det avtalt landskamper mot Finland (4/9) og New Zealand (14/10).
Bortekampen mot Italia spilles 16. november.
VM i USA, Mexico og Canada innledes 11. juni neste år.
(©NTB)
Brann i historisk skolebygg i Eidsvoll
Natt til søndag brant det i en eldre skolebygning ved Dal skole i Eidsvoll.
Bygningen er fra rundt 1860 og et av kommunens eldste bygg.
– Vi har startet taktisk og teknisk etterforskning, og saken ligger nå hos etterforskning.
Det er mistanke om at brannen er påsatt, sier operasjonsleder Melissa Krag i Øst politidistrikt til Romerikes Blad.
Bygget er et gammelt skolehus som ikke lenger er i bruk.
Under andre verdenskrig ble det brukt som av den tyske okkupasjonsmakten som hadde en fangeleir for russiske krigsfanger på stedet, ifølge Eidsvoll Ullensaker Blad.
Politiet meldte først om brannen klokken 3.41 natt til søndag, og ved halv fem-tiden var den slukket.
Bygget fikk store skader.
(©NTB)
To alvorlig skadet i båtulykke i Telemark
To personer er fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en båtulykke i Porsgrunn i Telemark.
– Båten skal ha truffet et broelement og en person havnet i vannet, opplyser operasjonsleder Roger Aaser i Sørøst politidistrikt på politiloggen.
Det var to personer i båten. Begge ble fraktet til traumemottaket ved sykehuset.
– Begge er regnet som alvorlig skadet, sier Aaser til NRK.
Politiet fikk melding om hendelsen klokken 0.50 natt til søndag.
(©NTB)
Presidentkandidat i Colombia skutt
Flere samlet seg utenfor sykehuset i Santa Fe etter at presidentkandidat Miguel Uribe ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia lørdag.
En 15-år gammel gutt er pågrepet etter at presidentkandidat Miguel Uribe lørdag ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia. Uribe kjemper for sitt liv, ifølge hans kone.
Uribe, som er presidentkandidat for høyrepartiet Centro Democraticos deltok på et valgkamparrangement i en offentlig park, da han lørdag ble skutt.
Ambulansepersonell opplyser at 39-åringen ble truffet av tre skudd, to av dem i hodet, skriver AFP.
Det har ikke kommet noen offentlige opplysninger om Uribes tilstand, men flere medier skriver at han er kritisk skadet.
– Miguel kjemper for sitt liv, skriver Uribes kone, María Claudia Tarazona, på X. Der oppfordrer hun alle colombianere til å be for ham.
En 15 år gammel gutt ble pågrepet på stedet med et skytevåpen, opplyser landets myndigheter.
Colombias regjering sier det er utlovet en belønning for informasjon som fører til pågripelse av de ansvarlige.
Uribe, som nå er senator, er svært kritisk til nåværende president Gustavo Petros reformer.
I en uttalelse fra Petros regjering fordømmer de angrepet.
– Denne voldshandlingen er ikke bare et angrep mot Uribe, men også mot demokratiet, ytringsfriheten og den legitime utøvelsen av politikk i Colombia, heter det i uttalelsen.
Også USA fordømmer angrepet, skriver utenriksminister Marco Rubio på X. Der oppfordret han også president Petro til å dempe tonen i den politiske debatten.
– Dette er en direkte trussel mot demokratiet og resultatet av den voldelige venstreorienterte retorikken som kommer fra de høyeste nivåene i den colombianske regjeringen, skriver Rubio.
Undersøkelse: Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet
Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet overfor Russland, viser en ny undersøkelse.
I en ny undersøkelse gjort av det uavhengige Moskva-baserte meningsmålingsinstituttet Levada, svarer 55 prosent at Tyskland er den mest uvennlige staten.
Det er en økning på 40 prosentpoeng siden 2020. Tyskland har møtt økende kritikk fra russiske myndigheter, spesielt på grunn av landets våpenleveranser til Ukraina.
Storbritannia er nummer to på listen med 49 prosent, mens Ukraina får 43 prosent og er på tredjeplass.
Bare 40 prosent av russerne mener USA er det mest fiendtlige landet overfor Russland, som er ned fra 76 prosent i fjor. USA har hatt førsteplassen i to tiår. Endringen tilskrives bedre russisk-amerikanske relasjoner under USAs president Donald Trump, ifølge instituttet.
Når russere blir spurt om hvilke land som har de vennligste relasjonene med Russland, topper Belarus listen, med 80 prosent av respondentene. Deretter følger Kina med 66 prosent, mens Kasakhstan ble rangerte som nummer tre med 36 prosent.
Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Kommentar
Et lite virus i en stor verden
Globalisering eller ikke? Debatten har rast i mange år. Koronapandemien får den til å skyte ny fart.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Koronaviruset har rammet verden med full tyngde. Land etter land trygler om hjelp. De mangler noe så grunnleggende som munnbind, håndsprit og annet smittevernutstyr. Selv Norge er i knipe. Vi blir til stadighet fortalt at landet vårt har talløse milliarder på bok. Der står de fremdeles, fredet og helt usynlige. Til slutt kom Kinas rikeste mann, Alibaba-gründeren Jack Ma, på banen med tilbud om snarlige leveranser, og regjeringen takket ja. Nå har de første forsendelsene kommet, og mer er på vei.
Vi lever i en tid hvor stengsler fjernes, slik at varer og kapital kan flyte så fritt som mulig. Det er til gavn for alle, får vi høre. Vi blir også fortalt at internasjonal arbeidsdeling er den beste vei til velstand. Er det så sikkert?
Les denne: Livet ditt styres av tilfeldigheter. Det kan du bruke til å planlegge framtida (+)
Kina har de siste 30 årene etablert seg som verdens ledende produsent av medisiner og medisinsk utstyr. Landet leverer raskere og billigere enn de fleste andre. Derfor har vestlige selskaper satt bort stadig mer av sin produksjon til giganten i øst. Mange har gitt opp å konkurrere med kineserne. Det har ikke skortet på advarsler, men «markedet» følger sine egne lover.
Les mer: - Vanlige mennesker tør ikke varsle i Kina
I en fersk bok, «China Rx: Exposing the Risks of America’s Dependence on China for Medicine», skriver forfatterne Rosemary Gibson og Janardan Singh om USAs manglende helseberedskap. Tidlig på 1990-tallet sto USA, Europa og Japan for 90 prosent av verdens medisinproduksjon. I dag er Kina desidert størst. «USA klarer ikke engang å lage sin egen penecillin. Den siste produsenten faset ut produksjonen i 2004», skriver de. De europeiske produsentene har også gitt opp. Uten medisinene fra Kina vil hyllene i alle verdens apoteker fort bli tomme, hevder de. Landet troner også på verdenstoppen som produsent av smittevernutstyr.
Bokens siste kapittel bærer den talende tittelen «Bring It Home». USA og andre må innse at medisiner og medisinsk utstyr er varer av strategisk betydning. Akkurat som land trenger våpen og mat for å kunne forsvare seg, trenger de medisiner som ikke lages av en rival eller potensiell fiende. Faren for pandemier gjør det enda viktigere å styrke nasjonalstatenes helseberedskap. Derfor må de «ta» produksjonen tilbake.
President Trump vil nettopp det. Lenge før han inntok Det hvite hus, varslet han at han ville «sette Amerika først». Mange applauderte, og påfallende mange amerikanere fortsetter å gjøre det. Men USAs helseberedskap er like dårlig som før. I en kongresshøring i fjor sa Janet Woodcock, direktør i regjeringens Food and Drug Administration, at amerikanske forskere er best i verden til å utvikle nye medisiner. Men det er kineserne som produserer dem. «Vi har gjort oss selv sårbare», advarte hun.
Lest denne? Koronasmitten i USA eksploderer
Nå har Trump, i nødens stund, valgt å senke tollen på medisinske produkter fra Kina. Det skjer etter at han først hadde hevet den til himmels.
Virusets herjinger i USA vil med stor sannsynlighet forsterke debatten om landets avhengighet av Kina. Ikke bare på det medisinske området, men på de fleste andre. Partene signerte i januar den første av tre avtaler for å gjøre slutt på handelskrigen mellom dem. Neste forhandlingsrunde er i det blå. Handelsminister Wilbur Ross sier at enda flere amerikanske selskaper snart vil forlate Kina og vende hjem. Prosessen er allerede i gang. Peter Navarro, en annen Kina-kritiker i Trump-administrasjonen, uttaler: «Nok er nok. Vår oppgave er å skape arbeidsplasser i USA, ikke i Kina.»
I USA argumenterer de sterkeste Kina-kritikerne for en «frakobling» av de to lands økonomier. Så langt går ikke Trump. Han ønsker samarbeid, men tilføyer at det skal skje på en måte som gavner USA. Før helgen hadde han en telefonsamtale med sin kinesiske motpart, president Xi Jinping. «We are working closely together. Much respect!» twitret han etterpå. Hva som ble sagt, vet vi ikke. Ifølge kinesiske medier tilbød Xi både medisinsk hjelp og aktiv medvirkning til å stabilisere internasjonal økonomi.
Les mer: Hjelper land som ikke er forberedt
Trolig må begge presidentene først vie seg til sine hjemlige problemer. I Kina begynner de økonomiske følgene av virussjokket å demre, langsomt, men brutalt. Mye tyder på at landet vil få sin laveste økonomiske vekst siden 1990. Det året endte den på 3,9 prosent. Økonomer ved Oxford-universitetet tror den kan falle til mellom 1 og 2 prosent. Ifølge offisielle tall var veksten i fjor på 6,1 prosent. Cary Huang, en kommentator i South China Morning Post, skriver at viruset har påført Kina skader av «historiske dimensjoner».
Millioner av kinesere vender i disse dager tilbake til arbeidet. Men mange har ikke noe å gå til. Talløse bedrifter er gått konkurs eller vakler på konkursens rand. Situasjonen er spesielt alvorlig for eksportindustrien, som opplever sviktende etterspørsel på grunn av virusets herjinger. USA har i en årrekke vært Kinas største handelspartner. Hvis Trump fastholder sin plan om å kjøpe mindre fra Kina, vil det svi ekstra hardt.
Les mer: Etter 60 dager i isolasjon får flere millioner kinesere endelig gå ut igjen
Statsminister Li Keqiang sier at regjeringen vil hjelpe bedrifter i nød. Men ennå har han til gode å lansere en «krisepakke». I stedet har han bebudet enda flere offentlige infrastrukturprosjekter. Erfaringene med denne typen satsing er ikke bare gode. Både sentrale og lokale myndigheter sitter i dyp gjeld etter å ha sølt bort penger på tallrike «hvite elefanter» – prosjekter som virker imponerende, men som ikke er bærekraftige.
Før forholdene normaliseres risikerer Kina sosial og politisk uro. Kineserne har overrasket før. Ingen forutså opprøret i 1989. Ti år senere dukket 10.000 tilhengere av Falun Gong-bevegelsen opp foran partihovedkvarteret i Beijing. De følte seg forfulgt og ba om rettferdighet. Myndighetene reagerte med arrestasjoner og grove overgrep. Millionene som nå blir arbeidsledige, kan bli langt farligere. Derfor er regimet så opptatt av å «radiomerke« hver eneste innbygger. Ved å fotfølge hver og én, skal ingen få sjansen til å protestere.
Mens viruset forårsaker sykdom og død i USA, ber de kinesiske lederne om større amerikansk velvilje. Med Trump ved roret er det tvilsomt om de får det. Når viruset er jaget på flukt, vil de gamle motsetningene tårne seg opp på ny. I første omgang krever USA «full opprydning« på de uhygieniske mat- og dyremarkedene i Kina. Amerikanske myndigheter krever også at kineserne varsler verden straks de oppdager et nytt og ukjent virus. Også denne gang brukte de altfor lang tid.
Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen
