Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Kommentar
Kina bærer et tungt ansvar
Xi Jinping har hatt sju år på å bevise at han er rette mann for Kina. Så langt tyder ingenting på det.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Folkerepublikken Kina, «den myke stormakten», fylte 70 år i forrige uke. I Beijing ble dagen markert med en fryktinngytende militærparade. Nye avanserte våpen ble rullet over Den himmelske freds plass, blant dem en interkontinental rakett som kan nå Washington på tretti minutter. Men ingen av våpnene kan brukes til å få slutt på handelskrigen med USA, heller ikke demonstrasjonene i Hongkong.
Spørsmålet er om partisjef Xi Jinping og hans team besitter like mye klokskap som militære muskler. Xi har hatt sju år på å bevise at han er rette mann for Kina. Så langt tyder ingenting på det.
Uroen i Hongkong har vart i et halvt år og vil ikke ta slutt med det første. Før helgen helte Carrie Lam, byens utskjelte borgermester, enda mer bensin på bålet ved å forby demonstrantene å bære ansiktsmasker. Flere tusen ungdommer reagerte umiddelbart ved å storme gjennom gatene med maskene på. Før natten senket seg over byen, hadde de ramponert et stort antall butikker, veltet biler og skadet offentlig eiendom.
Les også: Eksperter tror ikke Kina lar seg presse
Demonstrasjonene begynte som en fredelig folkebevegelse. Hundretusener sa unisont nei til et lovforslag som ville gi Hongkong en mulighet til å utlevere lovbrytere til Kina. Den største demonstrasjonen, i juni, hadde ifølge flere anslag to millioner deltakere. Det er mange i en by med 7,5 millioner innbyggere. For hver ny omdreining på voldsspiralen har færre sluttet seg til. Men demonstrantene er ennå mange nok til å kunne sette byen på hodet.
Ledelsen i Beijing bærer et tungt ansvar for det som har skjedd. Med en pekefinger kunne den ha tvunget Carrie Lam til å trekke det omstridte lovforslaget. Men den ville ikke. Frykten for å tape ansikt veide tyngre enn hensynet til folkets velferd. Da lovforslaget endelig ble trukket, var Hongkong påført ødeleggelser i milliardklassen. Demonstrantenes krav om at Carrie Lam må gå av, avvises også med forakt. I hvert fall inntil videre. I stedet slår Beijing ring om en borgermester som er ribbet for tillit.
I en tidlig fase av uroen ble maskerte bander sluppet løs på demonstrantene. Flere Hongkong-aviser mistenkte dem for å representere byens beryktede mafia. Byens eget politi har gitt avkall på all nøytralitet ved å slå demonstranter gule og blå lenge etter at de er lagt i håndjern. I tillegg til å bære ansiktsmasker har politifolkene dekket til sine egne ID-merker. Carrie Lam har oppfordret demonstrantene til å anmelde overgrep. Det er lettere sagt enn gjort så lenge overgriperne skjuler sin identitet.
Før Hongkong ble overdratt til Kina i 1997, hadde politiet et plettfritt rykte. Britene skaffet innbyggerne et kompetent rettsvesen og et profesjonelt politi. Hvilket forfall på 22 år.
Tragedien i Beijing i 1989 ble utløst etter at kommunistpartiet hadde avvist alle invitter til dialog. Uroen begynte i det små i april. Kloke ledere ville ha avverget en opptrapping ved å komme demonstrantene i møte. De neste ukene økte antallet demonstranter fra noen tusen til rundt en million. Til slutt, tidlig i juni, rykket hæren inn på Den himmelske freds plass. I kaoset som fulgte, ble et stort, men ukjent antall ungdommer drept.
Det samme behøver ikke å skje i Hongkong. Men hvis de kinesiske lederne føler at de må ty til kraftigere lut, så gjør de det. Folkets frigjøringshær har i mange år hatt en permanent styrke i byen. En annen mulighet er å kalle inn Folkets væpnede politi fra nabobyen Shenzhen, på den andre siden av grensen. Denne styrken er blitt kraftig forsterket de siste månedene og kan aksjonere på kort varsel. En fysisk konfrontasjon i det tettbefolkede Hongkong kan imidlertid utvikle seg til noe langt farligere enn dramaet i Beijing.
Les også: – Lovforslaget i Hongkong er en symbolsak
Kinas steile holdning i handelskrigen USA tilhører en annen kategori. I hovedrollene finner vi verdens to viktigste land, i birollene de fleste andre. «Krigen» begynte i det små straks Donald Trump inntok Det hvite hus. Trump anklaget Kina for å ha etablert synlige og usynlige barrierer i samhandelen med USA og for å stjele intellektuell eiendom i massiv skala. Mye negativt kan sies om Trump, men bevisene som USA og andre har lagt på bordet, er mange og ugjendrivelige. Kina har ennå ikke innrømmet noe som helst. De kinesiske forhandlerne har i stedet skutt tilbake og anklaget USA for å ville «holde Kina nede».
Taktikken er velkjent. Hver gang Kina utfordres av Vesten, minner de kinesiske lederne om at «det gamle Kina» ble utsatt for grove vestlige overgrep. Korrekt nok, men ganske irrelevant i 2019. Argumentasjonen slår imidlertid godt an på hjemmebane. Den gjør også inntrykk i land i Asia, Afrika og Latin-Amerika, som selv har vært i samme situasjon. «Kinas taktikk er å sitte stille i båten og ellers skaffe seg nye venner», skriver en kommentator i Hongkong-avisen South China Morning Post.
Kinesiske medier legger ikke skjul på at det har vært indre uenighet om veivalgene i handelskrigen. Long Yongtu, en tidligere handelsminister, kritiserte forleden Beijings beslutning om å øke importtollen på amerikanske soyabønner. «Soya er livsviktig for oss, så hvorfor gjorde vi det? Vitner det om klokskap?»
Han anklaget sine egne for å la det gå politikk i alt, uten å tenke på konsekvensene.
Bak veivalgene står en Xi Jinping som har et påtrengende behov for å vise styrke. Siden han overtok roret i 2012, har han samlet de fleste maktens tråder i sin hånd. Bøkene han angivelig har skrevet, pådyttes kineserne i gigantiske opplag. På partikongressen i 2017 ble hans «tanker» opphøyd til rettesnor for land og folk. Om han vil, kan han sitte som president på livstid. Under den to timer lange paraden 1. oktober fremsto han som en sfinx fra de egyptiske faraoenes tid. Mao fortrakk i det minste en mine i ny og ne, men ikke Xi.
Les også: Demonstranter marsjerer mot omstridt togstasjon i Hongkong
Denne uken gjenopptas handelsforhandlingene etter en lang pause. Det skjer i en fase hvor Trump møter økende hjemlig motstand og risikerer en riksrettssak. Under slike forhold er det liten grunn til å tro at Kina vil vise seg mer medgjørlig. Handelskrigen er en belastning for kinesisk økonomi, men landets undergang er ikke nær. Kina forventer i år en økonomisk vekst på rundt seks prosent. Det er atskillig høyere enn USAs og de fleste andre lands. Beijings strategi er, for å si det enkelt, å trette ut motstanderen.
«Den som er godt forberedt og som venter på en som ikke er det, vil seire», fastslo militærstrategen Sun Zi for 2500 år siden.
Salig Sun studeres fremdeles med flid i Kina.
