Debatt

Visitasjonssoner: Stortinget ser bort fra alle advarslene

I en kortsiktig higen etter å få våpnene bort fra gata, risikerer politikerne å forverre problemet de ønsker å møte.

Politipatrulje på gata. Kontroll, visitasjon, våpen, ungdomskriminalitet
På lengre sikt kan vilkårlig visitering på gata bidra til økt mistillit mellom politiet og befolkningen, særlig i områder der tilliten til politiet allerede er skjør, mener John Peder Egenæs.
Publisert Sist oppdatert
John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge
John Peder Egenæs er generalsekretær i Amnesty Norge.(Javad Parsa/NTB)
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er trangt om plassen blant opposisjonspartiene for tiden. Tirsdag gikk et flertall på Stortinget, bestående av Frp, Høyre, Senterpartiet og KrF, inn for visitasjonssoner for å forebygge ungdoms- og gjengkriminalitet.

Helge André Njåstad (Frp) uttrykte glede over stortingspolitikkens relevans og evne til å flytte norsk politikk. Flertallet han er en del av flytter politikken inn i en menneskerettslig gråsone som kan skape mindre, ikke mer, trygghet.

Visitasjonssoner åpner for forskjellsbehandling, diskriminering og mer etnisk profilering enn vi allerede har.

En visitasjonssone er en «pop up-sone» der prinsipper som likebehandling og rettssikkerhet potensielt kan settes til side. Dette er midlertidige soner som politiet selv skal kunne opprette, der de ikke trenger å vise til noen konkret mistanke – eller i det hele tatt tanke – før de visiterer noen.

Målet? Dette skal virke forebyggende mot gjengkriminalitet og ungdomskriminalitet.

Under tirsdagens stortingsdebatt var det flere fra flertallet som snakket om politiets verktøykasse. Visitasjonssoner skal etter sigende styrke verktøykassa.

Men menneskerettighetene bør – og skal, vil mange mene – definere yttergrensene for hvilke verktøy politiet skal kunne benytte seg av. Hvis vi legger det til grunn, må verktøyet visitasjonssoner havne utenfor verktøykassa.

For slike soner åpner for forskjellsbehandling, diskriminering og mer etnisk profilering enn vi allerede har. På lengre sikt kan de bidra til økt mistillit mellom politiet og befolkningen, særlig i områder der tilliten til politiet allerede er skjør.

Ragnhild Hartviksen (Ap) la vekt på skillet mellom reaktive og mer forebyggende tiltak for å møte ungdoms- og gjengkriminaliteten fra talerstolen tirsdag. Visitasjonssoner, et rent reaktivt tiltak, vil kunne skape mer skade enn det skaper nytte. Den svekkede tilliten kan gjøre samfunnet vårt mer utrygt på sikt.

De spiller et høyt spill nå. Frp har lenge vært alene om å tale visitasjonssonenes sak. De fremmet forslag om dem i 2021 og 2023 også. Ingen andre partier ble med.

Sannheten er at de som støttet norske visitasjonssoner tirsdag ikke vet om de fungerer.

Men siden da har behovet for å møte ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet på en mer effektiv måte blitt tydeligere.

Målsetningen er god, men midlene bommer. Både Helge André Njåstad (Frp) og Sandra Borch (Sp) viste til erfaringer fra Sverige og Danmark fra talerstolen i dag. «Det fungerer», slo Borch fast.

Men resultatene fra nabolandene våre er i beste fall tvetydige.

I Sverige er det lite som tyder på at kriminaliteten har gått ned. I Danmark tyder flere funn på at folk forskjellsbehandles basert på etnisitet i sonene.

Storbritannias visitasjonssoner har for øvrig vært behandlet i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Både SV og Venstre viste til dette i behandlingen i justiskomiteen, der de påpekte at EMD mener det er for stort rom for skjønn i visitasjonssoner. Det medfører en klar risiko for vilkårlighet og diskriminering.

Menneskerettighetene må ligge til grunn når man skynder seg langsomt for å bekjempe kriminalitet.

I en kortsiktig higen etter å «få våpnene bort fra gata», for å låne en formulering fra Høyres Mari Holm Lønseth, risikerer politikerne å sementere og forverre det problemet de ønsker å møte.

Stortingsflertallet går inn for å presse fram et lovendringsforslag som regjeringen må legge fram innen 1. september. Det føles kanskje lenge til, men i denne sammenhengen er det for lite. Det gir svært lite tid til å undersøke om visitasjonssonene bryter med diskrimineringsvernet.

Denne forhastede, og lite kunnskapsbaserte, tilnærmingen passer dessverre altfor godt til de andre nordiske visitasjonssonene. Det mangler skikkelige evalueringer, og sannheten er at de som støttet norske visitasjonssoner tirsdag ikke vet om de fungerer.

Det de imidlertid er blitt fortalt, igjen og igjen, er at sonene fører med seg en betydelig risiko for negative konsekvenser på både kort og lang sikt.

De velger nå likevel å se bort fra alle advarslene og i stedet vise seg handlekraftige. Det er tøft å hevde seg blant ni opposisjonspartier på Stortinget i et valgår.

Men menneskerettighetene må ligge til grunn når man skynder seg langsomt for å bekjempe kriminalitet.

Les også kommentar: Sverige er ikke lenger Sverige slik du forestiller deg det (+)

Les også kommentar: Det er på tide å ta alvorlig at skeive er utsatte (+)

Les også debatt: Vi har bommet, så hva gjør vi nå?

Les også debatt: AUF avfeier tiltak som kan redde liv

Les også debatt: Presset på Vladimir Putin må økes (+)


Powered by Labrador CMS