De siste tallene om kriminalitet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) bør ikke bare oppfattes som nøytrale data, men som et kraftig speilbilde av samfunnets utfordringer.
Utfordringer vi enten møter med åpenhet og rasjonalitet – eller skyver under teppet, av frykt for anklager om generalisering og stigmatisering.
Selv om rapporten er finansiert av Fremskrittspartiet, endrer ikke det de harde realitetene den presenterer: En betydelig overrepresentasjon av kriminalitet blant unge menn med innvandrerbakgrunn, særlig fra visse land og kulturer.
Problemet er ikke tallene, men hvordan vi som samfunn velger å håndtere dem.
Ifølge rapporten fra SSB er kriminaliteten blant unge somaliske menn i Oslo – i aldersgruppen 15–24 år – ekstremt høy, med 2.120 siktelser per 1.000 innbyggere i perioden 2020–2023.
Dette er en overrepresentasjon som ikke kan bortforklares med økonomiske eller sosiale faktorer alene. Når kriminaliteten blant nordmenn uten innvandrerbakgrunn i samme periode går ned, blir det umulig å overse mønsteret: Integreringen feiler – og ikke bare på enkeltområder.
Vi snakker om systematiske trekk som klanmentalitet, svak tillit til staten og en manglende aksept for likestilling.
Dette handler ikke bare om manglende ressurser eller strukturelle utfordringer, men også om grunnleggende verdier og normer. Samtidig må vi unngå enkle fiendebilder.
Å forstå disse utfordringene krever at vi ser under overflaten og tør å analysere de kulturelle og institusjonelle mekanismene som spiller en rolle.
Når vi snakker om dysfunksjonelle kulturelle trekk, er det viktig å presisere at vi ikke anklager enkeltindivider eller hele grupper for å være «dysfunksjonelle».
Vi snakker om systematiske trekk ved enkelte samfunn og normer, som klanmentalitet, svak tillit til staten og en manglende aksept for likestilling.
Integrering handler ikke bare om å få en jobb eller en bolig. Det handler om å tilpasse seg samfunnets grunnleggende verdier.
Disse faktorene er ikke unike for enkelte innvandrergrupper – også europeiske samfunn har historisk slitt med lignende strukturer. Men noen grupper tar med seg disse verdiene til Norge, og de kan kollidere med norske samfunnsnormer.
Integrering handler om å bygge bro mellom ulike verdier, men denne broen krever også at vi setter klare forventninger. Når normer basert på kollektivisme, klansamfunn og autoritære strukturer møter verdier som likestilling og individuell frihet, oppstår det gnisninger.
Spørsmålet er da: Har vi vært for unnvikende i å adressere disse verdikonfliktene?
Vi må også nyansere bildet. Ikke alle innvandrergrupper møter de samme utfordringene. Eksempler som tamilske srilankere, vietnamesere og bosniere viser at det er fullt mulig å lykkes, selv med en vanskelig start.
Storsamfunnet har et ansvar for å inkludere, men innvandrergrupper har et like stort ansvar for å tilpasse seg.
Disse gruppene har generelt lavere kriminalitetsrater, til tross for at mange av dem har opplevd krig, traumer og fattigdom før de kom til Norge.
Dette understreker at kulturelle verdier og holdninger spiller en avgjørende rolle, men det viser også at målrettede tiltak kan ha stor effekt. Vi bør derfor analysere hva som har fungert for disse gruppene og hvordan vi kan overføre suksessfaktorene til grupper som i dag møter større utfordringer.
Integrering handler ikke bare om å få en jobb eller en bolig. Det handler om å tilpasse seg samfunnets grunnleggende verdier – som likestilling, ytringsfrihet og respekt for lov og orden.
Når ungdom vokser opp i parallellsamfunn, med liten kontakt med resten av befolkningen, øker det risikoen for utenforskap og kriminalitet.
Det handler ikke om å ekskludere eller dømme, men om å ta ansvar – for alle som bor i Norge.
Dette betyr også at ansvaret for integrering er todelt. Storsamfunnet har et ansvar for å inkludere, men innvandrergrupper har et like stort ansvar for å tilpasse seg. Å skylde ensidig på strukturelle problemer løser lite hvis individene selv ikke ser verdien av integrering.
Kriminalitet må ha konsekvenser, og strengere straffer kan sende et tydelig signal om at lovbrudd ikke tolereres. Men straff alene kan ikke være løsningen.
Når unge mennesker soner straff uten å få tilbud om rehabilitering og nye muligheter, øker vi risikoen for at de forblir i en kriminell løpebane.
En balansert tilnærming må kombinere klare sanksjoner med tiltak som rehabiliterer og integrerer lovbrytere tilbake i samfunnet. Her må vi være ærlige: Å forhindre at unge mennesker blir permanente outsidere, er i hele samfunnets interesse.
Debatten krever en ærlig, kunnskapsbasert samtale der vi tør å peke på utfordringene.
I denne debatten må vi aldri glemme kriminalitetens ofre. De lever ofte med traumene resten av livet, og de har rett på vår støtte og solidaritet.
Samtidig må vi unngå å stigmatisere de lovlydige flertallet i innvandrergruppene. Overeksponeringen av kriminalitet blant enkelte grupper fører til at mange uskyldige individer blir møtt med mistro og skepsis. Det kan forverre utenforskap og hindre integrering.
Debatten om kriminalitet og kultur tåler ikke flere polariserende utspill eller politisk korrekt tåkeprat. Den krever en ærlig, kunnskapsbasert samtale der vi tør å peke på utfordringene, uten å gå i fella med populisme eller stigmatisering.
Vi må våge å diskutere kulturelle faktorer, men samtidig erkjenne svakhetene i vårt eget integreringssystem.
Vår evne til å håndtere denne utfordringen vil definere oss som samfunn.
Løsningen ligger i en kombinasjon av krav, støtte og konkrete tiltak. Det handler ikke om å ekskludere eller dømme, men om å ta ansvar – for alle som bor i Norge.
Hvis vi ikke gjør det nå, risikerer vi at problemene vokser seg enda større.
Kriminalitet handler ikke bare om statistikk, men om mennesker. Og vår evne til å håndtere denne utfordringen vil definere oss som samfunn.
Les også: Slik stopper vi overgrep mot sårbare barn
Les også: Alle snakker om sykefraværet. Nesten ingen snakker om long covid (+)
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen
Les også kommentar: Dette er større enn en kamp for kuprompen
Les også leder: Folk har sluttet å kjøpe Salma-laks. Det er visst Støres skyld (+)
