Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Debatt
Lågendeltaet naturreservat er umistelig
«Støredeltaet» kan fortsatt bli husket som naturreservatet regjeringen Støre lot stå i fred.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I saken om Lågendeltaet er vi levende vitner til et dystert eksempel på en regjering som overkjørte alle hensyn til rettslig vern av natur, lokalbefolkningen, vitenskapen, statskassen og Norges internasjonale forpliktelser.
I Dagsavisen 27.02.2023 skriver klima- og miljøminister Espen Barth Eide og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård: «Miljødirektoratet pekte selv på at hvis regjeringen skal tillate veien gjennom Lågendeltaet, bør det skje ved endring av verneforskriften. Det har regjeringen igangsatt prosess for nå.»
Dette er ment som beroligende retorikk fra regjeringen, men det er nøyaktig denne handlingen som har skapt sjokk og frykt. Miljødirektoratet brukte lovverk og kunnskap da de sa «nei» til Nye Veiers E6-prosjekt. Nå viser regjeringen at den ikke holder seg innenfor Norges lover, og tar avgjørelser som er i strid med vitenskapen. Frykt trigger «kamp»-, «frys»- eller «flukt»-responsen. Lammelse er den verste, og vi vil ikke at våre barn skal arve en tilstand av lammelse overfor nåtidens og fremtidens utfordringer. Da må vi ta kampen, hånd i hånd med vitenskapen.
De som er i «fluktresponsen», er regjeringen. Våre statsråder kan ikke lenger stikke hodet under asfalten og late som prognosene ikke stemmer, altså tallene en hel forskningsverden er enige om: klima- og naturtap-tallene. Regjeringen Støre må vise at de er realistiske, og i stand til å ta rasjonelle, fornuftige avgjørelser for å gjenvinne folks tillit.
Her snakker vi om en unødvendig vei og at Lågendeltaet naturreservat er umistelig.
Ifølge Miljødirektoratet førte Nye Veier sin strategi til at forvaltningen i Lillehammer ble låst til kun én mulighet, som også var den verste for naturen. Dette er E6-alternativet regjeringen nå går for. Som professor Sigrid Eskeland Schütz poengterer i sin kommentar «Inntekts- og utbyggingsdepartementa finter Klima- og miljødepartementet, og kjem unna med det», tåler ikke prosessen mellom Nye Veier og lokale myndigheter dagens lys. Nye Veier sto med spaden i hånden før de søkte om å oppheve Norges strengeste naturvern. Med sin avgjørelse om firefelts E6, bekrefter regjeringen at denne strategien lønner seg. Nye Veier sitt E6-prosjekt over Lågendeltaet naturreservat var i strid med naturmangfoldloven. Dette er selskapet som regjeringen nå har gitt i ansvar å finne avbøtende tiltak. Hvordan kan det være forsvarlig at Nye Veier skal få ansvaret for «miljøtiltak» i deres eget ulovlige veiprosjekt?
Det viser seg at Nye Veier bruker prognoser med urealistiske tall, i følge Harald Norem, professor i veibygging ved NTNU, rådgiver og sivilingeniør Magne Måge og daglig leder Jørgen Rødseth i Mobilitet. De skriver i Veier24.no: «De beregningene vi har fått tilsendt, og den informasjonen som er gitt til publikum, tyder på at Nye Veier systematisk har valgt urealistiske referanseverdier til sin fordel, og med viten og vilje feilinformert publikum.»
Regjeringen vet godt at det ikke er firefelts motorveier i 110 km/t som redder liv. Det er lavere fartsgrenser og midtdeler som gir trygge veier. Ulykker øker med 110 km/t, og blant ulykkene øker dødsulykker med 28 prosent. Nye Veier bygger for år 2045, men veiprognoser blir kun en realitet dersom vi tilrettelegger for mer bilisme, og dersom vi ikke endrer noe. Det er irrasjonelt og uforsvarlig å ikke endre noe. Ungdomspartiene vil satse på jernbane – de vet at verden må se helt annerledes ut i 2045. Men regjeringen er i «fluktmodus» og vil ikke vite av det.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum bryr seg ikke om at veiprosjektet går 5,9 milliarder kroner i minus. I tillegg øker driftskostnadene i overskuelig framtid med 50–100 prosent når man går fra to- og trefeltsvei til firefeltsvei. Dette er penger som kunne gått til høyhastighetstog, alternativt til å hjelpe folk med strømregninger, eller spe på til eldreomsorgen. Kun med regjeringens nye veinormaler, altså oppgraderinger av eksisterende veier, og satsing på jernbane, handler vi i tråd med våre forpliktelser overfor Parisavtalen og naturavtalen fra Montreal. I stedet velger regjeringen å rasere unødige arealer av naturverdier og matjord. Firefelts veier i 110 km/t er heller ikke bra for næringslivet i Gudbrandsdalen.
Miljøministeren, samferdselsministeren og finansministeren hevder at dette blir bra for lokalbefolkningen i Lillehammer. Nye Veier mener ny E6-trasé kan ta 30-35 prosent av trafikken, også grunnet bompengeflukt. Hvis vi aksepterer prognosene til Nye Veier og tilrettelegger for økt bilisme, får naturen og bomiljøene i Lillehammer samme støynivå fra eksisterende E6 cirka 12 år etter at den nye motorveien står klar. Støynivået øker enormt fra 90 km/t til 110 km/t, og drivstofforbruket øker med 50 prosent. Tall i Nye Veiers konsekvensutredning viser at flere bomiljøer ender opp i rød og gul støysone dersom ny E6-trasé blir bygget. Nye Veier, samt lokale og nasjonale politikere, har feilinformert lokalbefolkningen, som tror det blir stille med ny E6-trasé. Den eneste varige løsningen mot støy, støv og forurensning for lokalbefolkningen og naturen i Lågendeltaet, er å bygge permanent støyskjerming og få tungtransport og langtransport over på jernbane.
Vår klima- og miljøminister og samferdselsminister skriver at «Utvidelse i dagens trasé ville også vært skadelig, og er en løsning blant annet BirdLife har advart sterkt mot.»
Lågendeltaet er fredet for å «verne om en naturtype i sin naturlige tilstand med vegetasjon og dyreliv». Våtmark er en av de mest truede naturtypene i Norge og i verden. BirdLife nasjonalt er svært bekymret over regjeringens avgjørelse. Nye Veiers egen konsekvensutredning fra 2021 konkluderte med svært stor negativ konsekvens for naturmangfold dersom ny E6-trasé blir bygd. Dette var for alle syv kategorier av naturverdier: naturtyper, ferskvannsfisk, fugl, vilt, landskapsøkologi, vegetasjon og verneområder. Samlet sett endte det med den alvorligste kategorien av negativ påvirkning vi har i norsk konsekvensutredning. I denne står det: «Bygging av ny E6 (...) vil gi redusert trafikk på dagens E6 som går langs viktige fugleområder på østsiden av Lågen. Dette oppveier dog ikke de alvorlige konsekvensene av å anlegge en ny motorvegbru tvers over Lågen i et ellers relativt uforstyrret område.» Også hyttefolk bryr seg om Lågendeltaet naturreservat, og stillheten. Stillheten som fortsatt finnes i Lågendeltaet, og som fortsatt kan finnes for våre barn.
De beskriver naturreservatet i dekar, som om man kan stykke opp og spise det i biter.
Myten om at nye E6 er best for miljøet, har sitt utspring i en lokal politisk kampanje («for folk, fugl og fisk»). Dette er en fortelling som Lillehammers ordfører startet etter Miljødirektoratets «nei» 19.12.2022. Ordføreren har referert kun til én lokal biolog som jobber i Multiconsult, et konsulentfirma som utreder for Nye Veier. Vedkommende skriver at dette siden 27.12.2022 har vært et spill. Han opererer med «nøkkeltall» og deler deltaet i «kjerneområder» og «ikke-kjerneområder». Han har argumentert for at Lågendeltaets samlede naturverdier er mindre verdt grunnet menneskelig påvirkning.
Det er tydelig at vår klima- og miljøminister og samferdselsminister har slukt fortellingen når de gjentar ordene «for fugl og fisk». Skulle det ikke mer til? Ingen faktagrunnlag? Det er skremmende. De beskriver naturreservatet i dekar, som om man kan stykke opp og spise det i biter. Dette er et uvitenskapelig syn på den truede naturtypen våtmark – et sammenhengende økosystem med stort artsmangfold. Lågendeltaet naturreservat er i sin helhet et kjerneområde for alt levende liv i deltaet. Det er et kjerneområde for liv i Norge, i Europa, og i verden.
Lågendeltaet naturreservat er det nordligste punktet på kloden for flere truede arter. Vi har ikke råd til å miste det. Nei, Espen Barth Eide, det står ikke i Naturavtalen at vi skal slutte med «enhver bygging av hus, boliger, veier og infrastruktur». Ministrene skriver om saken som om det var «militære installasjoner og sikkerhetsbehov». Her snakker vi om en unødvendig vei og at Lågendeltaet naturreservat er umistelig.
Lågendeltaet vil hete «Støredeltaet» på folkemunne, men med hvilket fortegn? Hva kan være motivet bak regjeringens blåblå E6-beslutning med 5,9 milliarder i underskudd, annet enn prestisje? Hvorfor så hastverk med akkurat Lågendeltaet? Denne saken må stanses og granskes. «Støredeltaet» kan fortsatt bli husket som naturreservatet regjeringen Støre lot stå i fred.
