Debatt

Østmarka trenger nasjonalpark

Vi snakker om en fordel for biologisk mangfold, landskapsverdier, friluftslivet, folkehelsa og kulturminnene.

Østmarka, nasjonalpark.
En nasjonalpark i Østmarka fyller en klar mangel både i nasjonalparkvernet og i skogvernet på lavlandet på Østlandet, mener Helga Gunnarsdóttir. Bildet viser deler av området som foreslås vernet med utsikt fra Tonekollen.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det har snart gått elleve år siden Østmarkas Venner (ØV) lanserte ideen om en nasjonalpark i Østmarka. Vi nærmer oss nå slutten på en god, bred og demokratisk høringsprosess som Statsforvalteren i Oslo og Viken har gjennomført.

Grundige utredninger og høringen har dokumentert at nasjonalparken kommer til å være til fordel for både det biologiske mangfoldet, landskapsverdiene, friluftslivet, folkehelsa og kulturminnene.

Helga Gunnarsdóttir
Helga Gunnarsdóttir er styreleder i Østmarkas Venner.

Den foreslåtte nasjonalparken med tilknyttede friluftslivsområder utgjør et sammenhengende verneområde på omtrent 75 kvadratkilometer. Østmarka er et eldorado for natur- og friluftslivsinteresserte, og Statsforvalterens anbefalte forslag vil ta vare på disse verdiene for kommende generasjoner.

Vernet fyller en klar mangel både i nasjonalparkvernet og i skogvernet på lavlandet på Østlandet. Store verneområder er særlig verdifulle, fordi de gir bedre beskyttelse for truede arter og sjeldne naturtyper. I tillegg kan kulturminner og kulturmiljøer få et sterkere vern enn i dag.

Nasjonalparken har sterk politisk støtte i både Oslo og Nordre Follo – som tilbyr deler av kommuneskogene sine – samt i Lørenskog og Rælingen. På den måten følger kommunene opp den globale naturavtalen fra desember 2022, som omfatter målet om 30 prosent vern innen 2030. Naturvernforbundet, Sabima, WWF og DNT Oslo og Omegn er blant de mange organisasjonene som har gått ut med tydelig støtte.

Markaloven er ikke en vernelov som har til hensikt å ta vare på sårbare arter, økosystemene og landskapet.

Nasjonalparken har også noen motstandere, og sånn skal det være i et demokrati. Men det er merkelig at noen av motstanderne tyr til desinformasjon og «fake news» istedenfor saklige argumenter.

«Da blir det jo en glassklokke over Østmarka», var omkvedet for elleve år siden. «Dette blir jo veldig mye byråkrati» lyder det i dag. Nasjonalparken « … vil kunne få dramatiske konsekvenser for folkehelse og livsvilkår i hundrevis av år framover», blir det også påstått – i flere kanaler.

Men det finnes ingen nasjonalparker som har hatt sånne virkninger, og slik blir det heller ikke i Østmarka.

Noen motstandere dikter opp et skremmebilde av en nasjonalpark med strenge vernebestemmelser, og så argumenterer de mot denne fantasien. Et ferskt eksempel er et innlegg i Dagsavisen 5. februar av Torgny Hasås, som leder Interessegruppe for hytteeiere i Marka og er varamedlem til Markarådet.

Østmarka, nasjonalpark.
Østmarka er et eldorado for natur- og friluftslivsinteresserte, og Statsforvalterens forslag vil ta vare på disse verdiene, mener Helga Gunnarsdóttir. Bildet er fra en guidet tur som Østmarkas Venner arrangerte i fjor høst. Den såkalte Plankeveien er et av kulturminnene som foreningen mener bør vernes inne i nasjonalparken.

Der står det mye fantasifullt: Hasås påstår blant annet at det vil være forbudt å plukke kvister for å tenne seg et bål i nasjonalparken, og at hytteeiere ikke vil få lov til å hogge ved på egen tomt.

Men i Statsforvalterens forslag til verneforskrifter står følgende i paragraf 4. «Det er likevel tillatt med: … bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk, fjerning av vegetasjon inntil 10 meter rundt hytter, felling av enkelttrær som kan medføre skade på bygninger og hogst av ved på private hytteeiendommer til eget bruk på hytter i nasjonalparken.»

Det finnes også de som mener at «markaloven er bra nok». Men markaloven er ikke en vernelov som har til hensikt å ta vare på sårbare arter, økosystemene og landskapet. Loven fastsetter en tydelig grense for byggesonen – men den beskytter ikke mot hogst og nye skogsbilveier, eller mot offentlige infrastrukturanlegg som dammer, kraftledninger, trafoer og lignende.

Jo da, markaloven er bra nok for skogeiere og eventuelle andre som liker flatehogst og svære skogsbilveier, men for naturen og friluftslivet har loven åpenbare mangler.

Statsforvalteren jobber nå med en hel rekke innkomne høringsuttalelser. Vi har stor tro på at saken kommer til å bli avgjort på grunn av saklige argumenter; ikke av desinformasjon.

Resultatet blir en nasjonalpark som balanserer hensynet til både naturvernet, friluftslivet, kulturminnene og de tradisjonelle markabaserte idrettene på en god måte, og som styrker folkehelsa både fysisk og psykisk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS