Trenger vi nasjonalpark?

I disse dager går høringsfristen ut for å si sin mening om forslaget om nasjonalpark i Østmarka. Statsforvalteren i Oslo og Viken har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å utarbeide forskrifter for vern.

Forvalteren har kommet med tre forslag til hvordan en nasjonalpark kan utformes. Men ett alternativ er ikke utredet: Behovet for en nasjonalpark. Områdene som er foreslått omfattet av nasjonalparken, er i dag allerede underlagt tre ulike verneformer:

• Området ligger innenfor markagrensa og er derfor underlagt vern etter markaloven.

• Noen av områdene er allerede i dag regulert som naturreservat, som er den strengeste verneformen i norsk natur.

• Enkelte områder er vernet med et eget vern for friluftsformål etter markaloven.

I tillegg til dette har altså regjeringa satt i gang arbeidet med en fjerde verneform, nasjonalpark, i det samme området.

[ Null vernet natur i flere kommuner: – Har ikke vært et aktuelt tema ]

Størstedelen av området eies av Oslo og Nordre Follo kommuner. Kommunene driver ikke vanlig kommersiell skogsdrift. De har tatt vare på disse områdene for å dekke innbyggernes behov for friluftsliv.

Nasjonalpark er en form for vern som er ment å verne store uberørte naturområder der det ikke er vesentlige menneskelige inngrep. Østmarka er ikke et slikt område. Illustrerende nok må nasjonalparken deles opp i flere små biter fordi kraftforsyninga til Oslo og veier skjærer gjennom området.

Østmarka er full av spor etter menneskelig aktivitet. Vannene er noe av Østmarkas sjel. Men de færreste vannene er naturlige. Vannene er menneskeskapt. Stort sett alle er demmet opp den gang tømmerfløting var en viktig del av skogsdriften.

Midt i området som er foreslått til nasjonalpark, ligger det rundt 90 private hytter. Hyttene er små, beskjedne hytter tilpasset et enkelt hytteliv i Marka. Statsforvalteren har slått fast at hyttene ikke er et vesentlig inngrep. Det er ingen andre nasjonalparker i Norge som har så mange hytter innenfor grensene.

Vern som nasjonalpark tar utgangspunkt i naturmangfoldloven. Det er naturverdiene som skal vernes. Markaloven har to andre hensyn; hensynet til friluftsliv og idrett. Konsekvensene for disse formålene er i liten grad utredet.

Utredere har fått i oppdrag å gjøre et overslag over hvilke konsekvenser en nasjonalpark vil få samfunnsøkonomisk. Regnestykket gir et positivt resultat fordi man legger så stor vekt på naturverdiene.

De klarer også å regne seg fram til at for hytteeierne vil det økonomiske resultatet bli null. De vil verken tape eller vinne på det til tross for at hytteeiernes disposisjon over eiendommene vil bli redusert og det vil bli vanskeligere å komme fram til hyttene. En tilsvarende utredning av de økonomiske konsekvensene ved å videreføre dagens situasjon er ikke gjort.

Det er også lagt inn en betydelig gevinst på friluftslivet til tross for at det blir lagt strengere restriksjoner på bruk av skogen.

Den politiske prosessen fram til i dag har vært underlig. Da naturmangfoldloven ble behandlet i Stortinget i 2009, ble forslaget om egne regler for bynasjonalpark avvist. Samtidig var markaloven under behandling. Departementet mente at markaloven ville dekke de vernebehovene som ikke den nye loven ville dekke.

Like fullt har eksempler fra Helsingfors’ og Stockholms bynasjonalparker dukket opp som forbilder under behandlingen av nasjonalpark i Østmarka.

I 2017 ble det fremmet forslag i Stortinget om å utrede nasjonalpark i Østmarka. Forslaget ble stemt ned. Stortingets gjeldende mening er altså at det ikke skal opprettes noen nasjonalpark. Likevel starter Klima- og miljødepartementet utredningsarbeidet som ender opp med dagens forslag.

Planen er at regjeringa skal vedta nasjonalpark uten at det skal til behandling i Stortinget til tross for at Stortinget har behandlet forslaget, og sagt nei.

[ Lager plan for mer vern av Oslomarka ]

Både Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen har i sine regjeringsplattformer at det skal opprettes nasjonalpark i Østmarka. Men den offentlige debatten har aldri gått i dybden, og Stortinget får ikke mulighet til å uttale seg.

Ideen med nasjonalpark er å verne Østmarka. Effekten vil sannsynligvis bli den motsatte. I regnestykket om de økonomiske gevinstene ved en nasjonalpark er de største plussene knyttet til økt turisme til området.

Rapporten om de samfunnsøkonomiske konsekvensene skisserer hvordan busslaster fra cruiseskip kjøres opp til nasjonalparksenteret i Østmarka for å få en smak av den norske naturen. Ett av scenariene skisserer en økning på 100.000 besøkende i sommermånedene.

«Østmarka (kan) markedsføres som urørt, mystisk og utilgjengelig skog med fortellinger og eventyr, mystikk og som en del av den norske folkesjela knyttet til friluftsliv. Det er også veldig spesielt at et rikt dyreliv og ikke minst store rovdyr (ulv, gaupe) lever så tett på Norges hovedstad», heter det.

Flere hundre tusen besøkende er vel heller en måte å jage ulv og gaupe vekk fra områdene på.

[ Viltkameraer avslører yrende liv i Oslomarka ]

Før jul vedtok verdens ledere en ny naturavtale. I den forpliktet de seg til å verne mer natur. Oslo-politikere var raskt ute og påpekte at nasjonalpark i Østmarka var en begynnelse, nå må Oslo kommune verne mer. Men turist-bonanza er ikke naturvern.

Ideen med nasjonalpark er å verne Østmarka. Effekten vil sannsynligvis bli den motsatte. De største plussene i regnestykket er knyttet til økt turisme til området.

Nasjonalpark vil også gi mer spesielle utslag:

• Oslo kommune kan bli utestengt fra å hente London-grana i området.

• Det vil være forbudt å plukke kvister for å tenne seg et bål.

• Skoler og barnehager som vil ha en lavvo stående som turmål, får ikke lov.

• Skoleklasser med en elev som trenger motorisert skyss må enten avlyse turen eller la eleven bli igjen hjemme.

• De som merker og rydder stier må bære motorsag og malingsspann i mange kilometer før jobben kan begynne.

• Det blir vanskeligere å opprettholde skitraseer så løypemaskinene kan kjøre på tynt snølag.

• Hytteeierne med hytte i skogen må bære inn veden fordi de ikke kan hogge ved på egen tomt.

Det er selvsagt mulig å gi dispensasjon for alt dette, men da blir en stående igjen med spørsmålet: Hva er vitsen med nasjonalpark i Østmarka?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen