Oslo

Lager plan for mer vern av Oslomarka

Internasjonale forpliktelser tilsier mye mer vern i Oslomarka, mener Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), som nå jobber med å identifisere nye aktuelle verneområder der.

– I løpet av 2023 vil vi lage en plan for hele Oslomarka hvor vi identifiserer mulighetene til å utvide områder som allerede er vernet og nye områder med verneverdi. Vi ser også på mulighetene til sammenkobling av disse områdene, slik at arter kan forflytte seg, for på den måten å få et landskapsøkologisk nettverk i Oslomarka, forteller Gjermund Andersen.

Han er spesialrådgiver i NOA og leder dessuten Naturvernforbundets skogutvalg.

Kraftig på etterskudd

Før jul tok Andreas Halse, leder av Oslo Arbeiderpartis bystyregruppe, til orde for mer vern i Oslomarka.

– Østmarka nasjonalpark kommer snart på plass – planene for den er ute på høring nå. Det blir startskuddet for å ta vernearbeidet i Oslomarka videre, uttalte Halse til Dagsavisen.

Halse viste også til naturavtalen som ble inngått i Montreal i slutten av desember. Den innebærer blant annet at minst 30 prosent av klodens land- og havarealer skal bevares innen 2030.

Også Gjermund Andersen i NOA, er opptatt av den nye naturavtalen, men påpeker dessuten at Norge er kraftig på etterskudd når det gjelder tidligere internasjonale forpliktelser om å styrke det biologiske mangfoldet.

– Aichimålene tilsier blant annet at vi er forpliktet til å verne 17 prosent av alle naturtyper. For skogen har Stortinget bestemt at 10 prosent av de 17 prosentene skal vernes etter naturmangfoldloven og resten på andre måter. Så det er fortsatt et betydelig gap her, sier Andersen.

Intensjonen var nemlig at Aichimålene, som FN-landene ble enige om i 2010, skulle oppfylles innen 2020. Slik gikk det ikke.

Viktig område for mange

Den om lag 1.700 kvadratkilometer store Oslomarka, som omfatter en rekke kommuner i flere fylker, er et eksempel på et naturområde som bør vernes i langt større grad, mener Andersen.

– I Oslomarka er cirka åtte prosent av den produktive skogen vernet. Det er altså mindre enn halvparten av de 17 prosentene som Aichimålene tilsier skal vernes, påpeker han.

Montrealavtalens mål om 30 prosent vern allerede innen 2030, aktualiserer behovet for å ta bedre vare på både natur- og friluftslivverdiene i Oslomarka, konstaterer Andersen.

– Det er ikke akseptabelt å fortsette med industriskogbruk i det som er nærområdet til en fjerdedel av landets befolkning, og som bare utgjør 0,4 prosent av landets areal. Det tilsier en særbehandling av Oslomarka.

– Det er viktig både å bevare og restaurere naturkvalitetene der.

Flere hundre kvadratkilometer

NOA har lenge stått på for å få mer vern i Oslomarka, og har fått gjennomslag for noen av sine forslag. Men det er også en rekke andre forslag som ennå ikke er blitt fulgt opp av myndighetene med vernevedtak. Dette er noen av dem:

  • Fem nye naturreservater og seks nye friluftslivsområder i tilknytning til et forslag om Nordmarka-Krokskogen landskapsvernområde i Hole og Ringerike kommuner. NOA vil også restaurere de mellomliggende områdene ved kun å tillate plukkhogst i stedet for flatehogst der.
  • Sammenbinding av alle naturreservatene i Romeriksåsene, som omfatter områder i Lillestrøm, Nannestad, Gjerdrum, Nittedal og Lunner kommuner.
  • Etablering av en «korridor» fra Oppkuvenområdet i Ringerike kommune til Oslos kommuneskoger.
  • Et landskapsvernområde i Lillomarka, hvor mesteparten av området ligger i Oslo, med vern av eventyrskoger og restaurering av skogene imellom.

Til sammen omfatter disse forslagene flere hundre kvadratkilometer i Oslomarka. Vern som naturreservater etter naturmangfoldloven, vil med NOAs forslag nærme seg skogvernmålet på 10 prosent for Oslomarka samlet.

NOA vil dessuten ha en ny skogbruksforskrift som sikrer en mer natur- og friluftslivsvennlig skogforvaltning, med bruk av plukkhogst i stedet for flatehogst, der det er mulig.

– Når vårt forslag for hele Oslomarka er klart, vil vi fremme det for myndighetene ved Klima- og miljødepartementet. Oslomarka omfatter mange fylker og kommuner, og mer vern her er en nasjonal sak, sier Gjermund Andersen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen