Innenriks

Viltkameraer avslører yrende liv i Oslomarka

To arter er spesielt tallrike i Oslomarka – rådyr og mennesker, ifølge Norsk institutt for Naturforskning (NINA).

– Oslomarka er nok et av de mest intensivt brukte skogsområdene i Norge, og marka betyr veldig mye for veldig mange folk, konstaterer John Odden, seniorforsker hos NINA.

Oslomarka er til sammen på om lag 1.700 kvadratkilometer, fordelt på en rekke kommuner. Nylig tok Oslo Aps Andreas Halse til orde for mer vern i Oslomarka, til fordel for både dyr og mennesker, i en sak i Dagsavisen.

Grevlingen er blant artene som i størst grad tolerer turgåere i Oslomarka, går det fram av NINAs treårige prosjekt der.

Hundrevis av katter

John Odden kan underskrive på at Oslomarka er et tilholdssted for mange. I tre år har han vært med på å kartlegge aktiviteten der, ved hjelp av viltkameraer som tok bilder av alle som passerte 368 ulike steder i et område fra Oslo og Østmarka i nord til Follo og Hobøl i sør.

Fasiten omfatter cirka 4.000 rådyr og om lag 2.500 turgåere eller grupper av turgåere.

De gangene det var turgåere som utløste viltkameraene, ble bildene slettet fortløpende av personvernhensyn, og dermed var det i etterkant ikke mulig å telle opp nøyaktig hvor mange det var som passerte for hver gang.

Det ble også gjort flere hundre observasjoner av hver av artene rødrev, ekorn, grevling, elg og hare – samt katt.

– Var det tamkatter på tur eller snakker vi om en bestand av ville katter i Oslomarka?

– Dette er tamkatter. Når vi analyserer dataene ser vi at de sjelden er mer enn noen hundre meter fra nærmeste hus, svarer Odden.

– Mange er bekymret for katters påvirkning på blant annet fugl. Vi har ikke data på hvor stort problem kattene er for fugl, men vi ser altså at det er i områdene nær hus de potensielt vil kunne være et problem.

Også revene som holder til i Oslomarka har høy toleranse for turgåere, viser NINA-prosjektet.

Ynglende ulv

Viltkameraene fotograferte også mår og skoghøns (som det finnes fem arter av i Norge – lirype, fjellrype, jerpe, orrfugl og storfugl) og i noen ytterst få tilfeller hjort, ulv og gaupe.

– Det var kanskje overraskende få observasjoner av ulv og gaupe, men samtidig er ikke dette så rart. Ulv og gaupe bruker store leveområder og lever under lave tettheter, sier Odden.

– Oslo er jo relativt unik i europeisk sammenheng, da det er en av få storbyer med tilhold av store rovdyr i tilgrensende skogsområder, fortsetter han.

– Østmarka har i moderne tid hatt tilhold av ynglende gaupe siden midten av 1990-tallet og fram til vinteren 2013–14. Siden 2014 har det kun blitt registrert enkeltdyr av gaupe i området. Siden 2013 har det også vært tilhold av ulv i Østmarka, og disse ynglet igjen i år.

– Tilsier resultatene av dette prosjektet at det er en enorm bestand av rådyr i Oslomarka?

– Studieområdet har mange rådyr, men vi ser stor variasjon. De høyeste tetthetene er i kulturlandskapet i Follo og områdene nær Oslo. Det blir færre inne i selve Østmarka, svarer Odden.

– Siden 2013 har det også vært tilhold av ulv i Østmarka, og disse ynglet igjen i år, forteller seniorforsker John Odden i NINA.

Toleranse for turgåere

Man skulle kanskje tro at når så mange dyr og mennesker ferdes i samme område, så ville det plage dyrene, men det er slett ikke tilfellet for alle artene, ifølge Odden.

Rødrev, ekorn og grevling, sammen med rådyr, er artene som i størst grad tolererer turgåere, og som i minst grad «skygger unna» for å unngå kontakt med tobeinte «inntrengere».

– Hva innebærer dette i praksis? Har turgåere stor sjanse for å se disse artene, eller er det helst de som ser turgåerne?

– Det er nok først og fremst dyrene som ser turgåere, men man kan vel si at hvis man ser et pattedyr på tur, er det disse artene man ser oftest. Det er både fordi de er tallrike og fordi de tolererer folk best, svarer Odden.

– Med den kommende nasjonalparken i Østmarka er det vel kanskje grunn til å tro at det blir enda flere turgåere. Hva slags effekt vil det få for dyrene der? Vil det gå greit, tror du?

– Ja, det ser ut til at det går greit. Folk er veldig forutsigbare i måten de bruker marka på. De holder seg i stor grad til stier. Østmarka har jo skog og er kupert, så det er mange steder dyrene kan gjemme seg. Blir det mye trafikk vil dyrene unngå de mest trafikkerte stiene, og de vil bli mer nattaktive.

Hvis du som turgåer likevel skulle møte et dyr, har Odden følgende anbefaling:

– Folk må forholde seg rolige, ikke gi dyrene mat. Og det er veldig viktig å overholde båndtvangen. Dyrene er mest sårbare for jaging vinterstid og i yngleperioden.

Også skogens konge vandrer rundt i Oslomarka. Flere hundre ganger lot elger seg fotografere i løpet av NINAs treårige prosjekt.

Multibluegreen-prosjektet

Kartleggingen av dyre- (og menneske)-livet i Oslomarka er gjort i forbindelse med Multibluegreen–prosjektet finansiert av Norges forskningsråd, og avsluttet tidligere i år.

– Bakgrunnen for prosjektet er at vi mennesker omformer og setter preg på landskapet rundt oss gjennom ressursutnyttelse, utbygging av byer og teknisk infrastruktur, men også gjennom våre turer i skog og mark, forteller Odden.

– Landskapet vårt blir stadig mer oppsplittet, og vi finner stadig færre områder som er lite påvirket av oss mennesker. Denne oppstykkingen av landskapet er ofte betegnet som den største trusselen mot det biologiske mangfoldet.

– Vi kaller de områdene som er særlig viktige leve- og forflytningsområder for arter, eller andre sentrale økologiske prosesser, for grønn infrastruktur.

– I prosjektet så vi på hvordan vi kan bruke naturen på en måte som opprettholder den grønne infrastrukturen. Dette vil bidra vi til å forhindre tap av biologisk mangfold og sikrer oss grunnleggende naturgoder, påpeker Odden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen