Debatt

Jeg kan ikke avlyse at jeg finnes

Jeg blir sint på folk som mener at vi bare skal avlyse Pride og finne oss i at det er den beste løsningen når noe er farlig. Hallo!! Hele mitt liv har vært farlig!

Kjell Ingebrethsen Nordström.
Kostymedesigner Kjell Ingebrethsen Nordström.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

En uke har gått siden alt ble snudd på hodet. En uke med nedturer, funderinger, mistro, vanmakt og helt forferdelige kommentarfelt. Men også en uke med sammenhold, støtte, kjærlighet og oppturer - spesielt den turen vi tok til Rådhusplassen forrige mandag.

Politiet har fått kritikk. Rettmessig, mener jeg. Fordi det kan umulig komme som en overraskelse på politiet at Pride-feiringen samler mye folk og trenger beskyttelse.

Religiøse miljøer har fått kritikk. Rettmessig, mener jeg. Fordi mye av hatet som spres, kommer fra religiøse grupper. Jeg kommer tilbake til det..

Media har fått kritikk. Også det rettmessig. Fordi det tydeligvis frister mer å publisere antakelser og spekulasjoner, istedenfor å holde seg til de fakta som foreligger.

Men, også det skeive miljøet har fått tåle mye kritikk. Kritikk for at man følger politiets råd og avlyser Pride-feiringer over hele landet. Men også kritikk fordi man IKKE følger politiets råd og nekter å holde seg hjemme.

Jeg kan kun snakke for meg selv, så dette er hvordan jeg føler det, hva jeg mener og min opplevelse av det som har skjedd.

Jeg blir ikke så veldig redd, egentlig. Mest forbannet.

Hele mitt liv har jeg opplevd å være både elsket og hatet. Elsket av min familie og mine venner, som gjort meg til en trygg og uredd person. Men også alltid hatet, helt siden jeg var barn. Fordi jeg skilte meg ut, var feminin og annerledes, fordi jeg var skeiv, kledde meg som jeg ville og ikke godtok at det var «feil på meg».

Kjærligheten visste jeg hvor kom fra, så jeg har alltid hatt «safe spots» jeg kunne gå til, når det stormet som verst. Men, hatet var det verre med: det kunne plutselig komme, som lyn fra klar himmel. Det kunne være en gjeng gutter som skulle banke meg på bussen, på vei til skolen eller hvor som helst. Det kunne skje midt på dagen, i lille «trygge» Mölndal, hvor jeg vokste opp, eller midt på natten i Göteborg, når vi hadde vært på byen og skulle gå hjem.

Eivind Greve Aubert var en av de mange som kom til Rådhusplassen mandag, til tross for politiets anbefaling om ikke å ha en markering.

Det skjedde mange ganger når jeg bodde i Paris, kun fordi jeg skilte meg ut i klesstilen, vanket på feil steder og nektet å skjule at jeg var homofil. Og det har, dessverre, skjedd mange ganger gjennom de 32-årene hvor jeg har bodd i mitt elskede Oslo. Man kan si at jeg utviklet en slags «radar», som alltid er påkoblet, hvor jeg «skanner» omgivelsene for eventuell fare. Jeg måtte lære meg tidlig å både løpe fort, men også å slå tilbake.

Men, jeg orker ikke og vil ikke gå rundt å være redd hele tiden. Så jeg blir heller forbannet. Veldig forbannet. Rett og slett sint.

Jeg blir sint på folk som er så trangsynte at de ikke skjønner at kjærlighet er noe alle trenger og har rett til å oppleve. Jeg blir sint på folk som tror de er så fortreffelige, bare fordi de tror på en Gud. Jeg blir sint på Guden, som ikke klarer å formidle til sine tilhengere at de skal elske, i stedet for å hate sine medmennesker.

Jeg blir sint på folk som kritiserer Pride-feiringen og paraden, uten å ha satt sin fot der. Og jeg blir sint på politikere som plutselig skal gå i paraden, for å score billige politiske poeng, når de aldri løftet en finger for skeives rettigheter tidligere. Jeg blir spesielt sint på folk som mener at vi bare skal avlyse Pride og finne oss i at det er beste løsningen når noe er farlig.

Hallo!!! Hele mitt liv har vært farlig!

Jeg kan ikke holde meg hjemme, hver gang det føles utrygt. Da kommer jeg meg jo aldri ut. Jeg kan ikke avlyse at jeg finnes.

Pride handler om noe som er mye viktigere og større enn fest, parade, glitter og kostymer, selv om jeg synes det er veldig viktig også. Pride handler om menneskerettigheter, om å få være den man er og elske den man elsker. Det handler om å få leve sine liv, uten frykt, trakassering og diskriminering. Det handler også om å få slippe gå rundt og være redd, eller sint.

Det handler om meg, det handler om deg. Det handler om oss. Og vi kan ikke avlyses.

Teksten ble opprinnelig publisert på Nordströms egen Facebook-profil. Dagsavisen har gjengitt innlegget med tillatelse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS