Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Et stort løft for barn og unge
Vi må legge til rette for et mangfoldig kulturliv der barn og unge kan oppleve, delta, skape, lære og mestre.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Denne regjeringen ønsker at barn og unge – uansett om de bor på Hitra, i Groruddalen, Tromsø, Moss eller et annet sted i landet – skal få gode kunst- og kulturopplevelser. Mange steder er barn og unges tilgang på slike opplevelser i for stor grad avhengig av tilfeldig planlegging eller hva slags bakgrunn foreldrene har.
Det vil vi gjøre noe med.
For første gang i historien legger en norsk regjering fram en stortingsmelding om kunst og kultur for, med og av barn og unge. Vi har hele tiden ønsket medvirkning fra de det gjelder, og så mange som 1000 barn og unge har bidratt inn i arbeidet med å forme fremtidens politikk. Hele denne stortingsmeldingen er slik basert på barn og unges egne erfaringer.
Kultur er mer enn underholdning og fritidssysler, men i Norge har vi ikke vært flinke nok til å anerkjenne det i kunst- og kulturtilbud til barn og unge. Barn og unge fortjener det aller beste av kvalitet og det må være i offentlighetens interesse og i den offentlige kulturdebattens interesse å løfte frem viktigheten av hva som blir skapt og formidlet for barn og unge.
I denne pandemien kjenner mange av oss på et tomrom når kulturen står på pause.
Fraværet av nye inntrykk oppleves som et tap, og mange har virkelig fått erfare hvor mye kunst og kultur faktisk betyr i hverdagen. Å ikke kunne spille sammen, danse sammen eller sette opp skolerevy sammen sier oss noe om hvor mye fellesskap som ligger i kunst- og kulturopplevelser.
Gjennom kulturen utvikler vi oss som mennesker og utvider vår forståelse av verden. Derfor er det viktig for denne regjeringen å legge til rette for et mangfoldig kulturliv der barn og unge kan oppleve, delta, skape, lære og mestre.
Vi mener at det ikke er barns bosted, bakgrunn, funksjonsnedsettelser eller familieøkonomi som skal avgjøre hva slags kulturtilbud de skal få. Det var også noe av det de unge la mest vekt på i innspillene til stortingsmeldingen, at alle barn og unge må få anledning til å oppleve og delta i kunst og kultur gjennom oppveksten. Vi må som regjering, kommuner og fylker legge bedre til rette for et mangfold av tilbud og en bredere deltagelse.
Derfor tar vi en rekke grep.
Frem til nå har ikke tiltakene for å nå ut til nye grupper for deltagelse vært treffsikre nok. Vi mener at de som får tildelinger til barne- og ungdomskultur ikke bare må holde høy kvalitet på tilbudet, men at de også må jobbe mer aktivt for å nå ut til flere. Da tenker vi spesielt på de familiene som ikke kjenner og oppsøker tilbudene av seg selv.
Regjeringen vil sikre at alle barn, fra de er i småbarnsalderen, til de er ferdige med videregående opplæring, får tilgang til et mangfold av kunst- og kulturuttrykk av høy kvalitet, og at noen ser og setter pris på bakgrunnen, erfaringene og kunnskapen de har med seg. Det er grunnen til at vi i Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet har skrevet denne meldingen sammen. Skal vi lykkes med det ambisiøse målet vi har satt oss, må utdanningssektoren og kultursektoren samarbeide tett.
Allerede finnes det massevis av gode kulturtilbud og fritidsaktiviteter rundt omkring i hele Norge.
Men vi tror at vi kan gjøre tilbudet enda bedre. Noe av det viktigste er at vi må bli bedre til å lytte. For det er ikke vi voksne som jobber på kontor som har fasiten på hvilke aktiviteter og hva slags kunst og kultur som er best for de unge. Vi vil legge til rette for at kulturinstitusjoner er i dialog med barn og unge når de utvikler sine tilbud.
Vi ønsker å utjevne forskjeller som kan skape barrierer for deltagelse. Vi satser derfor videre blant annet på tilskuddsordningen «Inkludering i kulturliv», som skal bidra til at flere barn og unge kan delta i organiserte fritidsaktiviteter. I tillegg lager vi en handlingsplan om universell utforming der vi ser på hvordan vi kan gi barn og unge med funksjonsnedsettelse bedre tilgang til kunst- og kulturlokaler.
Vi ønsker også et større språklig mangfold.
Det vil vi få til gjennom å stimulere til flere samiske produksjoner, nasjonale minoritetsproduksjoner og produksjoner med bruk av nynorsk både i film, dataspill og i Den kulturelle skolesekken.
For å sikre at barn og unge i alle kriker og kroker av landet skal få et mangfold av erfaringer vil vi legge til rette for at barne- og ungdomskultur blir integrert i kommunal planlegging. Den kulturelle skolesekken skal være gratis og tilbys jevnlig over hele landet og elevene som mottar besøk skal være mer med i evaluering og utvikling av tilbudet.
Kulturskolen er et unikt tilbud til barn og unge.
Rundt omkring i landet har kommunene utviklet kulturskoletilbudet med utgangspunkt i lokale ressurser og behov, med et vidt spekter av aktiviteter. Vi skal verne om dette handlingsrommet som kommunene har, samtidig som vi er klare på kulturskolens rolle og formål. Regjeringens visjon for framtidens kulturskolen er «kulturskole for alle» og meldinga peker ut en retning for kulturskolen, uten å detaljstyre.
Vi vil at kulturskolen skal bli enda flinkere til å sørge for at ulike grupper barn og unge føler seg velkomne i kulturskolen og får et spennende tilbud. Vi ønsker at kulturskolen kan ha en rolle som lokalt ressurssenter og at den utnytter sitt potensial som integrerings- og inkluderingsarena.
Så er det slik at økonomi for mange er en barriere. Vi vil gå inn for å utrede hvordan barn og unge, uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon, skal få tilgang til kunst- og kulturopplevelser på offentlig finansierte kulturinstitusjoner, som teatre, museer og kunstutstillinger.
Opplæring og mestring er en viktig del av å vokse opp og vi er overbevist om at vi som samfunn er tjent med å øke anerkjennelsen for barne- og ungdomskultur. Denne meldingen gir et stort kunnskapsløft og legger føringer for hvordan fremtidens fordeling til barne- og ungdomskultur skal se ut. Målet er at vi skal bruke pengene så riktig som mulig, og med denne meldingen staker vi ut kursen.
Vi lover å fortsette med å ta de unge på alvor også i det videre arbeidet med å utvikle barne- og ungdomskulturen i Norge.
