Hvem: Live Nelvik (38)
Hva: Programleder for NRK
Hvorfor: Aktuell med serien «Lives oppdragelsesreise».
Hei Live! Hvorfor ville du lage TV om oppdragelse?
– Jeg satt med en følelse av at foreldrerollen var i ferd med å bli for komplisert. At lista er lagt immari mye høyere nå enn da jeg vokste opp på 80-tallet.
Hvordan har det vært å kritisere måten å gjøre ting på i 2021, da?
– Det føles litt som å være på et kjempestort foreldremøte, og være den første til å rekke opp hånda og si sånn: «hei, er dere enig med meg i dette, eller?». Men en etter en har reist seg og svart «dette har jeg også tenkt på».
Hva er dere er enige om?
– Den grunnleggende følelsen om at «nå er det blitt litt vel innvikla». Altså, vi trenger ikke hovedfag i psykologi for å være gode foreldre!
[ Jeg fødte alene ]
På hvilken måte er det innvikla?
– Det er så mye som er forventa at du skal kunne. Så mange regler for hva som er riktig og feil. Man skal ikke arve sko, for det kan være farlig for føttene. Alt skal være vanntett og pustende. Barn i dag kunne seriøst dratt på ekspedisjon til Nordpolen og fortsatt vært tørre på beina. Er det så farlig å fryse litt? Vi vokste opp med bomullsdress og sko som gikk i arv, og det gikk bra med oss.
Saken fortsetter under videoen
Har du vært mye redd for å være en dårlig mamma, da?
– Jeg er veldig unevrotisk skrudd sammen, men likevel er jeg blitt litt usikker av alle rådene som finnes. Jeg har bare vært et vanlig menneske rundt barna mine, og tenkt at det holder. Men så begynner man plutselig å tvile på om det er nok.
Skulle du ønske ting var mer som på 80-tallet?
– Ikke alt. Jeg er veldig fornøyd med at krybbedødstallet er nær null. Og at vi vet at passiv røyking er en greie, og har bedre trafikksikkerhet. Men ja, jeg skulle ønske filosofien kunne levd litt videre. Den om at det helst går bra.
[ Exit-Simon: – Det er en risiko å være mann med makt ]
Blir noen sinna på deg, når du fnyser litt av ergonomiske barnetøfler og pustende babydyne?
– Det har ikke nådd meg, i alle fall. Eller, jeg er skjermkritisk i en av episodene og fikk den vanlige regla om at jeg ikke er på lag med framtida av en fyr på Instagram. Jeg syntes ikke iPad til 5 og 6 åringer har noe med framtida å gjøre, så den kritikken tåler jeg. Og resten av innboksen består uansett av andre kritiske foreldre som er klare til å gjøre opprør. Jeg må bare si ifra, sier de. Guri Melby kan bare grue seg.
Har du endra noe i egen hverdag etter programmet?
– Jeg er blitt flinkere til å rydde tid til at barna mine kan hjelpe til. Det er en annen ting ved den smekkfulle timeplanen: vi frarøver barna våre veldig mye mestring. Det å få lov til å bidra hjemme. Jeg må ha tid til at treåringen skal kle på seg selv, eller la dem hjelpe til med den kaka. Hvis du bare har tre kvarter, så går det jo ikke. Eller, da blir det i alle fall ikke noe hyggelig kakebaking.
Du sa på radio at du hadde tenkt «ikke klatre så høyt i det treet nå, jeg har ikke tid til å dra på legevakta!»
– Ha ha, ja. Da skammet jeg meg veldig. Men det handler om alt vi skal rekke, hele tida. Vi ser på det som en frihet at SATS blinker mot deg til midnatt, at Rema er oppe til ti, og du kan se hvem som drikker vin på Instagram. Men det er et evig press. Vi stapper dagene våre fulle.
[ Kaveh Rashidi om vaksineskepsis: – Det går imot magefølelsen å skulle sprute noe inn i kroppen ]
Hva gjør du når du skeier ut?
– Nå snakker du med en trebarnsmor med mer enn en full jobb, så jeg føler at hvis jeg skeier ut, da spiser jeg Nutella med skje rett fra glasset.
Er det noe du angrer på?
– At jeg ikke kjøpte masse leiligheter i Oslo i 1994. Får jo ikke mange boliger for en 12 år gammel jentes ukelønn, men ja. Da hadde jeg vært rik nå.