Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Pass på deg selv!
Lar du bedriftene fråtse fritt med dataene dine?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Vi har fått nye personvernregler, men få benytter seg av dem. Fire av ti forbrukere sier de ikke har kontroll over sine personlige data.
Vi selger oss for billig, indikerer vår studie.
Det var stor ståhei og mange presseoppslag om den nye personvernloven, The General Data Protection Regulation (GDPR), da den ble iverksatt i alle EU/EØS-land i 2018. Ny teknologi gjør markedsfremstøt enklere, billigere og mer treffsikkert for bedrifter.
Typisk bruker bedrifter personlige data til målrettet reklame, men også som salgsvare. En butikk innrømmer for eksempel at de tjener mer penger på å selge kundedata, enn de gjør på salg av dagligvarer. Et annet eksempel er nettbutikker som automatisk diskriminerer på pris ved å sjekke om mobilen eller PC-en det bestilles fra hører hjemme i et velstående land.
De nye personvernreglene har gitt forbrukere utvidede rettigheter til innsyn i data som bedrifter samler inn. Vi har ønsket å finne ut i hvilken grad norske forbrukere har benyttet seg av sine nye rettigheter i praksis.
Ute av kontroll
I 2019, ett år etter at reglene ble innført, gjennomførte vi en undersøkelse blant 327 forbrukere om deres forhold til de nye personvernreglene. Halvparten av deltakerne svarer at de bare hadde litt kontroll over personlige data, mens fire av ti erkjenner at de ikke har noen kontroll i det hele tatt.
Seks av ti forbrukere oppgir at de har kjennskap til GDPR, og tilsvarende antall mener at deres rettigheter har blitt bedre.
Det hjelper imidlertid lite å kjenne til rettighetene om man ikke benytter seg av dem. Uten unntak svarte majoriteten at de bare kanskje ville benytte seg av sine rettigheter. Tre av ti hadde likevel forsøkt å reservere seg mot personifisert reklame.
De nye personvernreglene styrker individets rettigheter, men ikke på alle områder. Særlig når det gjelder informasjonskapsler kan det se ut som at GDPR faktisk har virket mot sin hensikt.
Vi klikker irritert bort samtykkeboksene og gir fra oss enda mer kontroll enn før.
Fra en forbrukers perspektiv kan vi stille oss spørsmål som: Endrer regelverket vår adferd og bevissthet knyttet til personvern, eller er GDPR foreløpig kun et svevende begrep «alle har hørt om, men ingen har sett»?
Myndighetene tar grep
Kanskje har vi nordmenn råd til å betale mer for et hotellrom enn folk fra andre land. Gjør det virkelig noe om Facebook vet hvor vi står politisk – eller kan forutse hva vi stemmer på neste stortingsvalg?
Forskningen vår viser at forbrukere ikke bryr seg nevneverdig. Her er noen mulige årsaker til det.
Begrepet personvern er ullent og vi forstår ikke hverken lovverket eller teknologien. I andre enden ser vi en bevisst beregning på å oppgi personlige data i bytte mot rabatter og andre goder (men vi vet ikke hvilken pris vi kan sette på dataene våre). Og noen har rett og slett gitt opp.
Altså kan være bra at myndigheter tar grep, og bøter har blitt gitt. Google ble dømt til å betale 50 millioner euro i Frankrike fordi regler om samtykke ikke var tydelige nok. I Norge fikk Tollvesenet varsel om bot på kr. 900.000, fordi det var mulig å identifisere sjåførens ansikt.
Pass på deg selv
Forbrukere har rett til å vite hvilke data som samles inn og lagres av bedrifter.
I tillegg skal du få beskjed hvis dine personlige data blir stjålet eller kommer på avveie. Rema 1000 gjorde en tabbe hvor kundedata ble eksponert, men reddet seg godt inn igjen ved å følge prosedyren: «dette har skjedd, grunnen er slik, vi gjør ditt for å rette opp, og datt for at det ikke skal skje igjen».
Et eksempel mange kan lære av.
Hvis du får avslag av banken på lånesøknaden din, kan du be om innsyn. Kanskje finner du ut at banken har registrert lavere inntekt enn du egentlig har. Hvis du blir abonnent på en digital tjeneste kan du, for eksempel, nekte å oppgi fysisk gateadresse.
Det er det ikke alle som er klar over.
Regelverket sier også at du har «rett til å bli glemt». Utvalgte data om deg skal altså kunne slettes. Vi skriver utvalgte fordi du kan ikke be arbeidsgiveren din slette hvor mye du fikk utbetalt i lønn slik at du slipper å betale skatt.
Men du kan kreve at en brukerkonto blir slettet på sosiale medier. Denne paragrafen skaper mye hodebry for bedrifter, viser en av våre undersøkelser.
Like lett å ta tilbake som å gi
Noe helt nytt er retten til å ta med seg dataene sine (dataportabilitet).
Du skal kunne henvende deg til en bedrift og få alle dine personlige data tilsendt i maskinlesbart format. Da kan du gå til den optikeren som har billigst synstest og be om resultatene, og så kan du få brillene av en annen optiker.
GDPR er grunnen til at «alle» websider nå kommer med den for mange irriterende pop-up-boksen: «Denne websiden bruker cookies. Klikk her for å godkjenne og for å bruke websiden». Men egentlig sier GDPR at du skal kunne godkjenne bare noen cookies (eller informasjonskapsler), og at du like lett skal kunne trekke dem tilbake. Bare noen få websider tilbyr imidlertid dette.
Visste du forresten at når du besøker en norsk nettavis så vil nesten 200 informasjonskapsler lastes ned på din maskin i løpet av noen millisekunder?
En auksjon holdes i rasende fart, og høystbydende kjøper seg plass til å reklamere på websiden din. Det er heller ikke ulovlig for, la oss si en bank, å automatisk avgjøre om du får lån eller ikke. Men du skal opplyses om det. Alle beslutninger som påvirker oss, og som er basert på kunstig intelligens, skal du få vite om.
Ikke la bedrifter fråtse i dine data sånn helt uten videre.
Det er lett å tenke at det ikke nytter, men noe kan vi gjøre. Be om innsyn. Lag litt lyd. Vær litt brysom. Lær deg hvordan du sletter informasjonskapsler. Si til venner at de skal verne om sine egne og dine data. Google deg selv med jevne mellomrom. Første skritt til endring begynner ofte med bevisstgjøring. Det har denne artikkelen hjulpet deg med.
