Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. De to snakket sammen i halvannen time torsdag.
Samtalen skjedde på Trumps initiativ, skriver nyhetsbyrået Xinhua uten å gi flere opplysninger.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin heltid var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
- NTB-AP-AFP
- Versjon 5
- Ord 339
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Debatt
Drømmen om arbeidslivet
Å søke uføretrygd er ingen glede. Det er ikke en kamp som er vunnet. Det er en kamp som er tapt.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I går var en vanskelig dag. En dag jeg hadde gruet meg til lenge. En dag hvor jeg endelig gjorde det jeg hadde utsatt en stund. Det som har lagt seg som en brennende ball i magen min. I går søkte jeg om uføretrygd.
Mange vil kanskje tenke at jeg burde vært letta.
En dag med glede. Endelig er man i mål og kan puste lettet ut. For det virker som mange tror at å søke uføretrygd, det er en lett prosess.
Les også: Rørlegger (67) brakk ryggen på jobb. Det kan ta 20 år før han får erstatningen
Bare møte opp hos legen, påstå en skade eller en sykdom, og så sende inn en søknad. Det virker i hvert fall å være sånn, i artikkelen om fastlegens verste historier i A-magasinet 7.2. Jeg har opplevd det veldig annerledes.
Ni år har det tatt, fra den dagen jeg skjønte at noe var alvorlig galt med kroppen min, til Nav sa at jeg var klar for å søke uføretrygd.
Ni år med tester, vurderinger og mislykkede behandlinger. Ni år i møte med spesialister. Ni år med leting etter noe som ville hjelpe meg tilbake til arbeidslivet.
Ni år uten resultater eller bedring, og med bare en utvei for å sikre min økonomisk fremtid. Uføretrygd. Fremdeles vet jeg ikke om dette er godt nok. I de neste åtte månedene skal Nav arbeid og ytelser vurdere søknaden min. Vurdere meg. Kanskje blir jeg veid og funnet for lett.
Å få lov til å søke uføretrygd er ikke et mål, det er ikke noe jeg gleder meg over. Fire instanser har vurdert meg, og bekreftet min største frykt – jeg har null prosent arbeidsevne i det virkelige arbeidslivet.
Fastlegens rapport, med dokumentasjon fra flere forskjellige spesialister, Navs rådgivende leges vurdering, rapporten etter arbeidstrening i en attføringsbedrift og min veileder hos Nav er alle helt enige.
Selv om jeg har egenskaper, selvstendighet og arbeidsvilje, er jeg for syk til å jobbe.
Jeg startet i arbeidslivet da jeg var 13. Jeg trodde ikke jeg skulle ha min siste dag på jobb som 25-åring.
Jeg var 24 år da jeg ble syk. Man kan vel kalle det hell i uhell at jeg ble syk, slik at jeg hadde rettigheter etter de gamle AAP-reglene. Da fikk jeg i hvert fall støtte i alle årene med testing, vurdering og behandling.
I all tiden jeg trengte for å bli ferdig avklart. Regjeringen fokuserer på arbeidslinja. Det er naturlig.
Les også: – NAV-folkene trigget angsten. Jeg ble syk av det møtet
Det er arbeidslinja som skaper store deler av landets inntekter. Problemet er at fokuset på arbeidslinja har medført en mistenkelighet mot oss som ikke er en del av den.
Det er vanskeligere å få AAP og uføretrygd og det hender ofte at legenes erklæringer underkjennes hos Nav. Artikler som den i A-magasinet fredag 7.2. forsterker denne mistenkeliggjøringen, og gjør avstanden mellom de friske og de syke større.
Velferdsstaten ble innført for å skape en likhet i samfunnet. For å skape trygghet via omfordeling av penger. Over de siste årene har jeg sett en gradvis endring i samfunnsdebatten.
Det virker som om fokuset har gått fra at skatt sikrer tryggheten i sikkerhetsnettet og forvalter offentlige tjenester, til at skatt er å stjele fra de som arbeider. Resultatet er en mistro mot de som dessverre ikke kan arbeide eller bidra på samme måte.
«Ingen arbeidsevne? Hun var jo på butikken. Da kan hun vel jobbe. Hun var jo også på tur i skogen i helgen. Alle klarer å jobbe litt, hvis de bare vil.» Sannheten er at null prosent arbeidsevne ikke er det samme som null prosent livsevne. Det er en vurdering av at den funksjonen man har først og fremst må bidra til å ha noen form for livskvalitet.
Les også: Mistet AAP før operasjon: Nå må Torgeir og Torunn selge huset
Livet må kunne være fylt av glede selv om man er syk. Og pussig nok trenger selv de syke mat fra butikken som alle andre.
Jeg klarer 2–3 timer «aktivitet» om dagen. Det tilsvarer en funksjon på ca 25 prosent. De prosentene er det vurdert at barna og mannen min fortjener. Selvfølgelig. En frisk person med 100 prosent funksjon, klarer både full jobb og en aktiv fritid. Men jeg må planlegge alt.
Vil jeg bruke to timer på å jobbe en dag, eller to timer på å være med på å oppdra barna mine? Treffe en venn, eller lage middag? Krever det jeg skal gjøre at jeg må ut av huset: flytte meg fra A til B eller oppholde meg i et rom det det er støy? Det må gå til fratrekk i «aktivitets-tiden».
For å klare mitt lave og milde aktivitetsnivå er jeg er senge- eller sofaliggende 15–18 timer i døgnet. Alt er et finbalansert regnestykke, der en liten feilregning vil ødelegge for flere dager med aktivitetstid. Min restarbeidsevne på 0 prosent er riktig beregnet. Likevel drømmer jeg om å kunne ta del i arbeidslivet.
For det suger å måtte søke uføretrygd. Det suger å stå på utsiden.
Jeg vil være som alle andre. Jeg vil også klage over sjefen og drikke øl med kollegaer.
Jeg vil ta banen til jobb og tilbake, mens jeg lytter til musikk og håper ingen kommer for å snakke med meg mens jeg sitter der i «sonen». Søknaden føles som den endelige låsen på døra. Det endelige skillet mellom meg og dem. De hardtarbeidende skattebetalerne, og den utenfor.
Hva betyr det vel at jeg også betaler skatt, når den bare synker kostnaden for samfunnet litt? Bare gjør minuset i regnskapet litt mindre.
Å søke uføretrygd er ingen glede. Det er ikke en kamp som er vunnet. Det er en kamp som er tapt.
