Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og tre måneders fengsel.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump og Xi har snakket på telefon
USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping har snakket sammen på telefon, melder kinesiske statsmedier.
Samtalen skjedde på Trumps initiativ, skriver nyhetsbyrået Xinhua torsdag uten å gi flere opplysninger.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Debatt
Fjordmans fantasier
Når du har drive med folkemord som skrivebordsøving, kler ikkje offerrolla deg noko vidare.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin og er gjengitt med tilatelse.
Peder Jensen – kjend som Fjordman – har fått eit innlegg på trykk i Aftenposten. Dette innlegget er delvis ein klagesang over at NRK ikkje tok kontakt med han i samband med at dei laga dramaserien «22. juli».
Ein av hovudkarakterane i denne serien er nemleg den fiktive karakteren Mads, som under namnet «Breidablikk» spreier sitt antimuslimske bodskap på nettet. Fjordman meiner å kjenna att seg sjølv. Det vil nok også ganske mange andre gjera. Det er trass alt ikkje mange nordmenn som har hatt eit betydeleg internasjonalt publikum som rabiat ytre høgre-bloggar.
Les også: (+) Kritiserer Netflixs 22.juli-film: Hensynsløse og sleivete, mener norsk produsent
Delvis er Fjordman sitt innlegg også eit stykke reklame for hans eiga bok, «Vitne til vanvidd», og ei klage over at NRK ikkje har teke seg bryet med å melda denne boka.
Eit redaksjonelt val
I dramaserien «22. juli» har bloggaren Breidablikk vanskeleg for å koma på trykk i etablerte media. Fjordman sitt innlegg vart derimot aktivt henta inn av Aftenposten. Det har skapt reaksjonar. Aftenpostens debattredaktør Erik Tornes har forsvart avisa med at det er «relevant å stille spørsmål ved hvorfor ikke NRK var mer nysgjerrig på det som er en av hovedkarakterene i denne viktige serien».
Sjølv sit eg kanskje mest igjen med følgjande spørsmål: Kva var det som vart prioritert vekk, når Aftenposten valde å setja Fjordman sin klagesang på trykk?
Kva for innlegg var det ein ikkje fann plass til den dagen? Kva var det som vart vurdert som mindre viktig, som mindre relevant, for samfunnsdebatten ein dag i januar 2020?
Det er sjølvsagt eit retorisk spørsmål. Men det er der det redaksjonelle valet ligg.
Det som irriterer meg er likevel ikkje Aftenposten sine redaksjonelle val, men at Fjordman nok ein gong får plassera seg sjølv i ei slags offerrolle. Det har han gjort gong på gong, på spalteplass i ei rekkje ulike media, etter 22. juli.
I 2013 fekk han støtte frå Fritt Ord, og han slapp også til på NRK Ytring sine nettsider. Der han framstilte seg sjølv i offerrolla. Som vanleg.
Eg svara med å stilla han ei rekkje spørsmål. Eg fekk sjølvsagt aldri svar. Det kan vera på sin plass å gjenta dei, for å synleggjera kva for ideologi Jensen faktisk har forfeikta.
Debatt: Ikkje prøv å kle hatefulle udådar i heltedrakt
«Fiendtlige fremmede»
I sitt essay «Why Islam Must Be Expelled From The West», publisert i 2010, skreiv Jensen at «Islam og de som praktiserer islam må fjernes fullstendig og permanent fra alle vestlige land».
Han presenterer potensielle innvendingar, som at det skulle kunna føra til krig. Så avfeier han raskt desse. Han seier også at det eigentlege problemet i Vesten kan sjåast på som «masseinnvandring og multikulturalisme fremma av våre forræderiske elitar», og at islam slik sett berre er ein «sekundærinfeksjon». Han skriv også at muslimar er øvst på lista over «fiendtlege framande» som ikkje høyrer heime i europeiske nasjonar. Før han legg til at «forrædarane og femtekolonistane i media og akademia må fjernast frå makta og erstattast med folk som er lojale til oss og nasjonane våre».
Jensen skriv ikkje noko om korleis «forrædarane» skal fjernast frå makta, og heller ikkje noko om korleis muslimar skal deporterast en masse frå Europa. Han seier ikkje noko om kor dei skal deporterast til. Han svarte aldri på mine spørsmål: Kva skal gjerast med norske muslimar? Trur han at ein slik massedeportasjon kan gå føre seg fredeleg, og utan omfattande menneskelege lidingar? Kva andre «fiendtlege framande» er det han også ynskjer å bli kvitt?
Men lat det ikkje vera nokon tvil: Dette er den etniske reinsinga sin retorikk, folkemordet som skrivebordsøving.
«Anti-kvite» leiarar
I essayet «Preparing for Ragnarök», publisert våren 2011, trekkjer Jensen vekslar på den franske ytre høgre-ideologen Guillaume Faye, som har vore ein del av den såkalla nouvelle droite-rørsla og også ei inspirasjonskjelde for den såkalla identitarismen.
Fjordman peiker på Faye si bok L´Archeofuturisme, som delvis er ein ideologisk tekst, og delvis ei slags science fiction-forteljing lagt til år 2083 (det same årstalet 22. juli-terroristen nytta som tittel på sitt telefonboktjukke manifest). Faye sitt mål med boka er å leggja grunnlag for «revolusjonær handling grunna i, men ikkje alltid knytta til tradisjon».
Jensen finn openbert Faye sine betraktningar fascinerande nok til å nytta mykje plass på å gje dei att, før han sjølv sler fast at det trengs ein mental revolusjon. Denne andelege revolusjonen er – ifølgje Jensen – «berre mogleg gjennom ei gigantisk krise, eit valdeleg sjokk, som allereie er på veg».
Skulda for dette legg Jensen mellom anna på dei «anti-kvite kreftene som har kontroll over staten». Han følgjer Faye i trua på ein komande rasekrig. Og så skriv han at den einaste måten europeisk sivilisasjon kan blomstra igjen på er gjennom å ha «store område som spesifikt er sett av til menneske av overveldande demografisk europeisk bakgrunn», blant anna fordi ein elles vil få blanding mellom ulike folkegrupper. Vidare seier han at slike område må gjenskapast der dei er tapt, fordi «idear tyder noko, men kultur primært følgjer gener».
Då er det naturleg å spørja: Kva område er det han meiner har gått tapt? Korleis er det dei skal gjenskapast? Kva for politiske implikasjonar er det eigentleg han meiner ligg i «fåra» for genblanding?
Kva med demokratiet?
Jensen har i sin tekstar ofte gått til knallharde åtak på EU, som hjå han inntek ei sentral rolle i ein konspirasjonsteori rundt eit påstått, planlagt Eurabia.
I essayet «Native revolt: A European declaration of independence» frå 2007 krev han til dømes at EU skal oppløysast umiddelbart. Dersom det ikkje skjer har «me, Europas folk, ikkje anna val enn å konkludera med at myndigheitene våre har forlatt oss, at skattane dei krevjer inn difor er urettvise og at lovene som vert innført utan vår aksept er illegitime». Ja, faktisk skal me «slutta å betala skattar og ta dei naudsynte stega for å verna om vår eigen tryggleik og sikra vår nasjonale overlevelse».
Kva for steg? Det seier ikkje Jensen noko om der.
Det er ikkje berre EU Jensen har problem med. I juni 2011 publiserte han essayet «When Treason Becomes the Norm». Her omtaler han USA som eit «anti-kvitt imperium».
To år tidlegare publiserte han essayet «The Coming Crash», der han hevda at USA spreier «genetisk kommunisme» verda rundt, spesielt til land med kvit majoritetsbefolkning. Han hevdar der at valet av Obama som president i USA hadde gjort «anti-kvite ideologiar» til amerikansk nasjonalideologi.
Men Jensen går lenger enn dette. I boka Defeating Eurabia låner Jensen plass til ein britisk bloggar som skildrar det heile som «ein eksistensiell krig», og som også skriv at «dersom dette tyder at me må suspendera det parlamentariske demokratiet», ja, så er det nettopp det me må gjera. Sjølv skriv Jensen i essayet «Flaws of Democracy», frå 2010, at ein minstekrav til eit politisk system er at det må syta for «nasjonens overlevelse og deg og slekta di sin vidare eksistens», og han meiner at vestlege demokrati idag ikkje gjer dette. Følgjeleg konkluderer han med at me «må skjøna at demokratiet er eit verktøy for å nå eit spesifikt mål, ikkje eit mål i seg sjølv», og at med at det kanskje ikkje er det einaste ein treng i verktøykassa.
I det allereie nemnde essayet «The Coming Crash«» etterlyser han Frankrike si revolusjonære arv, og konkretiserer han: «Kanskje er det ein mini-Karl Martell som gøymer seg ein stad. Dersom det er tilfelle, bør han helst dukka opp snart».
Dette leier til følgjande spørsmål: Meiner Jensen at demokratiet ikkje er eit mål, men eit verktøy som bør leggjast til sides? Kva andre verktøy er det eigentleg han tenkjer seg? Meiner Jensen at ein revolusjon er naudsynt for at nasjonen skal overleva?
Drama og røyndom
Eg tviler ikkje på at Peder Jensen fann det ubehageleg då ein terrorist kopierte bunkevis av tekstane hans inn i sitt telefonboktjukke manifest, og omfamna han som ei inspirasjonskjelde. Sanninga er at Fjordman vart eit offer for sine eigne ord, for sin eigen ekstremisme, for sine eigne skrivebordsfantasiar om etnisk-religiøs reinsing og revolusjon.
At det internasjonale antimuslimske bloggmiljøet Fjordman sokna til er vorte ein del av dramaserien ”22. juli” er bra, og ei sjølvfølgje. At det skjer i form av ein fiktiv karakter gjev kanskje naudsynt avstand, men NRK kunne godt ha teke kontakt med Fjordman, om ikkje anna fordi surmulinga hans var umåteleg føreseieleg.
I dramaserien dukkar det også opp ein karakter som liknar på meg.
Forskaren Torger Grøndal er ein fiktiv konstruksjon. Han er – slik eg var – oppgitt over at media i for lita grad hadde sett fokus på trugsmålet i den typen retorikk som vart ført på nettstader av den typen Fjordman publiserte sine tekstar på. Elles framstår han nok litt mindre nyansert enn eg gjerne freistar på å vera.
Om noko skulle irritera meg ved den fiktive vestlendingen er det at han har vorte gjort til akademikar og flytta til Oslo. Eg var ein frilansjournalist busett langt ute på bygda, som livnærte meg av å omsetja brukarrettleiingar. Marknaden for artiklar om høgreekstremisme var ikkje stor.
Men eg liker det korte svaret den fiktive Grøndal gjev til journalisten på e-post, når han vert spurt om namnet Breidablikk seier han noko. «Ja», svarer han.
Namnet Fjordman sa meg noko, også. Eg hadde lest tekstane hans. Eg hadde sett fanatismen, hatet og dei revolusjonære fantasiane i Jensens skrivebordsøvingar, og i skrivebordsøvingane til andre sjølverklærte forsvarar av det vestlege og det kvite (trass deira forakt for alle vestlege demokrati). Eg hadde uroa meg for denne retorikken sin prislapp.
Eg er framleis uroa. I 2019 såg me fleire døme på høgreekstrem terror, tildels avla fram av hatefulle skrivebordskrigarar. I Christchurch. I tyske Halle. I Bærum. Det framstår stadig som meir relevant for samfunnsdebatten å snakka om det, enn å snakka om at Peder Jensen er vonbroten over at NRK ikkje kontakta han om dramaserien «22. juli» og lot vera å melda hans sjølvforsvarsskrift.
