Debatt

Jeg elsker isbilen!

Det er så mange grunner til å elske isbilen.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Isbilen fremmer norsk kultur. Edvard Grieg komponerte faktisk sin «Norsk Dans Nummer To» med tanke på å bli maltraktert av syntetisk bjelle montert på isbil.

Lydnivået er gjennomtenkt. Lyden av isbilen er så høy at den overdøver de fleste av ungene som begynner å gråte fordi de ikke får is denne gangen. Lyden av isbilen og Sivilforsvarets varsling er som kjent de to offentlig anerkjente støykildene i Norge.

Isbilen skaper stemning. Diesel på tomgang i tettbygde strøk er det perfekte bakteppet for foreldre som enda en gang med sammenbitte tenner må forklare hvorfor barna – til tross for at isbilen er her – ikke får iskrem denne gangen heller. Eller som med motvillig resignasjon – og fortsatt sammenbitte tenner – må sende penger ut med ungene, fordi man ikke slipper unna.

Isbilen forenkler. Framfor å kjøpe iskrem på butikk, er iskrem en livsviktig nødvendighetsvare som må kjøpes fra en ambulerende lastebil. Iskrem er så viktig at den, i motsetning til leger og medisiner, kommer helt hjem til ditt nabolag.

Isbilen holder hjulene i gang. Du lokkes til å bruke penger du ikke hadde tenkt å bruke.

Jeg har en oppfordring til byrådet i Oslo kommune: La Griegs musikk få være i fred for kommersielt skvalder. Det holder at vi kalte et parkeringshus opp etter Henrik Ibsen.

Lær heller av USA. Tving dem til å skru av bjella. Tving dem til å kvitte seg med dieselmotorene. Gjør en avtale med iskremselgere som elektrisk og lydløst kommer til faste plasser på faste tider, og gi dem et strømuttak til aggregatet.

Powered by Labrador CMS