Debatt

Er det grunn til å være bekymret for barnevernet?

På bare åtte år har antallet omsorgsovertakelser etter akuttvedtak økt med 60 prosent.

Ragnhild Pettersen
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av sakkyndig psykolog Ragnhild Pettersen, sakkyndig psykolog Monica Flock, sakkyndig psykolog Ester Solberg ( tilsammen 40 års erfaring innen barnevern)

Norge har et omfattende barnevern

I Norge har vi et av verdens mest omfattende barnevern, i fjor brukte staten ca. 20 milliarder på dette tjenesteområdet. 53 000 barn får årlig en form for tiltak, hvilket for sammenligningens skyld er av samme størrelsesorden som ett årskull, og 10 070 av disse barna var under offentlig omsorg i 2015. Samme år var det ca. 1650 nye omsorgsovertakelser, noe som er et relativt lite antall i forhold til det totale antallet barn som får tiltak i barnevernet. Omsorgsovertakelser skal besluttes i Fylkesnemnda og kan overprøves i Tingretten.

Hvordan starter omsorgsovertakelsene?

Langt de fleste, ca. 85-90 % av alle omsorgsovertakelser starter i dag med et akuttvedtak, noe som er en stor endring fra for bare få år tilbake. Akuttvedtak fattes av barneverntjenesten og er ment å beskytte barn i utsatte situasjoner, og skal kun brukes i unntakstilfeller. Vilkåret er at det er fare for at barnet vil bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, det vil si at det skal foreligge en betydelig trussel mot barnets helse eller utvikling.

Akuttvedtaket behandles så av fylkesnemnda. Fylkesnemnda skal ikke vurdere tilstanden til familien, men at beskrivelsen til barnevernet er i tråd med loven. En reell overprøving av Akuttvedtaket forekommer derfor først i Tingretten, ofte 3-4 mnd. etter at akuttvedtaket er fattet og effektuert, og barnet plassert utenfor hjemmet. Av alle akuttplasseringene som behandles i Nemnda får barnevernet medhold i 95 % av sakene.

BUF-etat sier selv: Omsorgsovertakelse er bare aktuelt dersom barnets situasjon er alvorlig og situasjonen ikke kan avhjelpes ved bruk av frivillige hjelpetiltak. Barnevernlovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og det er derfor stilt strenge vilkår for at barneverntjenesten skal kunne overta omsorgsansvaret fra foreldrene. Det gjelder blant annet når barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt, mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet. Dette er vi vel alle enige om, og det ser ut til å være den rådende ideen (om) at barnevernet og rettsapparatet fungerer nettopp slik.

Artikkelforfatterne er bekymret for utviklingen vi ser på dette området og føler derfor et faglig ansvar for å varsle om dette. Nettopp fordi vi mener at en del av utviklingen går i feil retning og , og at systemet ikke alltid fungerer slik både myndighetspersoner og politikere hevder.

Dramatisk økning av akuttvedtak

Det mest bekymringsfulle, som ofte blir utslagsgivende for resten av sakshåndteringen, er den utstrakte bruken av akuttvedtak. Allerede i 2008 var Departementet selv bekymret for den økte forekomsten av akuttvedtak og sendte et rundskriv til landets kommuner der de ba om forsiktighet. Det var da 945 (årlige) akuttvedtak, noe som tilsvarte en økning på 20 % fra året før. Departementet skrev den gang: Departementet ser imidlertid den kraftige økningen som bekymringsfull fordi akuttplasseringer gir dårligere rettssikkerhet for partene enn ordinær plassering etter bvl. § 4-12, og fordi en akuttplassering kan innebære et uforholdsmessig stort inngrep overfor barn og foreldre dersom det senere viser seg at det ikke var grunnlag for plasseringen. En omfattende bruk av akuttplasseringer vil kunne komme i konflikt med Norges forpliktelser etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 og praksis etter denne.

Så hva har skjedd etter dette? I 2015 var det 1504 akuttvedtak - en økning på hele 60 % fra 2008. Altså etter at departementet ber kommunene begrense bruken, så øker den med 60 %. Det innebærer i dag at kun 10-15 % av alle omsorgsplasseringer i Norge nå er ordinære plasseringer etter § 4.12, en type omsorgsplassering som gir barnet vesentlig større rettsikkerhet. Så kan man spørre om grunnen til en slik utvikling, er det at det i dag er flere alvorlige saker og et større behov for å beskytte barn slik at denne økningen kan rettferdiggjøres? Vår påstand er at slik er det ikke, heller at terskelen for å benytte seg av akuttvedtak er blitt langt lavere. Vi oppfatter i tillegg at akuttvedtakene som innebærer dårligere rettsikkerhet, ofte blir førende for resten av sakshåndteringen. I noen tilfeller har vi sett at unødvendige akuttvedtak medfører alvorlige skader for barna som er blitt utsatt.

Store konsekvenser for barna og familiene

La oss belyse dette med tre eksempler fra vår praksis (selvsagt gjort i overenstemmelse med klientene i saken, fiktive navn).

Barnas traumer skyldes akuttplasseringen:

Anne og Bjørn har tre barn, Tore, 6.klasse, Lise 1.klasse, Cato, 5 år og går i barnehage. Det er en godt fungerende familie på mange måter, både far og mor er i arbeid, barna klarer seg godt på skolen, de er aktive på fritidsaktiviteter og godt integrert i nærmiljø. Tore har hatt noe skolevegring og noe angstproblematikk som familien har søkt hjelp for, og han kan låse seg i konfliktsituasjoner der han opplever krav han ikke mestrer. Enkelte dager nekter Tore å dra på skolen.

En dag gutten er lei seg på skolen spør lærer om det er noen grunn til hans vansker, og Tore forteller da at far har slått ham. Sosiallærer melder dette til rektor, og rektor kontakter det lokale barnevernet. Barnevernet drar straks til skolen, snakker med gutten. De henter så ut Tore, Lise og Cato av skolen for samtale hos barnevernet, og samme dag blir de plassert på en barnevernsinstitusjon. Foreldrene er svært fortvilet, benekter volden og tilbyr seg at Bjørn kan flytte ut av hjemmet til saken er etterforsket og undersøkt.

Barnevernet vil ikke gå med på dette, og mener mors benektelse av fars vold ikke gir barna nok beskyttelse. Fylkesnemnda godkjenner akuttvedtaket. Barna har fått forklaring på at de ikke kan bo hjemme pga. fars voldsbruk, noe som ikke gir dem mening. Foreldrene får ikke snakke med barna om det som har skjedd når de treffer dem. Etter 3 uker blir barna likevel tilbakeført til hjemmet, i den perioden har de truffet foreldrene sine to ganger under tilsyn. Barnevernet beslutter en sakkyndig utredning i saken. Den sakkyndige treffer en familie i desperasjon som forsøker å reparere på de sår som har oppstått. Ved grundig undersøkelse fremkommer det at barna ikke har vært utsatt for vold av noe slag. Tore diktet opp historien for å gi lærer en forklaring på hvorfor det var så vanskelig for ham på skolen. Han hadde over lengre tid formidlet at han vegret seg for direkte henvendelser fra lærer.

Det alvorlige og bekymringsfulle er at alle barna er sterkt traumatiserte etter selve plasseringen. De er redde for å miste mor og far, venner, skole og familie. Tore har mye dårlig samvittighet i forhold til søsknene sine, har øket angstproblematikk, PTSD og massiv skolevegring. 2 år etter hendelsen har Tore har fremdeles ikke begynt på skolen igjen og har vansker med å stole på de voksne utenom familien. BUP sier at hans PTSD problematikk er så alvorlig at de ikke klarer å behandle den. Saken er avsluttet fra barnevernets side, som beklaget hvordan de hadde håndtert saken. Familien har ennå ikke klart å komme tilbake til hverdagen.

Foreldrene fikk aldri prøve sine foreldreferdigheter:

Espen og Anette venter sitt første barn. Espen har selv en vanskelig barndom med plassering på ulike barnevernsinstitusjoner der han opplevde overgrep, vold og rus, og en påfølgende kriminell karriere.

Han bryter med sitt kriminelle miljø da han treffer Anette og de starter et liv sammen. Anette har hatt noen lettere psykiske vansker, og begge foreldre har i perioder eksperimentert med rusmidler. Dette er likevel et tilbakelagt stadium da Anette blir gravid. Espen har etter hvert et avklart forhold til sin egen fortid og har etablert et nytt og prososialt nettverk. Paret gleder seg til å bli foreldre, har handlet inn alt de trenger, tenkt ut navn og laget i stand hjemme i leiligheten. To dager etter barnet er født møter barnevernet opp på klinikken og henter barnet og mor på grunn av bekymringsmeldinger de har mottatt. Bekymringene er at far kan utsette mor for vold, samt at foreldre trolig ikke vil være i stand til å ta vare på barnet på grunn av sin fortid. Mor og barn er en uke på mødrehjem, og der er det ingen bekymringer for hennes ivaretakelse av barnet. Fordi hun ikke er enig med barnevernets syn på Espen, hentes barnet, og mor kjøres hjem til den påståtte voldelige faren av politiet.

Foreldre får beskjed om at barnet skal (bort) adopteres etter 3 uker. Dette til tross for at det finnes et godkjent beredskapshjem 300 m fra foreldres bopel som også er i familie med foreldrene. Barnevernet gjør praktisk talt ingen undersøkelser i forhold til foreldrenes faktiske omsorgsferdigheter og både akuttvedtak og omsorgsvedtak i Fylkesnemnda er basert på foreldrenes tilbakelagte historie. Til tross for at alle bekymringer senere blir tilbakevist, blir barnet ikke tilbakeført til foreldre og det finnes ikke planer for det i dag. Saken er behandlet i rettsapparatet der det konstateres at feil er begått, men dette rettes ikke opp i. Foreldre har ikke mottatt noe tiltak eller hjelp fra barnevernet på noe tidspunkt. Samværene de har med barnet også etter rettsaken blir beskrevet som svært gode og de vurderes til å ha meget gode samspillsferdigheter.

Familien flykter til utlandet:

Hanne og Tor får tvillinger, sine første barn. Barna ble akuttplassert rett fra klinikken fordi mor fikk en helt feilaktig diagnose som mentalt tilbakestående. Hennes logiske evner og evne til mentalisering og abstraksjon er som gjennomsnittet av befolkningen viser det seg ved senere undersøkelser. Da nemda oppdaget feilen som var blitt begått, besluttet den at familien kunne få et opphold på mor-barn-institusjon. Foreldrene fikk ikke lov til å velge institusjon selv, slik som ved fritt sykehusvalg, hvilket er problematisk. Dette fordi institusjoner derved blir avhengige av barnevernets gunst, framfor foreldrenes opplevelser av god bistand for å få flere oppdrag.

Hanne og Tor har en kontrakt med barnevernet om at de skal være på institusjonen fram til den 27. juni, som er da de forventer å få vedtaket fra fylkesnemda. Plutselig på et møte den 2. juni blir det formidlet at barna skal plasseres tilbake til beredskapsforeldrene den 17. juni, ti dager før vedtaket er forventet. Senere dukker det også opp kopi av kontrakten, der 2-tallet er strøket over til fordel for et 1-tall, slik at 27 er endret til 17. Vi som kjenner til hvordan systemet fungerer, vet hvilke konsekvenser dette mest sannsynlig vil få. Selv om nemda nå gir foreldrene medhold, vil barnevernet nå prosedere på at barna må bli der de er, nemlig hos beredskapsfamilien gjennom hele ankeprosessen.

Hvis foreldrene får prinsipielt rett i lagmannsretten, vil barna mest sannsynlig likevel måtte bli hos beredskapsfamilien, fordi de blir for mye skadet av flere flyttinger fram og tilbake. Akuttvedtaket blir ved dette benyttet for å bane fram en irreversibel plassering, uten at retten i praksis får gjort noe fra eller til. I motsatt fall, hvis foreldrene får tilbake barna etter en endelig dom, vil de måtte få tilbake barn med tilknytningsskade.

Stående ovenfor en slik rettsløshet, og av hensyn til at foreldrene ikke kan ha tilbake tilknytningsskadede barn, flykter familien til utlandet. Her har de ikke har noen tilknytning og ingen familie eller nettverk, og de kan heller ikke språket.

Foreldrenes omfattende og engasjerte nettverk i Norge, som gjerne ville stilt opp for dem nesten på døgnbasis, og som ville gi familien en økonomisk startpakke har nå heller måttet bruke sine økonomiske midler og ressurser på å plassere familien i et land de ikke kjenner. Kan vi fortsette å ha det slik?

Beskyttelse av barn er ikke ensbetydende med akuttplassering!

I de skisserte sakene har barnevernet gjennom sine akuttvedtak gjort en for stor inngripen i forhold til risikonivået for barna. Vi kan ikke si at dette er regelen for barnevernets bruk av akuttvedtak og fungering, men med hånden på hjertet kan vi heller ikke si at det er unntaket. For de barna og familiene det gjelder, representerer håndteringen en tragedie. Norsk forskning viser med tydelighet hvor traumatisk det er for barn generelt å bli akuttplassert (Melinder, Baugerud). Ved slike forhastede beslutninger risikerer man at det offentlige påfører barn (og foreldre) psykisk vold. I noen saker vil skadevirkningen av akuttplasseringen langt overskride den skaden barnet kunne bli påført eller var påført i hjemmet.

Vi er meget bekymret for at den utalte bruken av akuttvedtak medvirker til manglende tillit i det viktige arbeidet for beskyttelse av barn. I tråd med hva departementet uttalte i 2008, vil vi formidle vår økte bekymring for disse barnas rettsikkerhet, rett til familie og ivaretakelse av menneskerettigheter. Akuttvedtak som inngripen fører ofte til at samarbeidet med foreldrene blir svært vanskelig og utfordrende, og man mister ofte muligheten for videre hjelpetiltak. I tillegg er det krevende å foreta en faglig god nok utredning av omsorgssituasjonen til barnet når barnet allerede er flyttet fra hjemmet.

Babyer og foreldre blir fratatt mulighet til å bli kjent med hverandre, og man risikerer å skille dem for resten av oppveksten, uten at den endelige domstolen får gjort noe fra eller til fordi tiden går fra dem. Dette til tross for at menneskerettighetene stadfester at omsorgsovertakelse skal være midlertidig. Barna som er store nok, blir i liten grad snakket med om hva de opplevde ved akuttplasseringen, til tross for at de er i en krisesituasjon. I tillegg ser vi en del ganger at barnas reaksjoner blir misforstått i etterkant av slike akuttplasseringer. De viser sorg, savn og mistrivsel og sjokk, noe som blir tolket som at de er traumatiserte på grunn av omsorgssvikten de ble utsatt for i hjemmet, ikke på grunn av sin nye livssituasjon. Det er også en tendens til at barnas reaksjoner på akuttplasseringen blir brukt som et ledd i bevisførselen i omsorgssaken på et senere tidspunkt.

Hva må gjøres?

Departementet oppfordret til færre akuttvedtak i 2008, og i stedet har vi fått en økning på 60 % siden da. Vi tror at det nå er nødvendig med sterkere virkemidler enn en generell oppfordring. Det er grunnleggende menneskerettigheter som brytes og barn som blir alvorlig traumatiserte.

Vi mener at det bør vurderes om barnevernets førstelinjetjeneste virkelig kan ha anledning til akutte plasseringer i et fremmed miljø utover noen dager eller få uker, og ikke uten at barna og foreldre blir gitt mulighet til daglig kontakt med hverandre. Innen få uker bør barnevernet ha undersøkt om det kan settes inn gode nok hjelpetiltak i hjemmet, der foreldrene har påvirkning på hvilke instanser de vil hente hjelp fra (slik som andre velger psykologer og sykehus). Barnevernet bør ha undersøkt beskyttelsesfaktorer i storfamilien og i nettverket for mulig bistand eller plassering i nettverket. Kreative løsninger der barnet slipper å flyttes burde prøves i langt større grad, eksempelvis at den ene av foreldrene flytter ut, eller at ei tante eller bestemor flytter inn i hjemmet i undersøkelsesfasen. Hvis intet av dette viser seg tilrådelig, bør familien få tilbud om foreldre-barn-institusjon, med anledning til å velge institusjonen selv.

Vi mener at barn ikke lengre kan fjernes til helt fremmede situasjoner over tid, uten at saken er grundig undersøkt, og før retten har fattet sin endelige beslutning. Tjenesten skal og bør jobbe med hva som er best for barnet. Bråe og akutte brudd med sine omsorgspersoner er for mange av disse barna en traumatiserende løsning.

Vi oppfordrer derfor Horne og departementet til å ha et fornyet og kritisk blikk på bruken av akuttvedtak, på vegne av alle de barna det gjelder.

Ragnhild Pettersen
debatt

  • Høyre-politiker tiltalt

    Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.

    Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.

    Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.

    Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.

    I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.

    Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.

    (NTB)

  • Putin lover gjengjeldelse

    Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.

    Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.

    Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.

    USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.

    Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.

    – Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.

    Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.

    – Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.

    (NTB)

  • Stang med pride-flagg sagd ned

    Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.

    – Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.

    Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.

    – Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.

    – Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.

    Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)

  • Vil ha nikab-forbud på skoler

    Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.

    – Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.

    Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.

    – Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.

    Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».

    – Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.

    Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.

    På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:

    – Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.

    (NTB)

  • Norsk-dansk forsvarssamarbeid

    Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.

    – Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

    Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.

    Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.

    Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.

    – Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.

    Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.

    I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.

    (NTB)

  • Mann med øks i Lørenskog

    Politiet fikk onsdag kveld kontroll på en mann i Lørenskog som hadde opptrådt aggressivt og truende med øks på en bensinstasjon.

    Politiet fikk melding om mannens truende atferd på en bensinstasjon på Skårer og rykket ut.

    Hendelsen skal ha funnet sted inne i en bil på Esso Skårer og ble fanget opp på en livestream, skriver operasjonsleder Melissa Krag i Øst politidistrikt i politiloggen.

    Politipatruljen som kom til stedet fant en øks i bilen etter at de hadde fått kontroll på mannen.

    (NTB)

  • Varmeste våren noensinne

    Vårsesongen ble ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen og var den nest varmeste siden 1901.

    De to regionene Østlandet og Agder – samt ti fylker (etter gammel inndeling) satte nye varmerekorder for våren, ifølge en ny rapport fra Meteorologisk institutt.

    Østlandet endte 2,6 grader over normalen, men Agder var 2,4 grader over. Begge slo sine tidligere rekorder, som ble satt i fjor.

    Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.

    For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen. Det gjør den til den nest varmeste som er registrert siden målingene startet i 1901.

    – De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

    Av de ti fylkene som satte nye varmerekorder for våren, skiller Buskerud seg ut med 2,9 grader over normal. Forrige rekord var 1,8 grader over normal og ble satt i 2014.

    – Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regnet på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim.

    De øvrige ni fylkene er: Akershus (2,4 grader over normal), Oslo (2,3), Hedmark (2,6), Oppland (2,4), Vestfold (2,2), Aust-Agder (2,5), Vest-Agder (2,3) og Hordaland (2,3).

    I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen.

    (NTB)

  • Britisk unntak fra Trumps ståltoll

    President Donald Trump trapper opp handelskrigen med omverdenen og har doblet tollsatsene på importert stål og aluminium til hele 50 prosent.

    De nye tollsatsene trådte i kraft klokka 6 onsdag morgen og øker spenningen mellom USA og sentrale handelspartnere.

    Tollsatsene på stål og aluminium heves fra 25 til 50 prosent, noe som ifølge Trump vil beskytte amerikansk stål- og aluminiumproduksjon.

    Stål og aluminium fra Storbritannia er unntatt og vil fortsatt ha en toll på 25 prosent, takket være en handelsavtale som nylig ble inngått, opplyser Det hvite hus.

    USA var i fjor verdens største importør av stål fra EU og importerte også store mengder fra Canada, Brasil og Mexico.

    At USA eksporterer mer stål til Mexico enn de importerer gjør den høye tollen helt meningsløs, sier landets økonomiminister Marcelo Ebrard.

    Tyskland er en av de ti største eksportørene til USA, som er det viktigste salgsmarkedet for den europeiske stålindustrien.

    – Vi må snarest mulig komme fram til en forhandlingsløsning, for tiden er nå i ferd med å renne ut, sier Tysklands økonomiminister Katherina Reiche.

    Mesteparten av aluminiumen USA importerer, kommer fra Canada, De forente arabiske emirater, Kina og Sør-Korea.

    Det er lite sannsynlig at amerikanske produsenter over natten vil være i stand til å dekke den hjemlige industriens etterspørsel, og høyere toll vil derfor gjøre det mer kostbart å produsere en rekke produkter i USA.

    Det er fortsatt uklart hvordan EU vil reagere på det siste tiltaket, som ble annonsert av Trump i helgen.

    EU-kommisjonen har «beklaget sterkt» Trumps beslutning og advart om at «det undergraver de pågående forsøkene på å komme fram til en forhandlingsløsning» med USA.

    – Vi må holde hodet kaldt og alltid vise til at slike tollsatser ikke er i noens interesse, sier Frankrikes handelsminister Laurent Saint-Martin.

    EUs handelskommissær Maros Sefcovic og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer skal etter planen møtes i Paris onsdag.

    (NTB)

  • Stanset mat-utdeling i Gaza

    Omstridte Gaza Humanitarian Foundation (GHF) stanser inntil videre utdelingen av mat i Gaza og advarer palestinere mot å oppsøke sentrene de har opprettet.

    En talsmann for Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som i samarbeid med Israel og USA har delt ut mat ved sentre som er opprettet i israelskokkuperte områder i Gaza, opplyser at deres senter i Rafah holder stengt onsdag.

    Dette som følge av «oppussing, omorganisering og effektivisering», heter det.

    GHF opplyser videre at driften vil bli gjenopptatt torsdag, og at de er i samtaler med den israelske hæren for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.

    Den israelske hæren bekreftet stengingen og advarer palestinere mot å ferdes på veier som fører til distribusjonssentrene. Veiene «anses som kampsoner», advarer hæren.

    Tirsdag ble 27 mennesker ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) drept da de forsøkte å ta seg fram til ett av sentrene utenfor Rafah sør i Gaza, og søndag skal 31 mennesker ha blitt drept samme sted.

    Drapene har utløst sterk internasjonal kritikk.

    Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kalle drap på sivile i matkø for «totalt uakseptabelt», og det samme gjør FNs generalsekretær António Guterres. Begge krever uavhengig gransking.

    Israel innrømmet tirsdag at soldatene åpnet ild mot personer rundt 500 meter fra matutdelingen og begrunnet dette med at de nærmet seg på en måte «som utgjorde en trussel».

    GHF, som består av en gruppe amerikanske leiesoldater, tidligere CIA-ansatte, militære og hjelpearbeidere, sier at de ikke har noe å gjøre med det som skjer utenfor senteret de driver.

    – Vi kontrollerer ikke området utenfor våre distribusjonssteder og den umiddelbare omgivelsen, og vi har ingen kunnskap om den israelske hærens aktiviteter utenfor vårt perimeter, het det i en uttalelse fra organisasjonen tirsdag.

    – Vi er kjent med at den israelske hæren undersøker om et antall sivile ble skadet etter å ha beveget seg utenfor den utpekte sikre korridoren og inn i en lukket militær sone, het det videre.

    FN og hjelpeorganisasjoner er sterkt kritiske til GHFs matutdeling og mener den Israel-støttede operasjonen er et brudd på humanitære prinsipper.

    Det samme mener GHFs tidligere leder Jake Wood. Han trakk seg kort tid før matutdelingen i Gaza startet for en drøy uke siden.

    En sterkt høyreorientert evangelisk prest, amerikanske Johnny Moore, har nå overtatt som sjef for GHF.

    FNs sikkerhetsråd skal onsdag stemme over et resolusjonsforslag som er fremmet av de ti valgte medlemslandene i rådet, og som krever «en øyeblikkelig, betingelsesløs og permanent våpenhvile i Gaza, som respekteres av alle parter».

    Den forrige våpenhvilen, som trådte i kraft trådte i kraft 19. januar, ble brutt av Israel som gjenopptok angrepene 18. mars.

    Resolusjonsutkastet krever også at Israel opphever alle restriksjoner på nødhjelpsleveranser til Gaza og lar FN og hjelpeorganisasjoner stå for utdelingen.

    Dersom resolusjonen skal bli vedtatt, kreves det at minst ni av sikkerhetsrådets 15 medlemsland stemmer for og at ingen av de fem faste medlemslandene – USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike – benytter seg av vetoretten.

    Det er imidlertid ventet at USA vil nedlegge veto mot resolusjonen, slik landet vanligvis gjør når det fremmes resolusjoner som er kritiske til Israels okkupasjon og krigføring.

    Møtet med avstemningen ventes å finne sted klokka 22 norsk tid onsdag.

    (NTB)

  • Lover 100.000 droner til Ukraina

    Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.

    Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.

    Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.

    Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.

    Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.

    – Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.

    I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.

    (NTB)

  • Marinefartøy må endre navn

    USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.

    Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.

    CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.

    Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».

    Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.

    USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.

    Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.

    (NTB)

  • Musk langer ut mot Trump

    Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».

    – Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.

    – Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.

    Det hvite hus forsvarte på sin side planen.

    – Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.

    (NTB)

  • Enige om turistskatt

    Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.

    – Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).

    Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.

    – Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.

    Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.

    Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.

    I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.

    Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.

    – Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).

    Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.

    (NTB)

  • Enormt søk i McCann-saken

    Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.

    Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».

    Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.

    Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.

    Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.

    Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.

    Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.

    Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.

    Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,

    I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.

    (NTB)

  • OECD: Lavere vekst

    OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.

    Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.

    I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.

    I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.

    Beskjeden vekst

    Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.

    – De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.

    De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.

    Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.

    – For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.

    Dystert i USA

    Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.

    Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.

    Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.

    – Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.

    Lavere inflasjon

    Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.

    Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.

    Kina og Japan

    OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.

    Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.

    Svak europeisk vekst

    Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.

    I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.

    Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.

    – Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.

Kultur
Portrettet

Siste fra Nye takter

Powered by Labrador CMS