Huset var råtnet etter 13 år. Men å klage, kan huseierne bare glemme

BERGEN (Dagsavisen): 1,6 millioner kroner har det kostet Holmslet og kona Torfrid å få reparert skadene på huset sitt i Bergen. Takstrapport etter takstrapport har konkludert med at slett håndverk er årsaken til at veggene deres var fylt med fuktighet, sopp og råte.

Men ekteparet står igjen med hele regningen. For reklamasjonsfristen på huset gikk ut fem år etter kjøpet, og eiendomsutvikleren avviser alle krav og påstander.

– Det burde ikke være så kort frist for boliger. I stedet burde det være straffbart å bygge så dårlig, sier Holmslet oppgitt til Dagsavisen.

[ Økonom om 2023: – Jeg er genuint dypt bekymra for de som ikke er en del av middelklassen ]

Første tegn

I 2009 bladde ekteparet opp flere millioner kroner for eneboligen, som sto i en bratt skråning på Nattland. Huset var bygget året før, men hadde aldri vært bebodd. Selger var eiendomsutvikleren Montana Eiendom, og den innleide entreprenøren en lokal byggmester som gikk konkurs i 2011.

Kort tid etter at ekteparet flyttet inn, oppdaget de skjevheter i huset.

– Gulvet svaiet, og vinduer var trege å åpne. Huset virket skjevt, forteller huseieren.

De kontaktet Montana Eiendom, men fikk ingen gehør for klagene. Da hentet ekteparet inn en takstmann, som kunne konstatere at fronten av huset hadde sunket tre centimeter.

«Det er et merkbart fall fra der hallen slutter og stuen overtar, til enden av stuen mot gavlvegg. (...) Årsaken til dette planhetsavviket kommer sannsynligvis fra at fundamentet som bærer søylepunktene i front (...) har seget i terrenget.» heter det i rapporten.

[ Skolen har ikke friminutt for funksjonshemmede elever ]

Større problemer

Det gikk mot rettssak, men etter en lang prosess endte det med forlik der Montana Eiendom betalte for manglene.

Holmslet og kona skulle selv få rettet opp i skjevhetene, men valgte å vente.

– Vi ville at huset skulle få satt seg først. Ellers risikerte vi å måtte gjøre om igjen arbeidet hvis huset forskjøv seg mer.

Ni år senere engasjerte de Byggmester Aadnekvam AS for å rette opp gulvet. Men under rivingen av parketten oppdaget håndverkerne at huset hadde langt større problemer enn skjeve gulv.

– Vi fant råteskader. Da vi åpnet opp mer, så vi at det strakk seg til veggene også. Rundt vinduene var det råte, og de kunne nok med fordel ha vært skiftet. Men det ville ikke ha hjulpet, for det var taket og yttervegger som var det største problemet, forteller byggeleder Per Arne Lid.

– Nedløpskonstruksjonen var mangelfull. Rennesystemet var feil utformet, slik at vann rant over kanten og inn i veggen. Fuktigheten førte til råte og sopp i isolasjonen og treverket bak kledningen.

[ – Uten penger til over nyttår ]

For sent å klage

Nok en takstmann ble kalt inn for å vurdere skadeomfanget. Rapporten støttet Lids observasjoner:

«Takrenne med tilkomst for takvann er oppført med fall feil vei. Fall fra nedløp gjør at vann samler seg i renne og det løper risiko for at vann kan ledes inn til konstruksjonen. (...) Dette er renner og nedløp beregnet for takflater opp til 50 m2, ikke som i dette tilfellet 130 m2.»

Igjen klaget ekteparet til Montana Eiendom, men de hadde lite å slå i bordet med når reklamasjonsfristen var utgått for åtte år siden. Med ingen rettigheter på sin side, sitter huseierne igjen med svarteper.

– En skulle tro at et hus, særlig i den prisklassen, hadde bedre kvalitet enn at det råtner på rot etter 13 år. At det skulle vare i flere tiår. Det var i hvert fall det vi trodde. Men når det først skjer, står vi her helt uten muligheter. Garantitiden er gått ut, og forsikringen dekker ikke denne type skader.

Under kledningen ble det funnet sopp i isolasjonen, treverket hadde råte og fuktighet ble målt til opptil 45 prosent. Holmslet og kona hadde ikke annet valg enn å totalrenovere hele fasaden for egen regning.

[ Mener de ble lurt av telefonselger. Nå er de konkurs. ]

– Absurd

Ekteparet er langt fra alene om å komme i samme skvis. Nylig tapte Sameiet Bjerketun i Bergen søksmålet mot Byborg Eiendom, nettopp fordi de klaget for sent. Og en undersøkelse utført blant eiere av nye boliger viste at 23 prosent av oppdagede feil, ble funnet etter reklamasjonsfristen var utløpt. Ifølge Forbrukerrådet, som gjennomførte undersøkelsen i 2019, mente 80 prosent av disse huseierne at fristen burde utvides.

– Det er absurd at reklamasjonsfristen på nybygg er den samme som for mobiltelefoner, sier fagdirektør Olav Kasland i Forbrukerrådet.

Han er enig med huseierne i undersøkelsen deres. De siste tre årene har rådet jobbet med å få utvidet fristen.

– Den er helt urimelig slik den er nå. En ting er forbrukerbeskyttelsen, men også bærekraft og byggekvalitet er viktige perspektiver. Dessuten vil en frist på ti år gi dem et konkurransefortrinn til seriøse aktører, fordi de leverer bedre kvalitet.

– Og man kan jo også spørre seg hvorfor et selskap frykter utvidet reklamasjonsfrist. Er det fordi byggene deres ikke varer lenger enn fem år? Det bør være et varselsignal til forbrukeren, tilføyer Kasland.

[ Bombarderes med tilbud om hjelp, men «Lars» kan ikke ta imot ]

Misbruk av systemet

Litt av problemet, mener Holmslet, er byggesaksreformen som ble innført i 1997. Da gikk man fra at plan- og bygningsetaten kontrollerte oppførte bygg før ferdigattest ble utstedt, til at entreprenører med ansvarsrett selv kunne sende inn skriftlig kontrollerklæring på eget arbeid, og få tilsendt attesten. Befaring er i dag i realiteten begrenset til store publikumsbygg.

– Den ordningen er jo dømt til å bli misbrukt av useriøse aktører. Taket på vårt hus ville aldri ha blitt godkjent med en ekstern kontrollør, sier Holmslet.

Plan- og bygningsetaten i Bergen kommune har ingen synspunkter på om systemet kan misbrukes.

– Ansvarssystemet i byggesaker innebærer at lovgiver har gitt de ulike aktørene i byggesakene stor grad av ansvar for sine egne arbeidsfelt. Ansvaret kan misbrukes, men vi opplever ikke at dette er noe utbredt problem, forklarer fagansvarlig Kjell Rutledal. Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke om denne konkrete saken.

– Det avdekkes av og til noen feil og mangler i de tilfellene vi foretar tilsyn i forbindelse med søknad om ferdigattest, disse manglende må ansvarlig søker dokumentere at er rettet før det utstedes ferdigattest. Vi har ikke noe konkret eksempel på at juks innenfor ansvarssystemet har gått under radaren.

[ Gikk løs på naboens byggverk med motorsag ]

– Burde selv tatt ansvar

Montana Eiendom mener de gjorde opp for husets mangler for ti år siden.

– Slik Montana Eiendom oppfatter kravene som nå fremsettes, så er det de samme krav som ble rettskraftig avgjort ved forliket i 2012. I den grad det skulle ha vært mangelskrav som ikke var omfattet av forliket, så vil disse uansett være foreldet. Montana Eiendom gjør ikke annet enn å påberope seg det som følger av norsk lovgivning, skriver selskapets advokat Eric A. Rundhovde i en e-post til Dagsavisen.

– Huset er over 14 år gammelt. Vi vet ikke hva som er utført av ettersyn på tak og vedlikehold i denne perioden. Det eneste vi nå har fått bekreftet er at Holmslet ventet med å utføre reparasjon av manglene. Han skulle selv tatt ansvar i 2012, kommenterer daglig leder for Montana, Dag Dalland.

Men Holmslet mener det stikk motsatte.

– Hadde vi gjort reparasjonene innvendig den gangen, ville vi aldri ha oppdaget fuktskadene utvendig fra taket. En lekkasje tar jo gjerne flere år før den fører til råte og sopp. Dermed ville huset vårt råtnet helt opp uten at vi hadde oppdaget skaden.

[ Dømt til lovens strengeste straff for Nav-drapet ]

[ Rasisme-spøk spredte seg i vill fart: – Utrolig ubehagelig ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen