Nyheter

Dette spår han for økonomien vår i 2023

Økonomikommentator Kjetil Staalesen tror middelklassen vil ha mye å beklage seg over i 2023. Men de han egentlig er bekymra for er de som ikke har noe forbruk å kutte i.

Er du optimistisk for nordmenns økonomi i 2023?

– Det er livsfarlig å spå, da. Allerede når dette kommer på trykk så kan jeg jo fremstå som en idiot, men jeg er på en måte både optimistisk og bekymra. Nordmenn kommer fortsatt til å klare seg bedre enn de fleste på denne jord, også i 2023. Men det er ikke sikkert vi kommer til å oppleve det sånn selv, eller være spesielt takknemlige for det. Norge er et annerledesland. Vi tjener penger når andre sliter, og vi har penger til overs vi kan bruke når også vi sliter, men hvis du spør den jevne nordmann og -kvinne på gata så synes de helt åpenbart ikke at dette er godt nok.

– Også er jeg genuint dypt bekymra for de som ikke er en del av middelklassen. Det er mennesker som har hatt det ordentlig tungt i 2022 og som kommer til å ha det i 2023. Det er de som ikke har mulighet til å justere om på forbruket sitt fordi de allerede lever på marginen. Det er det altfor mange som gjør, men samtidig kanskje ikke mange nok til at de blir lytta til.

Hvordan utvikler egentlig ulikhet seg i tider som disse?

– Det er et definisjonsspørsmål, som kommer an på hvordan man måler. Ett mål er gini-koeffisienten, og det er ikke det at den er unyttig, men for de aller fleste av oss merkes det ikke så mye om den går litt opp eller ned. Det som åpenbart har skjedd er at vi har fått flere milliardærer i Norge. Det er ting som tyder på at det er lettere å bli milliardær i Norge enn i USA, og det er bra at det er mulig å starte en virksomhet og tjene penger på det. Det som ikke er så bra er at vi har en stor gruppe som ikke følger med på velstandsutviklingen, noe som har blitt veldig tydelig når inflasjonen stiger. De har levd mer eller mindre fra hånd til munn.

– Det viser seg nå, tror jeg, at vi har en relativt stor gruppe mennesker som ikke hadde noe å gå på. Så rådene fra sånne som meg om å sette av litt penger hver måned og ha en bufferkonto har aldri vært relevant, for det har ikke vært noe igjen å velge å enten spare eller bruke. Nå strømprisen stiger er det begrenset hvor mye man kan spare hvis du har en normal innetemperatur, vi skal jo ikke fryse heller. Og når matprisene stiger er det begrenset hvor mye mindre du kan spise, vi skal jo ikke sulte heller. Det er et stort problem, en skikkelig strekk i laget.

– Det hjelper ikke at gjennomsnittsnordmannen har det bra hvis 100.000 fryser på julaften, det går ikke. Hvis vi skal være verdens rikeste land så må det for pokker være verdig å bo her.

Bilde av Kjetil Staalesen på hytta.

Men de heldige som har noe å kutte i, de kommer vel heller ikke til å synes de har det godt nok?

– Nei, jeg tror ikke det, og det er fordi man skal være ganske voksen nå for å huske at vi som folk fikk dårligere råd fra et år til et annet. Jeg er 50, og du må vel nesten være eldre enn meg. Vi har blitt rikere og rikere gjennom en hel generasjon, og kunnet regne med å få det litt bedre og forbruke litt mer. Dette er en utvikling jeg applauderer og som min arbeidsgiver LO skal ha en viktig del av æren for. Men nå får vi beskjed om at veien ut av denne krisa er å bruke mindre penger enn før. Det er et budskap ingen under 60 har hørt før. Løsningen på alle problemer hittil i våre liv har vært å bruke mer penger. Under finanskrisen sa Kristin Halvorsen at alle måtte ut og dra kortet for fedrelandet, løsningen var å forbruke mer, hilsen sosialistene. Det er Norge. Det er de løsningene vi er vant til å få servert, og uansett hva problemet er kan vi kaste oljepenger på det.

Bør man fortsatt spare i fond?

– Om du vinner en million i lotto og lurer på om du skal sette alt sammen i et aksjefond 3. januar 2023 så skjønner jeg at du synes det er skummelt, og du får ikke noe råd fra meg om det er lurt eller ikke. Men hvis du klarer å spare litt hver måned er det en god ide å sette noe av det i et bredt indeksfond, og det er uavhengig av verdenssituasjonen. Det du kjøper når du kjøper et sånt fond er en andel av den børsnoterte verdiskapningen i verden.

Hvis du ikke tror på den, på at verdens børsnoterte selskaper skal fortsette å produsere varer og tjenester som folk vil ha, og at de ansatte skal fortsette å gå på jobb og skape verdier til glede for eierne sine og samfunnene de opererer i, da skal du selvfølgelig ikke kjøpe aksjefond. Men hvis du har rett har vi et mye større problem enn at fondsandelene våre faller i kurs, da må vi finne opp en ny verdensorden, og det tror jeg ikke det er noe tegn til at vi skal.

Jeg tenker vi penser over på de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er fristende for en ateist å svare bibelen, fordi den så sterkt har påvirket samfunnet jeg har vokst opp i. Men det siste jeg har lest, og som har gjort enormt inntrykk på meg, er How the world really works av Vaclav Smil. En enormt klok bok skrevet av en enormt klok mann.

Hva gjør deg lykkelig?

– De minnene jeg koser meg mest med er enkle øyeblikk. En skitur med folk jeg er glad i, en kveld jeg griller med familie og venner.

Og hva gjør du da når du skeier ut?

– Da bestiller jeg et eller annet som er litt for dyrt fra en sykkelbutikk, og oppgraderer sykkelen min.

Hvilken egenskap skulle du ønske du hadde?

– Mer tålmodighet.

Med disse spørsmålene spesifikt, eller? Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Vladimir Putin kanskje, så kunne jeg blokkert alarmknappen også kunne vi bare stått der. Da tar jeg en for laget.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen