Bergen

Klaget skolen til Diskrimineringsnemnda: – Har ikke friminutt

Skoledagen går i ett fra morgen til ettermiddag.

BERGEN (Dagsavisen): Funksjonshemmede elever ved tilrettelagt avdeling (HTA/HTH) på Voss videregående skole har i flere år hatt en helt annen skoledag enn andre elever. Timeplanen deres har bestått i skoletime etter skoletime, med ingen friminutt imellom.

Slik har elevene kunnet avslutte skoledagen halvannen time tidligere enn elevene ved andre linjer.

– Diskriminering, mener regionkontorleder for Handikapforbundet Sørvest, Arild Birkenes.

– Du kan jo tenke deg hvordan det ville blitt mottatt dersom ikke-funksjonshemmede elever skulle gå hele skoleåret uten friminutt, tilføyer han hoderystende.

Fikk hakeslepp

Forbundet har klaget saken inn for Diskrimineringsnemnda, med velsignelse fra Yngvar Gunnlaugsson og Trude Sygnestveit. De er foreldrene til 16 år gamle Håvard, som er elev i første klasse på Voss vgs. Sønnen deres har den sjeldne diagnosen Angelmans syndrom, og gjennom hele barne- og ungdomsskolen har han fått spesialtilpasset undervisning.

Under forberedelsene til skolestart på videregående, kom det foreldrene for øre at sønnens skoledag skulle avsluttes klokken 14.00. Det syntes de var underlig, siden de visste at alle andre elever på skolen slutter klokken 15.30.

Da de fikk tilsendt timeplanen til sønnen deres, fikk de hakeslepp.

– Oppsettet viste sju skoletimer etter hverandre uten pauser, forteller Gunnlaugsson til Dagsavisen.

Yngvar Gunnlaugsson og Trude Sygnetveit, foreldre til Håvard Gunnlaugsson.

Pedagogisk i pausen

Rektor ved skolen, Svein Inge Styve, mente at de hadde oppfylt Opplæringslovens krav om 981 klokketimer med undervisning i året for elevene. Mangel på friminutt ble forklart med at pausene inngikk i det pedagogiske opplegget, fordi elevene alltid hadde en lærer til stede.

– I stedet for 45 minutter med for eksempel matte, har de 35 minutter med matte og ti minutters pause. Med dette opplegget komprimeres hele skoledagen slik at den er ferdig klokken 14.00, sier Birkenes.

– Har de ingen pauser i det hele tatt?

– De har jo på en måte pauser, men de tas fra opplæringen. Også to spisepauser regnes inn i det pedagogiske opplegget, for de har jo hele tiden tilsyn og får hjelp til å spise, sier Gunnlaugsson.

Sendte klage

Det ville ikke Håvards foreldre gå med på. De mente sønnen og medelevene hans hadde krav på like lange pauser og skoletimer som de andre elevene på skolen.

I sommer kontaktet de derfor Handikapforbundet Sørvest og Birkenes. Han grep fatt i saken og ba om svar fra både Vestland fylkeskommune og Statsforvalteren. Samtidig ble en formell klage sendt til skolen. En måned senere ble klagen avvist fordi Håvard på det tidspunktet ennå ikke hadde fått vedtak om spesialundervisning.

Like etter skolestart i høst, meldte Birkenes saken inn for Diskrimineringsnemnda.

Yngvar Gunnlaugsson og Trude Sygnetveit, foreldre til Håvard Gunnlaugsson. Regionleder for Handikapforbundet Sørvest, Arild Birkenes, i midten

Samtidig fortsatte klagesaken å rulle. For foreldrene ga seg ikke, til tross for avslaget. I slutten av oktober fikk de omsider lønn for strevet. I et brev fra rektor til elevenes foreldre går det fram at skolen endrer praksis fra nyttår.

«Skoleledelsen har i løpet av høsten hatt flere møter med våre ledere og jurister i Vestland fylkeskommune, og vi er nå av opplæringsdirektøren pålagt å endre organiseringen av skolehverdagen for HTA/HTH-elevene, slik at den blir lik strukturen som elevene i de ordinære klassene har.» heter det i brevet.

Endelig friminutt

Den nye timeplanen viser at det er lagt inn opptil tre pauser daglig, og at skoledagen avsluttes senest klokken 15.30.

– Dette har stor betydning for oss. I høst har Håvard tilbrakt ettermiddagene etter skolen på kommunal avlastning, fram til vi henter ham. Det er stressende for ham med transport hit og dit. Nå slipper vi heldigvis det de fleste dagene, sier Trude Sygnestveit.

Men endringen gjør også at hun føler på dårlig samvittighet overfor de ansatte, forteller hun.

– De får jo også arbeidsdagen sin endret. Men samtidig er det dette som er det riktige å gjøre. Det skulle vært gjort for lengst.

– Skal være likeverdig

Dagsavisen har stilt flere spørsmål til rektor Styve, men han henviser til assisterende opplæringsdirektør i fylkeskommunen, Bekka Skaasheim. I en e-post til Dagsavisen skriver hun at fylket har 28 skoler med HTA/HTH-klasser. Det er opp til hver enkelt skole å organisere skolehverdagen for dem.

– Alle skoler skal gi likeverdige tilbud. Fylkestinget legger til grunn at alle skal møte en inkluderende og tilrettelagt opplæring, og opplæringsdirektøren følger opp dette i sitt arbeid med å fornye og forbedre tilbudet i videregående opplæring.

Voss videregående skole

– Hvorfor ble timeplanen endret?

– Alle elever med stort tilretteleggingsbehov har rett til et likeverdig tilbud med elever i det ordinære tilbud.

På spørsmål om organiseringen var diskriminerende, svarer hun at de tar saken til etterretning og gjentar at opplæringsdirektøren vil ta det med i sitt videre arbeid.

Roser de ansatte

Et halvt år ut i skoleåret er foreldrene svært godt fornøyde med både de ansatte på sønnens avdeling, og det faglige innholdet.

– De ansatte gjør en kjempejobb, det er viktig for oss å få fram. Det er på ingen måte dem vi kritiserer, men administrasjonen og fylket. Samtidig er vi bekymret for at denne praksisen utføres på andre skoler, ikke bare i fylket, men i hele landet, sier de.

Saken i Diskrimineringsnemnda fortsetter imidlertid, selv om skolen har snudd. En avgjørelse der er ventet til våren. Birkenes mener det er en viktig avgjørelse de har i vente.

– Den er viktig av mange grunner; den selvsagte retten til pause på lik linje med andre. Saken er etter vår vurdering også uttrykk for grell byråkratisk kulde overfor elever med nedsatt funksjonsevne, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Nyeste fra Dagsavisen.no: