Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Stavanger
Rune Bjerga reagerer på brann-SMS
Nødetatene sendte ut SMS-varsling om brannen til innbyggere som oppholdt seg i nærheten av boligbrannen på Vestre Platå torsdag kveld. Men ikke alle fikk den, og noen reagerer på innholdet i SMS-en. Beredskapssjefen i Stavanger forklarer hvordan systemet fungerer.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Brannmannskapene valgte å gå for en kontrollert nedbrenning av huset i Ledaalsgata på Vestre Platå i Stavanger etter at det tok fyr i 20.00-tiden torsdag.
Boligen som brant var under oppussing. Ingen personer ble skadd. Brannmannskapene måtte kjempe mot flammer og mye røyk.
Brannen på hjørnet mellom Ledaals gate og Møllegata var så omfattende at nødetatene valgte å varsle mennesker i nærheten med en SMS, som ble sendt 20.37.
Politiet var oppgitt som avsender av SMS-en, som ba folk om å lukke dører og vinduer, stenge av ventilasjonsanlegg og holde seg innendørs - samt følge med på informasjon fra myndighetene.

Rune Bjerga: – Knallhard ordlyd
SMS-en har skapt reaksjoner i sosiale medier. Flere reagerer på at de ikke mottok SMS når andre i samme husstand mottok beskjeden. Andre reagerer på at de fikk SMS, selv om de bor andre steder i Stavanger. Noen reagerer på at det ikke ble opplyst hvor i Stavanger det brant.
En av dem som reagerte på meldingen fra nødetatene er komiker Rune Bjerga, som bor på Våland.
«Meget spesielt: Må folk holde seg innendørs. Er det et påbud? Er det relevant samme hvor man bor i Stavanger?» spurte Bjerga sine følgere på Twitter.

– Først og fremst vil jeg si at det er fantastisk at vi har et slikt varslingssystem. Det er proft og effektivt og bra. Jeg vil ikke at nødetatene skal slutte med det. Det er flott at de gjør det, for all del. Meldingen min på Twitter var ment humoristisk og med glimt i øyet, sier Bjerga til RA og forklarer hva han reagerer på:
– Ordlyden i meldingen er jo knallhard. Folk «må» holde seg innendørs i Stavanger. Gjelder det alle? Stavanger er blitt en stor kommune. Kanskje sitter det fremdeles et eldre ektepar i kjelleren sin på Finnøy som ikke tør å gå ut døren og som venter på «informasjon fra myndighetene». Og vi har ikke fått kontrabeskjed fra «myndighetene» om at det er trygt å gå ut igjen. Avisene er ikke myndighetene, strengt tatt. Det vil jo alltid være noen som tar beskjeder fra myndighetene mer bokstavelig og som i fullt alvor gjør det de blir bedt om, sier Bjerga.
Komikeren synes nødetatene gjerne kunne hatt med mer informasjon om hvor det brant i meldingen.
– Den forrige meldingen jeg har fått fra politiet var da det brant på Tjensvoll i mai. I SMS-en sto det Mosvangen, som ikke er helt riktig, men uansett – det var mer informasjon om hvor det brant. Man får litt mer sammenheng. Det rare den gang var at jeg fikk meldingen, men et familiemedlem som faktisk bor i nabohuset til det som brant, ikke fikk melding, sier Bjerga.
Slik fungerer systemet
Det var politiet som sendte SMS-en, men det var Rogaland brann og redning IKS som skrev og sendte den ut på vegne av nødetatene – mens det er Stavanger kommune som eier og drifter varslingssystemet.
Beredskapssjef Torstein Nielsen i Stavanger kommune forklarer hvordan systemet virker og hva som kan være årsaken til at noen fikk varslingen, mens andre ikke fikk den.
– Det er ikke alltid at vi sender ut slike meldinger til innbyggere og mennesker som oppholder seg i nærheten av for eksempel en brann, men systemet blir brukt dersom det er behov for å varsle befolkningen som kan være rammet. I dette tilfellet av røyk. Det blir gjort en vurdering på stedet fra hver gang, sier Nielsen.
Det som skjedde torsdag kveld var at alle mobiltelefoner som oppholdt seg innenfor en viss radius fra brannen mottok SMS-en med beskjed om å lukke dører og vinduer.
– Da skal alle mobiltelefoner i området få varslingen. Enten det er norske eller utenlandske telefoner. Det har heller ikke noe å si hvilken telefonoperatør man er tilknyttet. Så lenge man er påkoblet en mobilmast i nærheten, vil man bli varslet. Våre tall viser at godt over 90 prosent av de som skal varsles, blir varslet, sier Nielsen.
– At noen ikke har fått meldingen kan skyldes at de er påkoblet en annen basestasjon utenfor området det sendes varsling til. Vi har erfart tidligere at det er eksempler på mennesker som oppholder seg i samme hus som har og ikke har fått SMS. Det kan skyldes at den ene, som ikke mottar SMS-en, er påkoblet en annen mobilmast enn de man bor sammen med.
To varslingsmåter
Beredskapssjefen har ikke tall på antall mennesker som mottok SMS-en torsdag kveld, eller i hvilket område nødetatene valgte å varsle.
Nielsen forteller at myndighetene også kan varsle innbyggerne på to måter:
– Vi kan enten varsle alle mobiltelefoner innenfor et visst område, slik som ble gjort denne gangen. Vi kan også varsle mobiltelefoner som er tilknyttet adresser i et visst område, altså de som bor der. Noen vil kanskje reagerer på at de bor i området det brant, men at de ikke fikk beskjed. Det er fordi vi har valgt å varsle mennesker som faktisk oppholder seg i området. Det er ingen hensikt å sende varsling til noen som er på ferie i Syden, sier Nielsen.
Å varsle innbyggere som bor innenfor et visst område er aktuelt når det er snakk om veiarbeid, vannlekkasje og stengte veier, sier han.
Beredskapssjefen er enig i at meldingen kunne vært formulert annerledes.
– Nå var jeg ikke med på å formulere teksten som ble sendt ut, og jeg kjenner ikke til vurderingene som ble gjort. Men generelt er det ønskelig at meldingene som sendes ut er så detaljer og nøyaktige som mulig. Da slipper man forvirring og uklarheter blant mottakerne, sier Nielsen.
Brannårsaken er ikke kjent
Hvorfor det begynte å brenne i huset er ikke kjent. Påtaleansvarlig Inger Marie Stople forteller at politiet vil gjøre en bred etterforskning.
– Det er fortsatt tidlig i etterforskningen. Vi jobber med undersøkelser på stedet. Vi har gjort avhør av huseier og vitner. Foreløpig har vi ingen informasjon om brannårsaken. Det er uvisst når man kan gå i gang med etterforskning på branntomten. Politiet etterforsker bredt og vi vil se på flere hypoteser, sier politiadvokaten.