Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Stavanger
Skilte seg for å bli katolikk
BYHISTORIE: Dersom man på det tidspunktet hadde hatt utpregede «sladder-blader» i landet, ville formodentlig Sigrid Undset ha vært en sikker gjenganger.
For noen uker siden, var det full fyr i et bolighus i hennes gate på Tjensvoll, mens den årlige litteraturfestivalen i Lillehammer - hvor Sigrid Undset og Bjørnstjerne Bjørnson spiller hovedrollen – foregikk i forrige uke. Den er på mange måter knyttet til Sigrid Undsets tidligere hjem på Bjerkebæk, like utenfor Lillehammer sentrum. Uten at noen litterater noensinne har studert likheten mellom Sigrid Undset og Per Speleman, finnes det likevel et andpustent likhetstrekk. Han byttet som kjent bort fela for å få kua igjen, mens hun byttet bort mannen for å få katolisismen igjen...
Det er i år 95 år siden Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur som den tredje norske forfatteren, og 116 år siden hun debuterte med romanen «Fru Marta Ouli».. Den skrev hun etter datidens sigende nattestider, mens hun passet sin kontorjobb om dagen. Større oppmerksomhet vakte hennes femte bok som kom i 1911, fire år etter den første. Romanen «Jenny» skildrer en ung og suksessfull malerinne som lengter etter mann og barn, men som tar sitt eget liv. Den blir sett på som forfatterens kunstneriske gjennombrudd, og er utvilsomt en av de tidligste skildringer av kvinnelig seksualitet i Norge.
Dersom man på det tidspunktet hadde hatt utpregede «sladder-blader» i landet, ville formodentlig Sigrid Undset ha vært en sikker gjenganger. Ikke fordi hun røkte mer enn de fleste og markerte seg i sammenhenger som storparten av datidens kvinner ikke gjorde, men kanskje mest fordi ble både betatt og bergtatt av maleren Anders Svarstad under et stipendieopphold i Italia. At hun var 27 år gammel, og han var 40, var ve ikke nettopp det som sjokkerte folk flest. Større inntrykk gjorde et nok at Svarstad var gift og hadde tre barn.
Deres amorøse forhold ble holdt såkalt hemmelig da de var tilbake til Kristiania, men ikke så lenge etter hjemkomsten giftet de seg i det norske konsulatet i Antwerpen. Etter vielsen, reiste de nygifte til London i et halvt år, og fortsatt på sin utenlandsferd til Roma. I pavens by, ble deres felles førstefødte, sønnen Anders, fød i 1913.
Lille Anders fikk en tung start på sin livsvei. Han ble alvorlig sjuk, og da dro Sigrid hjem, mens Anders senior fortsatte sin maleriske tilværelse i Roma. Nettopp familiære atskillelser skulle også komme til å prege samliv til Sigrid og Anders. De jobbet begge mye, og var begge svært opptatt av sin egen kunst og sin kunstneriske utvikling.
I samlivet fikk de også et barn, Maren Charlotte, som heller ikke hun fikk noen lett livsvandring. I tillegg til å ha fått epilepsi, var hun også psykisk utviklingshemmet. I 1919 flyttet Sigrid og Anders Svarstad fra hverandre. Sigrid flyttet til Bjerkebæk like ved Lillehammer. Det gikk heller ikke lenge før de to skilte lag for godt. Det skal ha hatt en sammenheng med at Sigrid ville konvertere til katolisismen. Hun kunne da ikke være gift med en fraskilt mann. Troskonverteringen foretok hun i november i 1924.
Det var mens hun bodde på Bjerkebæk at hun skrev sine mest berømte romaner: trilogien om Kristin Lavransdatter og de to bøkene om Oav Audunssøns skjebne. Det var for Kristin-fortellingene at hun fikk Nobelprisen i 1928. Allerede fire år tidligere hadde hun vært nevnt blant de tenkbare kandidatene.
Det het for eksempel i avistelegram i 1924 fra Stockholm: «Akademien trer sammen imorgen for at utdele aarets Nobelpris i literatur. Ifølge Nya Dagligt Allehanda skal det denne gang være meningen at utdele prisen til en kvinde, og valget menes at staa mellem Sigrid Undset og den italienske forfatteinde Grazia Deledda, som er berømt for sine folkclivs- og naturskildringer og desuten for en række samfundsromaner. Hun er født i 1873 paa Sardinien, og er siden 1900 gift med en embedsmand og er bosat i Rom.»
Det hører med til historien at ingen av dem fikk prisen på det tidspunktet, men Grazia Deledda fikk den i 1926, altså to år før Sigrid Undset fikk prisen av kong Gustaf i Stockholm den 10. desember 1928. Den bestod av gullmedalje, diplom og prispengene på kr 156 000. Alle prispengene ga hun bort til veldedige formål. Halvparten til et «Legat for familier med psykisk utviklingshemmede barn», og resten ble fordelt mellom «Legat for ubemidlede katolikker» og «Forfatterforeningens stipendiefond». Nobelmedaljen, som er i gull, ga ellers Sigrid Undset til inntekt for Finnlandshjelpen i 1939.
Da hun mottok Nobelprisen som den tredje norske forfatteren, sa hun blant atskillig annet, i sin takketale: «Min fars slegt är kommet fra Østerdalen. Den første mand som vi kjender noget til het Peder Halvorsen og bodde i 1730 paa Grytdalen i Sollien – ødedalen langs Atna elv, hvor nogen østerdøler fik lov til at rydde sig gaarder ved den tid.
Slegten holdt sig paa Grytdalen til min bedstefar, Halvor Halvorsen, kom til Trondhjem og blev bosat der, som underofficer og senere som forstander for en arbeidsanstalt. Undsetnavnet tok han efter en grend i Rendalen, hvor hans mor hadde levet, siden hun blev enke. Min farmors slegt kommer fra en anden avdal indpaa Rørosvidden.
Min far, Ingvald Martin Undset, tok i 1881 doktorgraden paa en avhandling «Jernalderens Begyndelse i Nord-Europa», giftet sig med Charlotte Gyth fra Kallundborg – av en slegt som opringelig skal være indvandret fra Nordnorge fra Skotland, derefter kom den sisst paa syttenhundredetallet til Danmark.
Da min fars liv i de næste aar var optat med studiereiser som strakte sig over det meste av Europa, indrettet han sig enslags midlertidig hjem i Kallundborg, og der kom jeg til verden i 1882 som den ældste av 3 søstre. I 1884 flyttet mine forældre hjem til Norge, hvor min far var knyttet til Universitetets Oldsakssamling i Kristiania.
Jeg blev sat ind paa Fru Ragna Nielsens skole – vistnok fordi min far, som allerede dengang visst, hans dager var talte, ønsket at jeg skulde studere og fortsætte i hans fag. Fru Nielsens skole var en fællesskole, grundlagt paa det som dengang var de mest fremskredne principper – alle «venstre-barn» gik der, og der var en egen atmosfære av tro paa oplysning og frihet og fremskridt og mange slags «saker». Skolen fik stor betydning for min formning – den grundla i mit sind en uutryddelig misstillid til alt som smakte av utviklingstro, fremskridsglæde og programmer.
Det var ikke fordi jeg ikke var glad i Fru Nielsen eller ikke skjønte at hun var høisindet og trodde paa alt det som hun for med – det var hendes ideer som indgjød mig en bundløs skepsis. Hvorfor, ante jeg selvfølgelig ikke dengang og ikke længe efter. Som et slags svar fandt jeg mangfoldige aar efter St. Augustins ord om donatisternesleder: «securus judicat orbris terrarum». Dengang kunde jeg naturligvis ikke uttrykke det paa anden maate end jeg rullet mig sammen som et pindsvin, og som et litet pindsvin trillet jeg op gjennem skolen.
Efter min fars død i 1893 tilbød fru Nielsen min mor friplads helt op til universitetet for alle oss tre barn. Kom en mindreværdig dag, da jeg var 14 aar gammel: Fru Nielsen kaldte mig ind i et tomt klasseværelse og sa mig, at hun vilde staa ved sit tilbud til min mor, «men da du viser saa sørgelig liten interesse for skolen, Sigrid, og der er saa mange, som gjerne vil har en friplads – saa nu spør jeg dig selv – er det slik at du ønsker at ta artium?» «Nei tak», svarte jeg. Fru Nielsen saa litt forundret ut. Saa sa hun bare «Godt, du bestemmer altsaa selv over din fremtid som et voksent menneske».
Foretrakk å debattere framfor å studere
I voksen alder kom Sigrid Undset ofte tilbake til sin manglende interesse for skolegang. Det gjorde hun også i Nobeltalen: «Jeg er ræd jeg opførte mig som et litet bæst den gangen i det tomme klasseværelset. Og Fru Nielsen stod ved sit tilbud for min søsters vedkommende. Men dette er en av de faa ting i mit liv som jeg aldrig har angret paa.
Saa var der ikke anden raad for min mor – jeg blev puttet ind paa Kristiania Handelsgymnasium. Jeg likte det ikke – men Handelsgymnasiet hadde den store fordel fremfor skolen, at her var der ingen som ventet at jeg skulde like noget.
Jeg kom paa kontor, og der lærte jeg bl. a. at utføre et arbeide som jeg selv ikke likte, og utføre det godt. Jeg var paa ett og samme kontor ti aar – fra mit syttende til syvogtyvende. Forinden jeg sluttet hadde jeg allerede git ut to bøker «Fru Marta Oulie» i 1907 og «Den lykkelige alder» i 1908. Saa reiste jeg til Tyskland og Italien med stipendium.
Siden har jeg git ut en række bøker, sist to romaner med motiv fra Middelalderen «Kristin Lavransdatte»” som kom i tre bind 1921, 1922 og 1923, og «Olav Audussøn» i 1925, med fortsættelsen “Olav Audussøn og hans børn” i 1927.
I 1912 blev jeg i Belgien gift med den norske maler A.C. Svarstad. Da jeg i 1924 blev optat i den katolske Kirke maatte imidlertid dette egteskap opløses, idet han tidligere var skilt fra en dame, som endnu er i live. Vi har tre børn. Siden 1919 har jeg været bosat paa Lillehammer». Konkluderte Sigrid Undset sin oppsummering av sitt da levde liv.
Sigrid Undset var i hele sitt voksne liv en sterk og tydelig samfunnsdebattant. Hun deltok ikke bare i diskusjonen omkring kvinnesaken, men også i spørsmål omkring religion og nazismens menneskeforakt. I Hitlers Tyskland ble det Undset skrev forbudt, og i Norge hadde hun mange konfrontasjoner med den nazistvennlige forfatteren Knut Hamsun. I 1940 ble hun nødt til å flykte fra Norge til USA der hun fortsatte kampen for Norge og mot okkupasjonsmakten.
