Navn i nyhetene

UiS-professor: – En bør forvente mer av en finansminister

Navn i Nyhetene: Økonomiprofessor Ola Kvaløy mener regjeringens behandling av skatteutvalgets utredning viser at kortsiktig velgerjakt og interessepolitikk blir viktigere enn langsiktig verdiskapning.

Hvem: Ola Kvaløy

Hva: Dekan og professor i samfunnsøkonomi på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger.

Hvorfor: Kvaløy var en del av skatteutvalget, som laget en offentlig utredning med et helhetlig forslag til et nytt skattesystem. Dette ble gjort på oppdrag både fra Solberg- og Støre-regjeringen, og tok over ett år med arbeid. Nå har finansminister Trygve Slagsvold Vedum uttalt at det verken kommer helhetlige endringer eller initiativ til skattereform fra regjeringen før valget i 2025. Utredningen blir lagt i skuffen, med andre ord.

– Kan du først fortelle litt om målet med utredningen til skatteutvalget?

– Mandatet var å gjøre en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Samlet skattenivå skulle være det samme. Vi skulle vurdere hvordan skattesystemet kunne endres for å bedre den samfunnsøkonomiske effektiviteten i systemet og for å sikre gode fordelingseffekter.

– Hva er noen av de viktigste anbefalingene dere kommer med?

– Det store grepet er forslag om 40 milliarder i skattelettelser på arbeidsinntekt. Dette foreslås dekket inn ved økt skatt på miljø- og helseskadelig atferd, grunnrente, forbruk, høye pensjoner og fast eiendom. I tillegg foreslår vi å innføre en arveavgift mot en noe redusert formuesskatt.

– Hva synes du om Vedum og regjeringen sin behandling av denne utredningen?

– Jeg synes den er lettvint. Det er ikke ofte man gjør slike fullstendige gjennomganger av skattesystemet som i denne NOU-en. Da bør det behandles seriøst, gjennom en stortingsmelding, og ikke legges i en skuff, slik som nå. Kortsiktig velgerjakt og interessepolitikk blir viktigere enn langsiktig verdiskapning. En bør forvente mer av en finansminister.

– Er det noen uttalelser fra finansministeren du reagerer spesielt på?

– Han svarer ikke skikkelig. Sier bare at det ikke passer nå, at vi ikke trenger mer støy, at vi trenger ro. Det at en finansministeren ikke vil ha støy og uro kan en kanskje forstå. Men skatt bør handle om folks hverdag, ikke om finansministerens hverdag. Her var det en mulighet til å ta store grep som kommer folk og samfunn til gode.

– Hvordan skulle du ønske utredningen ble behandlet?

– Man burde lagt fram en stortingsmelding og søkt å finne et bredt skatteforlik i Stortinget.

– Hvordan føles det at over ett års arbeid legges bort på denne måten?

– Hva jeg føler er irrelevant. Selvsagt ønsket vi i utvalget at politikerne skulle ta arbeidet vårt på alvor, men det er finansministerens fulle rett til å gjøre hva han vil med de rådene eksperter kommer med. Jeg opplever det likevel som en større trend. Samfunnsøkonomer blir lyttet mindre til enn før. Og respekten for faget er mindre. Alle har meninger om samfunnsøkonomiske spørsmål, og mottakere av faglige råd klarer ikke skille fag fra politikk.

– Så har du jo skrevet et debattinnlegg om «Den hellige handlingsregelen». Der spør du om det finnes scenarioer der en kan og bør legge handlingsregelen til side – altså åpne for muligheten til å bruke penger fra oljefondet i ekstraordinære situasjoner, som for eksempel for å gi Norge det forsvaret vi trenger. Hvilke reaksjoner har du fått på disse uttalelsene?

– Folk griper fatt i ulike ting. Du har den klassiske (makro)økonomen som alltid er bekymret for høy oljepengebruk. Så har du har dem som ikke liker handlingsregelen i det hele tatt, og som tar innlegget til inntekt for at vi nå bare kan kaste hele regelen på båten (noe jeg ikke mener). Og så er det de som henger seg opp i (og ikke liker) passasjen om at vi kunne vurdert å gi bort mer av formuen, f. eks til Ukraina. Men noen liker også hovedbudskapet mitt. At vi må stille spørsmålet: Finnes det scenarioer der handlingsregelen kan brytes.

– Hva mener du må til for at vi skal kunne tenke nytt rundt oljefondet?

– Vi må i det minste få en debatt. Jeg støtter handlingsregelen, og mener den har tjent Norge bra. Men jeg synes handlingsregelen kanskje står for sterkt. Den vitner om en enorm tillit til framtidige politikere, kanskje en overdreven tillit. Vi vet at fondet vil ta slutt en dag, og da bør vi tenke gjennom hvordan dette skal skje. Jeg savner også andre enn økonomenes stemme i disse spørsmålene. Hvor er statsviterne, filosofene? Har ikke de meninger om dette?

– Hva tenker du konsekvensene kan være om vi ikke tenker nytt rundt oljefondet?

– Da risikerer vi at oljefondet, enten sakte, men sikkert, eller på mer dramatisk vis, tappes på en måte som ikke kommer folket til gode.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– I voksen alder tror jeg det må være Min kamp-serien av Knausgård. Den ble jeg sugd inn i. I ungdommen Beatles og Bly av Saabye Christensen.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Glimt av lykke oppstår i gode stunder med de man er glad i. Eller når en ny låt-idé fester seg i hodet.

– Hvem var din barndomshelt?

– Bryan Robson, Manchester Uniteds midtbanekjempe på 80-tallet.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Min sløydlærer på ungdomsskolen sa at jeg var den største kløna han hadde vært bort i. Det kjenner jeg fortsatt på. Liker lite at jeg knapt kan skru i en lyspære.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Pubrunde på en tirsdag er aldri feil

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Demokratiet

– Er det noe du angrer på?

– Jeg er ganske god på å angre og tvile. Så ja, det er alltids ting å angre på.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Paul McCartney. A true Genius.


Mer fra Dagsavisen