Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Stavanger
Hudfletter regjeringens permitteringsregler
LO-sjef Gerd Kristiansen, klubbleder Roger Berg-Hansen i Bilfinger og distriktssjef Øystein Hansen i LO er langt fra imponert over regjeringens innsats for oljebransjen, og gir seg ikke før permitteringsregelverket blir endret.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Følg RA på Facebook og Twitter!
LO-sjef Gerd Kristiansen var i dag på bedriftsbesøk hos Bilfinger på Røyneberg, og blant temaene som ble tatt opp var nok en gang regjeringens permitteringsregelverk. Bransjen ønsker en økning til 52 uker, mens regjeringen sier blankt nei til industriens forespørsel.
LES OGSÅ: Optimistisk Lien gir ingen garanti om nye regler
– Jeg kommer ikke til å gi meg til vi får endret permitteringsregelverket slik at det blir 52 uker. Det er bra at det kommer en regelendring som tilsier at du kan ta utdanning mens du er på ledighetspenger, men tidsperspektivet blir likevel helt feil. Du klarer ikke å gjennomføre en omskolering eller utdanne deg til noe nytt på så kort tid, og dermed får verken bedriften eller den enkelte muligheten til å utnytte den regelendringen, sier Kristiansen til RA.
Bilfinger: – Sannsynlig at vi må nedbemanne 150 til
LO-sjefen er langt fra imponert over tiltakspakkene regjeringen har lagt fram, og er heller ikke enig i begrunnelsen til statsminister Erna Solberg (H) og olje- og energiminister Tord Lien (Frp) for hvorfor de ikke vil heve permitteringsgrensen til 52 uker.
– Norge er verdensmestere i omstilling, og vi har bevist at vi har kommet oss igjennom situasjoner som dette før. Da har vi imidlertid gjort det steg for steg, og mer gradvis enn nå. Det regjeringen gjør nå er å nedbemanne til arbeidsledighet. Alle vet at vi ikke kommer tilbake til toppen der vi har vært tidligere, men oljebransjen skal fortsatt være en viktig næring for landet vårt i lang tid framover, og da trenger vi et mer fleksibelt regelverk, sier Kristiansen.
LES OGSÅ: Fikk statsministeren på pannekakebesøk
Administrerende direktør Tove Tyberø i Bilfinger forteller at de mandag mistet en kontrakt med British Petroleum (BP) som de har hatt i 20 år. Selskapet har allerede nedbemannet rundt 500 ansatte det siste halvannet året, og nå kan 150 nye arbeidsplasser stå i fare.
– Akkurat i dag har vi ingen umiddelbare oppgaver til de ansatte som har blitt rammet av at vi ikke fikk fornyet kontrakten med BP, og derfor må vi se på muligheten for å permittere eller si opp ytterligere. Her på Bilfinger har vi drevet med opplæring i mange år, og utdannet 1300 fagarbeidere, og vi ønsker å beholde den kompetansen. For oss er det det viktigste, sier Tyberø.
– Arbeidet finnes, men viljen er ikke til stede
Hun synes ikke regjeringens politikk er uansvarlig, og forstår tanken bak at regjeringen ikke vil heve grensen, men sier at det ikke ville vært uansvarlig av regjeringen å sette inn tiltak til en bransje som nå sliter.
– Tanken bak er at regjeringen er redde for at de som nå blir permittert ikke finner seg en ny jobb, eller ikke vil flytte på seg for å finne seg en ny jobb. Det forstår jeg, men samtidig er det jo sånn at vi alle har troen på framtiden. Vi tror på at oppturen kommer, og at det blir bedre tider, og derfor er det så viktig at vi får beholde den kompetansen vi har bygget opp nå, sier Tyberø.
Klubbleder Roger Berg-Hansen i Bilfinger er skuffet over regjeringens politikk, og mener at de ikke kan se hva de holder på å gjøre.
– Hadde vi fått inn en motkonjunkturpolitikk for å ta inn de vedlikeholdsetterslepene vi har, både offshore og på land, tror jeg mye kunne vært annerledes. Arbeidet finnes, men jeg ser ikke at viljen er til stede. Dette er første gang i historien at regjeringen sier så tydelig at de ikke bryr seg om leverandørindustrien, og det er nesten så jeg tror de snakker mot bedre viten. De kan ikke skjønne hva de nå begir seg ut på, sier en frustrert klubbleder.
LES OGSÅ: Gjør retrett om permitteringsregler
Skuffet over regjeringens tiltakspakker
Distriktsleder i LO, Øystein Hansen, påpeker at de endringene som regjeringen til nå har gjort bare er å gå tilbake til antallet uker som allerede var på plass før Høyre/Frp-regjeringen tok makten.
– Jeg registrerer at Lien forteller at regjeringen har kommet industrien i møte, og at de har innført tiltak som virker. Men det de egentlig har gjort er jo bare å heve antallet permitteringsuker tilbake til det nivået det var på før de tok over. De har bare hevet nivået tilbake til status quo, men status quo er langt fra godt nok, sier Hansen.
LO-sjefen er enig i at regjeringens såkalte tiltakspakker ikke er videre imponerende, og at regjeringen har lagt opp til den situasjonen vi ser i dag.
– Vi har hele tiden tatt til orde for at regjeringen må ta større tak, og spesielt i de regionene som er hardest rammet. De fire milliardene de har kommet opp med i tiltakspakker til nå har de jo bare tatt fra andre steder i budsjettet, så de har ikke satt av penger spesifikt til disse pakkene, men bare tatt de fra andre prosjekter, sier Kristiansen.
LES OGSÅ: Leder: Ernas passive spill
