Stavanger

Naboen hadde «Byens beste kebab»

Naboen til «Byens beste kebab» har byens beste kebab. Rogalands Avis har testet tre av byens kebabsjapper som leverer fra seg ganske så variable varer.

Publisert Sist oppdatert

I gårsdagens avis rykket Mohamad Andrabo, som er er innehaver av Shawarma Kairo Grillroom, ut i Rogalands Avis for å få kommunen til å vurdere byens tre kebabutsalg i forhold til hvem som fortjener tittelen «byens beste kebab». Både han og Khaled Ibrahim som driver Pit Stop i Kongsbakken har sett seg mer enn lei på at Samir Ajmi, som driver Hungry nesten vegg i vegg, har skilt hvor det står «Byens beste kebab». Begge mener at skiltingen er urettferdig og at Ajmi ikke har belegg for påstanden. Ajmis svar til dette er at «byens beste» kun er den tilbakemelding han får fra kundene sine. For at byens kommunetopper skal slippe å grise til slips, dressjakker og plisséskjørt tok Rogalands Avis på seg den krevende jobben med å teste kebabene. Og når det gjelder hvem som er best er forskjellen helt marginal. Varene til både Pit Shop (den øverste i Kongsgårdbakken) og Hungry (med byens beste skiltet er bra, selv om det er noe snackbaraktig over maten og ikke minst stedene. Det betyr bare at jeg savner den til «super kebab» med kål som holdt til i lokalene til Pit Stop og som var byens beste. Skal det likevel måtte kåres en vinner må det være Pit Stops variant, som har best kvalitet på alle råvarene, men litt snillere smak enn Hungry. Når det gjelder Shawarma Kairo Grillroom er konklusjonen at maten er skandaløs og at Næringsmiddeltilsynet snarest bør møte opp for å se på stedets rutiner for håndhygiene! Pit Stop: Sprøtt kinakål, og velsmakende ganske milde sauser. Pitabrødet er sprøtt og mykt samtidig. Kjøttet, som i Pit Stops tilfelle er svinekjøtt, er svært så saftig, mørt og velsmakende. I tillegg vanker det Mais, agurk og tomat. Byens beste, selv om forskjellen ned til Hungry er marginal. Hungry (Byens beste kebab): «Byens beste» er riktig så god. Litt dvaskt og ikke minst smakløst kinakål, men gode sauser, passe sprøtt pitabrød og mildt saftig og velsmakende lammekjøtt. Litt grisete å spise, da sausen er så tynn at den renner ut av papiret i bunnen. Men det er vel ikke det store problemet med tanke på at dette er mat som på korrekt vis skal inntas i en litt foroverbøyd positur mens du går ustøtt hjem. Shawarma Kairo Grillroom: Vanligvis er ikke det om kokken har vasket hendene før han har gått i gang med å lage maten min noe jeg har så veldig lyst til å tenke på rett før jeg skal spise. Her var det ikke til å unngå. Så og si rett fra filtersigaretten gikk mannen i kjøleskapet og tok fram en bakke. I den stappet han den samme hånden han nettopp hadde røykt med, som ikke hadde vært i såpe og vann og tok opp en neve med kjøtt som han lempet på en kald varmeplate. I mellomtiden gikk kokken bort i et annet skap. Der fant han fram et pitabrød som han først la inn i mikrobølgeovnen, før det endte i en annen ovn. 59 kroner kostet den og thousand island, hvitløkssaus og chilisaus smakte greit nok. Også salaten var frisk og sprø. Men der stoppet og det positive. Det tørre lammekjøttet smakte ramt og minnet mest om ikke helt fersk sau av det slaget som du gjerne går og burper på en tre-fire timer etter at du har spist. Pitabrødet var så seigt som pitabrød kan bli og mellom brødet og kjøttet lå det klumper av noe rødt krydder som var så sterkt at maten til slutt ikke smakte noen ting - og det var etter min mening like greit...

Powered by Labrador CMS