Bussene har ikke setebelte til passasjerene: − Risiko

Bussrute X71 går fra Grødem på Randaberg til Kvadrat i Sandnes dagtid alle hverdager. Dette er en veistrekning drøyt regnet 20 kilometer, der fartsgrensen stort sett ligger mellom 60 og 90 km/t.

Fra Bekkefaret til avkjørselen til Solasplitten, en strekning på cirka seks kilometer, kjører bussen på E39 der fartsgrensen er 90 km/t.

Flere andre av X-rutebussene til Kolumbus er også innom E39 og andre veier med høy fartsgrense i ukedagene. Dette er kjekt for de som vil komme seg fort til jobben, for eksempel på Forus, men det er ofte ikke belte på setene i bussene kollektivselskapet har satt inn på denne strekningen.

Lenger ned i saken kan du lese kommentarene til Kolumbus og Rogaland Fylkeskommune.

− Ulovlig å kjøre fortere enn 70 km/t

Seniorrådgiver Anette Hauge i Statens vegvesen forklarer at reglene som gjelder for montering av sikringsutstyr i dag er utelukkende basert på kravene EU/EØS stiller til medlemslandene. Disse reglene åpner ikke for at vi kan stille nasjonale tilleggskrav av teknisk art.

− Busser av klasse 2 og 3 blir ikke godkjent uten at det er montert belte. Dette er typiske ekspressbusser, turbusser, flybusser og lignende. Det er kun buss av klasse 1 som i dag blir godkjent selv om de ikke har monterte belter. Dette er de typiske bybussene som brukes på strekninger med mange holdeplasser og i utgangspunktet med lav hastighet, sier Hauge til Rogalands Avis.

Det vil altså si at bussene som gjerne kjører deler av ruten sin på E39 eller andre veier med høy hastighet og uten at passasjerene kan bruke belte, er av klasse 1.

− Videre er det heller ikke slik at det er ulovlig at klasse 1-busser kjører på veier der fartsgrensen er høy. Men da får de ikke lov til å kjøre fortere enn 70 km/t, understreker Hauge.

Trygg Trafikk: − Bør bli lovendring

Ingrid Lea Mæland, regionleder i Trygg Trafikk Rogaland, mener at det bør være krav om setebelte i alle busser, selv om det ikke er lovpålagt. Hun er kjent med at flere av bussene til Kolumbus uten belte kjører på veier med høy fartsgrense.

− Det er en risiko å sitte i buss uten belte selv i lavere fart, både for den enkelte passasjer, men også med tanke på at andre passasjerer kan slenges i stor fart mot de som sitter bak, dersom de sitter med ryggen til uten belte. Dette kan skje ved en kraftig oppbremsing, utforkjøring og i velt, sier Mæland til RA.

Trygg Trafikk er derfor klokkeklar på at det ikke er tilfredsstillende at bussene ikke har belte.

− Vi mener det bør bli lovendring, slik at alle busser har belte, uansett, sier Mæland.

Kolumbus ønsker ikke beltepåbud

Kommunikasjonssjef Jon Dagsland i Kolumbus sier at de forholder seg til gjeldende regelverk.

− Det er korrekt at klasse 1-busser ikke har krav om setebelter. For å unngå for høye hastigheter, er operatørens busser plombert, slik at de ikke skal kunne kjøre mer enn 70 km/t. Bussjåførene er også klar over dette kravet til maksimal hastighet, sier Dagsland til RA.

Men selv 70 km/t er høy fart når folk sitter uten belte eller benytter ståplasser, selv om det er lovlig. Hva tenker dere i Kolumbus om sikkerheten til passasjerene dersom det skulle skje bråbrems, kollisjon eller annen ulykke?

Som svar på dette spørsmålet viser Dagsland til en høringsuttalelse fra 2021 der Kollektivtrafikkforeningen svarer på et forslag til endringer i regelverket om bruk av setebelte i buss av klasse 1. Kolumbus er i hovedsak på linje med denne høringsuttalelsen.

I uttalelsen står det, blant annet, at Kollektivtrafikkforeningen vet at noen av deres medlemmer har valgt å innføre krav om setebelter i alle bussklasser, men at flertallet av deres medlemmer ikke ønsker påbud om bruk av setebelter i buss klasse 1.

«Kollektivtrafikkforeningen mener at et påbud om bruk av belte om bord i buss klasse 1 vil være vanskelig å etterleve, av flere grunner. I de såkalte bybussene er det hyppige av- og påstigninger, og å skulle kontrollere passasjerene om bord på disse bussene vil være krevende. Påbud om setebelter kan også føre til lengre opphold ved stoppestedene, siden ikke alle har koblet fra beltet når bussen stopper», står det i høringsuttalelsen.

Videre påpekes det at gjennomsnittshastigheten for bybusser er 25–30 km/t, og turen for en klasse 1-passasjer er gjerne under 15 min. Dersom det blir påbud om å bruke de monterte setebeltene om bord i buss klasse 1, kan det føre til at flere passasjerer velger å stå i stedet for å sette seg ned på korte distanser, mener foreningen.

Det vises også til en rapport fra Transportøkonomisk Institutt, der det anbefales å kartlegge hvor ofte og i hvilken grad klasse 1-busser brukes på veier med høyere hastigheter, og eventuelt forske videre på personskader om bord blant stående passasjerer og sittende passasjerer uten setebelte. Kollektivtrafikkforeningen slutter seg til disse anbefalingene.

Det er Rogaland fylkeskommune som eier kollektivselskapet Kolumbus som har ansvar for busser og hurtigbåter i fylket. Ifølge Statens vegvesen kan fylkeskommunen kreve i anbudsrunden at bussene skal ha belte. RA har vært i kontakt med fylkeskommunen, og de viser til svaret fra Kolumbus og ønsker ikke å kommentere ytterligere.

Bot for å ikke bruke belte i buss

I uken før påske gjennomførte Statens vegvesen 3778 kontroller av beltebruk i busser der dette er et alternativ. Av disse var det 174 passasjerer som satt uten belte, men heldigvis ingen sjåfører som ikke hadde belte. Flest kontroller ble gjennomført i Viken fylke med 983 kontroller, etterfulgt av Agder og Trøndelag, med henholdsvis 657 og 520 kontroller.

Dersom sittende i buss ikke bruker belte der det er mulig og påbudt, kan vedkommende straffes med et overtredelsesgebyr på 1500 kroner, ifølge veitrafikklovgivningens § 10.

– Vi ønsker at flere tar med seg vanen fra bilen inn i bussen, uansett distanse. Enhver økning av beltebruken ut over dagens nivå vil være positivt, både på kort og lang sikt, sa prosjektleder Ingvild Ryengen-Bjerke i Vegvesenet til Radio Haugaland.

Vegvesenet har startet en «belte i buss»-kampanje som del av deres nasjonale trafikksikkerhetskampanjer, der nullvisjonen er førende for kampanjearbeidet. Beltekampanjen retter seg mot de som ikke alltid husker beltet, eller som bruker det feil. Både bussnæringen og Statens vegvesen er forpliktet til å arbeide med økt beltebruk. Kampanjen har tett samarbeid med NHO Transport, Yrkestrafikkforbundet, Fellesforbundet, Kollektivtrafikkforeningen og en rekke store busselskap.