Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
Oslo vant i Høyesterett
Geir Kåre Nyland tapte i Høyesterett mot Oslo kommune etter at han ble lam etter en stupeulykke i Oslo i 2021.
Høyesterett går dermed mot Borgarting lagmannsrett, som ga medhold til MMA-utøver Geir Kåre Nyland. Det melder Aftenposten.
Høyesterett skriver at Oslo kommune ikke var uaktsomme da de ikke sikret kaien bedre mot stupeulykker.
– Det var heller ikke uaktsomt å unnlate å varsle bedre om risikoen. Det blir særlig lagt vekt på at området ikke var opparbeidet som en badeplass, og at kommunen hadde rimelig grunn til å forvente at besøkende gjorde egne undersøkelser om vanndybden og bunnforholdene før de eventuelt stupte, heter det i avgjørelsen til Høyesterett.
Nyland saksøkte Oslo kommune etter å ha fått varige mén i stupeulykken i Bjørvika i 2021.
– Dessverre tapte Nyland saken sin. Oslo kommune er frifunnet for krav på erstatning. Det er selvfølgelig skuffende, sier advokat Christian Lundin.
Nyland slipper å betale sakskostnader.
Nyland ble lam etter å ha stupt fra bryggekanten og truffet en betongkant under vann. Oslo kommune har tapt begge rettssakene i tingretten og lagmannsretten, men fikk altså medhold i Høyesterett.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Det var avisen Strandbuen som omtalte saken først.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Nyheter
Kaptein Lange skaffet byen vann
Det er ikke alltid like lett å vite hvem det handler når et gatenavn er utstyrt med tittel og etternavn, men uten at fornavnet er tatt med. Et eksempel i Stavanger er kaptein Langes gate på Våland.
Er gaten oppkalt etter kaptein Halvard Lange som i mange år var gymnastikklærer ved Kongsgård skole, og som ellers var den stadsingeniør som sørget for at byen fikk et høytrykksvannverk? Eller er gatenavnet etter skipskapteinen Peter Lange – fetter til Alexander Kielland – og «verdensberømt som kaptein på nattruten mellom Bergen og Stavanger»? Kaptein Peter Lange førte også Alexanders kiste fra Bergen til begravelsen i Stavanger i 1906.
Gaten har fått sitt navn etter infanterikaptein Halvard som flyttet fra byen i 1899 etter å ha blitt utnevnt til oberst og beordret som sjef for Indherreds Korps. Blant kaptein Langes barnebarn finnes den senere mangeårige utenriksministeren med samme fornavn, Halvard Lange.
I 1865 ble Stavanger Vannverk etablert. Byen skulle få vann fra Mosvatnet. Det handlet ikke bare om å skaffe folk vann til ulike formål, men vannverket hadde også avgjort betydning for brannberedskapen i byen. Mangelen på vann hadde vist seg å være skjebnesvanger ved flere store branner i sentrumskjernen.
Et problem som ingen hadde tenkt særlig på da vannledningene ble lagt, var klesvasken. Tidligere hadde Breiavatnet og Mosvatnet vært samlingssteder for byens madammer som vasket og tørket sitt skittentøy ved breddene. I den gamle bybebyggelsen fantes det verken rom for klesvask eller -tørk. Med det nye vannverket forsvant også de gamle utendørs vaskepostene.
Løsningen lå i å opprette en kommunal Vaskeanstalt. På folkemunne ble den ganske fort omdøpt til «vaskevandstalten». Den ble plassert i et murhus som ble bygget i Kannik og som inneholdt en egen skylledam og et stort tørkehus. Anstalten ble av byens ledende menn betraktet som et fornemt tiltak til beste for byens kvinner. Da vaskeanstaltens tid var ute etter noen tiår, ble den overtatt av en mann. Billedhoggeren Stinius Fredriksen brukte den som atelier i en periode.
Et par tiår etter vannverkets start, oppsto et problem som var en følge av byens relativt raske vekst. Hvordan få vannet fram til de høyereliggende strøkene i byen? Og dertil; hvordan få til et slikt trykk i ledningsnettet slik at det også kunne installeres vannkraner i tredje etasje i husene? Det var en utfordring for byens kårne.
«Tenk å få drikke desinfisert og filtrert vann om morgenen»
Spørsmålet ble temmelig påtrengende ved begynnelsen av 1890-årene. Løsningen lå i å bygge to 1600 kubikkmeters vannbassenger på Vålandstoppen. Disse skulle fylles ved hjelp av en egen pumpestasjon ved Egenes brannstasjon. (den stasjonen lå ved inngangen til bygget som i sin tid huset Stavanger sykehus). 2. mai 1893 vedtok bystyret å bevilge 133.000 kroner til to vannbassenger og «et damp- eller annet kraftmotor-drevet pumpeanlegg». Formannskapet fikk fullmakt til å løse inn de nødvendige tomtearealer, eventuelt ved ekspropriasjon. I tillegg ble det vedtatt å opprette en halv stilling for en maskinist ved pumpestasjonen. Det ble forutsatt at anlegget i løpet av en ti timers periode skulle klare å pumpe opp 200–250 kubikk vann.
Anleggsarbeidene ble omfattet med en betydelig publikumsinteresse. I en utvidet notis i Stavanger Aftenblad mandag 15. januar i 1894, svinger skribenten seg virkelig til de store høyder, formodentlig inspirert av de 84 meter over havet hvor Vålandhaugen lå. Det er sannsynligvis redaktør Lars Oftedal som har salet sin Pegasus, og som under tittelen «Det nye vannbassin», formulerer seg med frydefull fornøyelse om en framtid med herlig vann:
«Det ser ut til å bli en alvorlig vannbeholder den nye, de sprenger oppi Vålandshaugen nu om dagene. De er allerede kommet dypt nedi to svære sjakter, der nå nærmer seg hverandre, med kun en mellomvegg på to meters bredde. Steinmassene kjøres ut på skinneganger gjennom en tunnel i hver av dem og benyttes som grunnlag for den chasse, der skal danne oppkjørselen fra Ullandhaugveien – en henrivende spaservei når den en gang blir ferdig. Utsikten blir ganske betagende ovenfra denne høyde, navnlig når det lille Eifeltårn, som tenkes oppført der oppe, isteden for den vesle steinrøysen, der sto tidligere, er reist. Et panorama sørover Gandsfjorden, og dens omgivelser, over Ryfylkefjorden med alle dens øyer og høyder, nordover Byfjorden og alle de nes, som stikker fram der, foruten selve byen og dens nærmeste fladestrekninger av England, minnende om Skåne, Sjælland og Minnesotaprærier – så skjønt!
En vakker vårdag, når solen renner, en søndag aften i august, når den kysser havet i vest, vil det bli en utsiktsnydelse, og tusener vil komme til å valfarte dit for å fylle sine lunger med helsebots luft som Madeiras, og bade sitt øye i sollys. Det blir en folkevandring som i gamle dager til Støttebakken.
Også det vannet, det vannet, som kommer til at sildre ut fra denne store vanntanken der oppe nedover i de tusinde munde, som har smektet og lengtet i årevis etter vann etter smak og mol i, uten reptelier og ålunger i – det blir nå det største alikevel. Tenk å få drikke desinfisert og filtrert vann om morgenen, når du står opp, om middagen ved bordet, om kveldene når du går til hvile, om natten når du ligger våken. Jo, det var et godt påfund med den nye vannledning. Efterslekten vil vise byens vise fedre takk for det vannbassenget på Våland …»
Delte meninger
Et snaut hundreår senere ble det gjerne sagt av politisk korrekte studenter at alle ting har en god og en dårlig side. Bassengene på Våland hadde som sin gode side, det «deilige vann». Den dårlige siden var at bassengene virket svært innbydende på godtfolk som ville forlate denne jordens jammerdal. Derfor ble bassengene først gjerdet inne for å forhindre at barn ufrivillig skulle falle uti. Senere ble de også dekket av betong for å forhindre at voksne skulle falle frivillig uti for å drukne seg.
Når noe kommunalt skal bygges, kommer det alltid en ettertanke. Det skjedde også ved bassengene. I formannskapet ble spørsmålet tatt opp om det ikke burde bli anskaffet en reservepumpe. Så sterkt om vannledningsnettet ble utbygget i byen, mente stadsingeniør Lange at det var helt påkrevd med en ekstra pumpe. Kostnaden anslo han til 9000 kroner.
Formodentlig var det et beløp som bystyremedlemmene kunne forholde seg til. Det var nemlig sterkt delte meninger om en slik utgift virkelig var nødvendig. Flertallssynet vant fram – det våget ikke å ta ansvar for hva som kunne skje, hvis, såfremt, i fall – og dermed ble reservepumpen anskaffet til noens kraftige hoderysting. Det fikk være måte på pengebruk, mente mindretallet.
Da pumpeanleggene ble satt «i forsøksvis drift», som det het, den 23. juli 1894, gjorde stadsingeniør Lange det ganske klart på annonseplass i byens aviser at ingen av byens borgere måtte «spille med vannet». «Husk», het det i den offentlige annonse, «at også spillvann må pumpes». Det ble også presisert punkt 15 i byens vannreglement som sa at «mislig omgang med vannledningens benyttelse», kunne gi kommunale mulkter fra 2 til 100 kroner hvis ikke lovgivningen forutsatte enda høyere bøter.
Sjøkapteinen som ikke fikk gatenavn
Nattruten mellom Bergen og Stavanger var gjennom mange år en gullgruve for de den gang samarbeidende og samseilende selskapene, DSD og Sandnes Damp. Denne skipsruten hadde også regularitet i rutetidene som var imponerende. Det blir fortalt at en eldre kvinne en gang spurte den legendariske kaptein Peter Lange om det var «slik at båten gikk klokken 8.30 hver kveld hvis Gud ville». «Nei», svarte kaptein Lange, «den går kl. 8,30 enten Gud vil eller ikke …»
Samme kaptein Lange kom sterkt i skuddlinjen i mai 1921 da losse- og havnearbeidere gikk til sympatistreik til fordel for matrosene og fyrbøterne. Disse gruppene ble stilt overfor en kraftig lønnsreduksjon ved tariffavtalens utløp. Sympatistreiken førte til opphetede situasjoner både i Stavanger og Bergen. I Stavanger hadde politiet sperret av hele havneområdet slik at det oppsto noen konfrontasjoner.
I Bergen var det møtt fram flere hundre demonstranter da «Stavanger» skulle gå, og de få politifolkene maktet ikke å holde folket tilbake. Det var lavvann og nattruten lå omtrent jevnt med kaien. Det lettet adgangen til båten for flere enn passasjerene. Det het i avisene: «De hidsige streikende og andre aktive kunde saaledes let entre skibet, hvilket også blev gjort. Det opstod en hel kamp mellom skibets officerer og mandskab og delvis passagerer paa den ene side og den angripende hob paa den andre side».
Kaptein Peter Lange ble angrepet av opptil tre mann samtidig. Han ble slått i hodet med en flaske så blodet fløt. Hodet hans holdt, mens flasken ble knust. Avisreporteren skildrer dramaet slik: «Kapteinen blev slaaet i dækket og blev tilføiet et hul i hodet. Men nå kom andre til assistanse, han reiste seg og tok opp kampen igjen indtil de var maktesløse og pøbelen herre over skibet. Da fikk han laant en revolver og affyrte flere skud i luften for at skremme sværmen.»
Etter hvert fikk politiet kontroll over situasjonen og skipet kunne sette kurs for Stavanger. Det skal ha vært en av de få gangene nattruten var forsinket. Opptøyene fikk også en annen konsekvens. Nattruten ble innstilt i 14 dager. Rederiene våget ikke å seile under de rådende forhold.
