Leder

Lyse(re) for kraft

Energipolitikk og klimapolitikk må henge sammen. Da hjelper det å kvitte seg med høyprisbidraget.

kraft
Lyses ønske om å oppruste vannkraftanleggene i Røldal og Suldal ble bråstoppet i fjor høst da regjeringen innførte høyprisbidraget. Her fra inntak i Blåbergdalen hvor vann overføres til Votnamagasinet.
Publisert Sist oppdatert
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Sommeren og høsten 2022 huskes som et vedvarende strømsjokk. Vannstanden i kraftmagasinene var svært lav, i tillegg til at Putin skrudde av gassforsyningene til Tyskland i forbindelse med fullskalainvasjonen av Ukraina. Effekten slo rett inn i privatøkonomien til folk. Strømsjokket slo også inn i EU som krevde at det ble økt beskatning på superprofitt på kraftproduksjon. Norske regjeringer er kjapt på beina når EU sier hopp – slik det ble gjort da høyprisbidraget ble varslet i september i fjor. Lyse brukte få timer på å slå fast at oppgraderingen av vannkraft i Røldal-Suldal til fem milliarder kroner, ble for risikabelt og måtte legges i en skuff. Andre kraftselskaper, blant dem Sunnhordland Kraftlag og Å Energi, la også vekk sine investeringsplaner som konsekvens av den nye avgiften.

Nå har konsernsjef Eimund Nygaard i Lyse åpnet skuffen og satt prosjektet i sving igjen. Nygaard har valgt å stole på det regjeringen skriver i revidert nasjonalbudsjett om å fjerne høyprisbidraget innen utgangen av 2024, ifølge E24/Aftenbladet. Den nye høypris-avgiften kom i en miks av skatteforslag i fjor høst, og blandingen var så kraftig at regjeringen ennå ikke har greid å vaske av seg anklagene om uforutsigbarhet for næringslivet. For kraftnæringen kom høyprisbidraget på 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre, i tillegg til økt grunnrenteskatt på vannkraft fra 37 til 45 prosent og ny grunnrenteskatt på 40 prosent på vind. Den nye særavgiften skulle ifølge regjeringen få inn 16 milliarder kroner.

Det er gode grunner til at superprofitt skal skattes hardt, slik det blir gjort i petroleumsbransjen. Problemene med så tøff beskatning som det ble lagt opp til mot kraftbransjen, er åpenbart. Norges kraftverk er klimatiltak i seg selv, men bransjen må ha muligheter til å investere og oppgradere. For Lyse og medeier Hydros del var Røldal-Suldal en investering til fem milliarder da planen ble lansert i august i fjor. Oppgraderingen innebærer en dobling av kapasiteten tilsvarende strømmen til mellom 10.000 og 12.500 husstander, men ikke minst var det et bidrag til å balansere kraftsystemet. Sol og vind er som kjent ustabile energikilder, og balansekraft slik som den fra Røldal-Suldal er nødvendig for å levere nok strøm når det er overskyet, mørkt eller vindstille.

Det alvorlige i høyprisbidraget til regjeringen, er mangelen på helhetstenkning. Den ene hånden drar inn penger, den andre bremser et klimatiltak. Med store planer om elektrifisering av sokkelen og transport må man utvikle og ikke undergrave kraftbransjen, for å gjøre en vri på en politisk klisjé. En annen betenkelig side av det hele er at kraftselskapenes eiere – i Lyses tilfelle Stavanger, Sandnes og Sola og 11 andre kommuner i Sør-Rogaland – mister inntekter mens en allerede svulmende statskasse fylles opp.

Powered by Labrador CMS