Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. De to snakket sammen i halvannen time torsdag.
Samtalen skjedde på Trumps initiativ, skriver nyhetsbyrået Xinhua uten å gi flere opplysninger.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin heltid var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
- NTB-AP-AFP
- Versjon 5
- Ord 339
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Debatt
En sunnere oppdrettsnæring
KRONIKK: Det haster med å få på plass strengere krav til næringen.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Skrevet av: Erik Hammer (V), Eiganes- og Våland kommune-delsutvalg, vararepresentant i Stavanger kommunestyre
Venstre vil ha en langt sunnere oppdrettsnæring som er robust og mer bærekraftig i framtiden. Havbruk er viktig og det skal forbli lønnsomt, men det må bli en grønnere næring.
Med kommunereformen oppsto den nye Stavanger kommune som landets fjerde største kommune innen havbruk. Stavanger er betydelig på oppdrettsfisk med et 20-talls oppdrettsanlegg, i det vakre øyriket Stavanger er. Flere av landets og verdens største aktører innen akvakultur opererer i Ryfylke, verdiene i næringen er betydelige. Noen av landets største private formuer er tuftet på oppdrettsnæringen.
Det er en til dels kontroversiell næring. Den sysselsetter og skaper store verdier langs hele kysten og i mange lokalsamfunn. Oppdrettsnæringen står for en stor andel av norsk eksport og handelsoverskudd. Vi trenger arbeidsplassene og vi trenger eksporten, og verden trenger mat. Men oppdrettsnæringen har imidlertid fortsatt betydelige miljøutfordringer som må løses. For Venstre er næringen i Stavanger viktig, både med tanke på verdiskaping og sysselsetting i hele kommunen, men også med tanke på hvordan vi i framtiden skal utvikle næringen i en langt mer bærekraftig retning.
I Stavanger vil Venstre ha en fortsatt satsing på havbrukskontoret på Judaberg, og vi ønsker flere arbeidsplasser i kommunen knyttet til denne viktige og framtidsrettede næringen. Forutsetningen er at den må bli langt mer bærekraftig, og det må skje nå.
Og framtiden er her allerede. Flere av de seriøse aktørene i bransjen etterlyser selv strengere myndighetskrav til miljø og bærekraft, som også bidrar til økt kvalitet på fisken og økt konkurransekraft for norsk eksportfisk. I tillegg finnes flere bedrifter som har ny teknologi, produkter og tjenester for å løse flere av utfordringene bransjen står overfor. Vi må bare begynne å bruke dem.
Oppdrettsnæringen er noen få tiår gammel, og det er flere utfordringer som skal løses bedre framover; rømming, helse og dyrevelferd, bærekraftig for, klimaavtrykk og utslipp i hav er noen av dem.
For få uker siden rømte store mengder laks fra et oppdrettsanlegg i Finnmark grunnet snøskred. Da er det åpenbart at man må begynne med å stille strengere krav til konsekvensutredninger, for her har det tydeligvis ikke vært vurdert faren for snøskred ifm. plassering av anlegget. Resultatet av denne manglende konsekvensutredningen er at villaksen i en av Norges største lakseelver nå er truet.
Tilsvarende ser vi at aktørene selv bestiller rapportene som «friskmelder» hav og fjorder der anlegg drives. Påvirkning på livet i havet rundt anleggene skjønn- og grønnmales. Kravet til konsekvensutredninger må derfor skjerpes vesentlig inn. Aktørene som utreder må være uavhengige på mer enn papiret. Samtlige som utreder er konsulentvirksomheter som har oppdrettsnæringen som kunder. Uavhengig og offentlig utredning er en nøkkel for å sikre en sunnere utvikling, der kapitalkreftene er sterke.
Det er grenser for hvor tett oppdrettsfisken bør leve. Dødelighet er ikke rapportert godt nok, og nyere forskning peker på at problemet er betydelig.
Erik Hammer (V)
Medisinering og bruk av kjemikalier er redusert de siste 10–15 årene. Men det er fremdeles en god vei å gå. Vi vet at reker og krill er arter som er sterkt redusert i fjordene hvor oppdrettsanleggene har gjort sitt inntog. Flere retter oppmerksomheten på bruk av kjemikalier til bekjempelse av lakselus som årsaken. Videre ser man at det skjer et omfattende fiske av leppefisk til bruk i oppdrettsanleggene for å bekjempe lakselus. Konsekvensen av redusert bestand leppefisk, er redusert mengde torsk og annen matfisk i fjordene våre. Nok en konsekvens som ikke har vært utredet eller tatt med i regnskapet.
Havet skal ta unna mye, også alle de tonn med avfall et oppdrettsanlegg genererer. Lukkede anlegg kan gi mulighet for å håndtere avfallet slik at det blir en ressurs som eksempelvis kan brukes i produksjon av gjødsel. Venstre jobber for at norsk oppdrett skal komme dit raskt.
Flere ønsker oppdrettsanlegg på land. I Venstre mener vi dette er feil vei å gå, da det vil være både for energikrevende og for plasskrevende. Lukkede landanlegg vil bidra til nedbygging av matjord og natur nær strandsonen, og det vil kreve mye energibruk på land å sikre god nok gjennomstrømning for fisken. Videre vil man også ta en del elver for å sikre oksygenrik tilførsel av vann. Derfor vil ikke Venstre jobbe for landbaserte oppdrettsanlegg, men i stedet for lukkede anlegg til sjøs.
Oppdrettsfisk er med årene blitt vegetarianere, ettersom fiskeforet har flere og flere vegetabilske bestanddeler. Soya er en av dem, og foruten å være langreist medfører også bruken av soyabønner avskoging av regnskog. Flere produsenter av for har etter hvert gode alternativer til soya. Men kravet til bærekraftig og sunt for bør skjerpes. Venstre vil derfor jobbe for at det stilles langt strengere krav til fiskeforet som brukes i norske oppdrettsanlegg med hensyn til bærekraft og helse for fisken som spiser det.
Det er strenge krav til matproduksjon og dyrevelferd i landbruket. Venstre har i mange år løftet dyrevelferden ved å jobbe for flere og strengere krav. Det er grenser for hvor tett oppdrettsfisken bør leve. Dødelighet er ikke rapportert godt nok, og nyere forskning peker på at problemet er betydelig. Venstre vil jobbe for flere og tydeligere krav til bransjen for å sikre bedre dyrevelferd i merdene.
Det haster med å få på plass strengere krav. Oppdrettsbransjen er kapitalsterk og den er ivrig på å utvide. Nå planlegges og bygges det stadig større anlegg for plassering til havs. Skal man realisere stadig flere og større anlegg, så må man skjerpe kravene slik at dette blir en av våre langsiktige og solide grønne næringer. Norsk laks har hatt et variabelt rykte gjennom årene, men har etterhvert fått en høy stjerne, også i det sushi-elskende Asia. Ved å stille strenge krav til oppdrettsbransjen mener vi at kvalitet og omdømme på norsk oppdrettsfisk styrkes. Andre land vil følge oss.
Det er derfor på tide å skifte gir, noe Venstre vil jobbe for i både regjering, storting og lokalpolitikk.
