Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Nils Henrik Asheim – en verdig ridder
KRONIKK: Komponist, musiker, pedagog, formidler, organisator og kulturentreprenør Nils Henrik Asheim tildelt Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Det var en høyst fortjent tildeling, skriver Rolf Norås.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av Rolf Norås, tidligere kultursjef i Stavanger
Under en høytidelig og verdig markering på Ledaal den 11. september, ble komponist, musiker, pedagog, formidler, organisator og kulturentreprenør Nils Henrik Asheim tildelt Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Det var en høyst fortjent tildeling.
Stavangers Historieverk har følgende beskrivelse av den første fasen om å ta i bruk Tou Scene til kulturformål:
«I 2001 gikk en gjeng filmskapere, bildekunstnere, musikere og arkitekter sammen med Urban Sjøfront og arrangerte en to ukers kulturhappening i det gamle, forlatte bryggeriet til AS Tou. Mange var skeptiske.
Bygget var i en miserabel forfatning og lå i et forholdsvis øde og tomt industriområde. Likevel greide entusiastene å arrangere månedlige «Site under construction»-helger, en broket og «kaotisk blanding av clubbing, videovisninger, performance, avantgardemusikk, strømbrudd, branninspeksjoner og endeløse toalettkøer, gjennom en mørk, kald og fuktig vestlandsvinter.»
Uten forkleinelse for noen, det var Nils Henrik Asheim som mer enn andre sto i bresjen for denne kaotiske startfasen for å utvikle Tou Scene til en av Stavangers viktigste kulturarenaer. Han var med fra starten, og i mer enn ti år var hans navn knyttet til utviklingen av kunstnerkollektivet og den alternative kulturarenaen. Han bar den kunstneriske visjonen hvor han så uante muligheter i den forfalne bygningsmassen i det gamle bryggeriet.
Det kunstneriske uttrykket inneholdt alt fra kammeropera til mer tradisjonelle konserter, danseforestillinger og manifestasjoner i skjæringspunktet mellom visuell kunst og performance, jazz, improvisasjon og elektronika.
Asheims store innsats og betydningen for utviklingen på Tou Scene, utgjør en svært viktig, men kun en begrenset del av hans kunstneriske virke.
Nils Henrik Asheim er en begavelse av de helt sjeldne i norsk musikk- og kulturliv. I mer enn 40 år har han stått i fremste rekke blant norske komponister. Hans produksjon kjennetegnes ved et usedvanlig bredt spekter av sjangre, innfallsvinkler og konteksttilhørigheter, med en bunnsolid kunstnerisk integritet og kvalitet. Det gir verkene en enestående karakter og identitet, fylt av improvisatorisk lek.
LES OGSÅ: Nils Henrik Asheim utnevnt til ridder
Hans allsidighet og visjoner er grensesprengende og altovergripende, og han representerer de positive egenskapene som kjennetegner en viktig og sentral samtidskunstner. Asheim har en arbeidsmåte som er preget av en særegen blanding av åpenhet, fordomsfrihet, alvor og uhøytidelighet, og han nyter og utstråler en naturlig autoritet og anseelse.
Til tross for en mangesidig og stilistisk variasjon, har Asheim sin personlige og gjenkjennelige tone, som har kommet til uttrykk i blant annet OL-fanfaren, bryllupsmarsj for kronprinsparet, orkestermusikk, verker for enkeltinstrumenter eller kammerensembler.
For sin kunstneriske innsats har Asheim vunnet utallige prestisjetunge kultur- og musikkpriser. To ganger har han vunnet både Spellemannsprisen og Norsk Komponist-forenings «Årets verk», han har vunnet Lindemanprisen, Edvard-prisen, Arne Norheims komponistpris og 2. pris ved Unescos «Rostrum» i Paris. Han har vært nominert til Nordisk råds musikkpris, og han er tildelt både Stavanger kommunes og Stavanger Aftenblads kulturpris.
Som utøver er Asheim grundig klassisk skolert, både på piano og orgel. Hans særpreg kjennetegnes ved håndverksmessig virtuositet, djervhet og et stort uttrykksspenn. Hans status og tillit blant kolleger ble tydelig demonstrert da han allerede i 1989, som en av de yngste noensinne, ble valgt til leder av Norsk Komponistforening.
I regionens og nasjonens musikkmiljø er han en kunstnerisk kraft, formidler og organisator. Hans komposisjoner og særegne musikalske uttrykk har gitt ham en helt sentral posisjon innen norsk samtidskunst. Han er en aktiv, kraftfull, original og dristig kunstner, en nyskapende og nytenkende formidler, med en insisterende stemme og en konsekvent kunstnerisk integritet.
Nils Henrik Asheim er med på å sikre et mangfold blant uttrykkene i norsk musikkliv. Han bidrar til å holde samtalen om kunst og kultur generelt, og om musikk spesielt, mer flerstemmig og egenrådig. Han representerer et korrektiv, en uregjerlig individualisme, en slående skaperkraft, skarp intelligens og stor musikalitet.
God kunst handler om relevans, aktualitet og utfordring. I dette bildet er Nils Henrik Asheim åpen, fordomsfri, kompromissløs og verdibasert. Han er en modig døråpner, og han tørr å utfordre etablerte sannheter.
Hans musikk har stor dybde, brede flater og en nyskapende spillestil. Historiske stiler møte samtiden, og både som utøver og komponist har han bygget bruer mellom tradisjon og improvisasjon, mellom den klassiske arven og samtidsmusikken.
Det har ikke minst Stavanger Konserthus hatt stor glede av, hvor han i mer enn fem år har utviklet et unikt orgelprogram, og skapt brede og spennende samarbeidsprosjekter som inkluderer både visuell kunst, dans og litteratur. Her opptrer han både som vert, arrangør, organist og pianist, ved siden av noen av verdens fremste organister, lokale kor og andre aktører.
Nils Henrik Asheim arbeider sjenerøst og uegennyttig, blant annet med et frivillig talentutviklingsarbeid blant barn og unge, og elever ved regionens kulturskoler får utviklet interesse og kompetanse for orgelspill.
Uten kunstnere har ikke kulturministeren, kultursjefen, galleristen, museumsdirektøren eller kulturarbeideren jobb. Det er kunstneren som setter kulturarbeidere i arbeid. Det er kulturarbeidere som er til for kunstneren, ikke omvendt.
Derfor gjorde Nils Henrik Asheims kunstneriske og kulturelle innsats meg som kultursjef ofte både stolt, inspirert, ærbødig og ydmyk. Stolt over og glad for at nettopp det å foreslå ham til denne Orden skulle bli min aller siste oppgave som kultursjef i Stavanger kommune.
Men mest av alt er jeg takknemlig for Asheims konstante tilstedeværelse i vårt kulturliv, og for at han beriker vår by og våre liv med sin kunst, klokskap og engasjement.
