Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Debatt
Veivalget 2017 – en ny retning
KRONIKK: Det er så utrolig mye som er verdt å ta vare på med Norge; tilliten mellom folk er høy, vi har fortsatt en sterk velferdsstat og vi er heldigvis utenfor et kriserammet EU.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av: Eirik Faret Sakariassen, Rogaland SVs 2. kandidat til Stortinget
Vi har mye å være stolt av. Mye å forsvare. Men vi har jammen mye å ta tak i også.
Tidene vi lever i har en skygge over seg. Jeg er bekymra. Bekymra over et samfunn som beveger seg sakte, men sikkert i feil retning, mot økte forskjeller.
1765 unger i Stavanger vokser opp i fattigdom. Ikke cirka 1700. Ett tusen syv hundre og sekstifem helt ekte unger. Og de er ikke alene. I Norge er det over 98.000 unger som vokser opp i samme fattigdom. Hvor sterkt er egentlig fellesskapet vårt, når vi vet at unger må vokse opp med følelser av skam og utenforskap? Dette kan vi og må vi gjøre noe med!
Vi skal ta kampen mot ulikhet og fattigdom. Barnetrygden er en av de mest effektive metodene for å bekjempe fattigdom i barnefamilier. SV vil derfor øke barnetrygden. Siden 1996 har barnetrygden stått stille, og det har ført til at mange tusen barn har vokst opp i fattigdom. SV krever en kraftig, årlig opptrapping av den universelle barnetrygden for å løfte tusenvis av unger og barnefamilier ut av fattigdom.
Vi skal ha en profittfri velferd. Omsorg er omtanke, ikke butikk. Grunnleggende velferd er derfor fellesskapets oppgave, ikke markedets. Hver eneste velferdskrone skal komme innbyggerne til gode, ikke gå til profitt for eierne av kommersielle foretak. SV vil stoppe muligheten til å ta ut profitt fra velferdstjenester som skattefinansieres, vi vil prioritere å innføre dette i barnehager, barnevern og asylmottak. I tillegg skal vi håndheve dagens profittforbud i skolen.
De siste årene har 40.000 mennesker mistet jobbene sine bare i oljebransjen. Og selv om arbeidsløsheten totalt har gått noe ned i det siste, så er det fortsatt 124.000 arbeidsløse mennesker som sliter med å betale huslånet, som ikke har råd til ferie med ungene sine, og som går en usikker framtid i møte.
Samtidig har vi en regjering som ikke gjør noe som helst for å motvirke arbeidsløsheten. En regjering som fortsatt tror at skattelettelser på magisk vis skaper arbeidsplasser. En regjering som har lagt til rette for at langt flere må gå til midlertidige stillinger framfor fast jobb. En finansminister som lukker øynene og sier til Stortinget at forskjellene ikke øker. En statsminister som ikke ville kalle det hele en krise. Men dette var og er en krise, en stor krise.
Også blant dem som er i jobb, øker forskjellene. Omfanget av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet øker. Vi er i ferd med å få en ny gruppe underbetalte arbeidere. Regjeringen sier de er så opptatt av å bekjempe kriminalitet, men akkurat denne kriminaliteten lar de bare skje.
Mange setter pris på at politikere snakker rett fra leveren, men at de ellers styrer med hodets klokhet og hjertets raushet.
Regjeringen har tatt leveren til et nytt nivå. Leveren har blitt politisk styringsorgan. Flere av statsrådene nøyer seg ikke lenger med å snakke fra leveren. Nå har vi statsråder som styrer rett fra leveren.
Rett fra levra vil jeg si: Det er tid for mer hjerte i politikken i Norge!
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle sitere Ronald Reagan i en 1. mai-tale, men i min tale i Byparken i år gjorde jeg et unntak. Han spurte en gang: Are you better off than you were four years ago?
Det er sikkert noen som har det bedre enn for fire år siden. Jeg vet om noen som har det mye bedre. De aller rikeste i Norge spretter champagnen hver gang den blå regjeringen legger fram et statsbudsjett. Men mange har det ikke bedre.
Jeg tror alle her ser at Norge er et helt annet land i dag enn for få år siden. I september er det valg. Da skal hver og en av oss ta med oss våre håp, drømmer og idealer inn i stemmelokalet og ned i stemmeurnene. Da kan vi si hva vi syns om de siste fire årene og hva vi ønsker for de kommende fire årene.
Her er noen av mine tanker:
• Det er 124 000 arbeidsløse mennesker – flere enn under finanskrisen
• Det er færre lærere
• Klimagassutslippene går opp
• Arbeidsmiljøloven er kraftig svekket
• Det er innført store skattekutt for de aller rikeste
• Forskjellene øker, etter 8 år med rødgrønn regjering, hvor forskjellene gikk ned
Så jeg spør: Er Norge et bedre land nå enn det var for fire år siden? Siden svaret er nei, så finnes det heldigvis gode alternativer til Høyre og Frp. Stem for en ny regjering. Men stem jammen meg også for en ny retning. Vi trenger en regjering som gjør noe med de økende forskjellene, som ikke bare skriker «Ulv, ulv!»
Vi lover å bidra til å kaste den sittende regjeringen. Men SV skal stille tøffe krav. Vi vil ha en ny regjering – og vi vil ha en ny retning. Den beste måten å få en radikal regjering, framfor en regjering som lener seg mot sentrum, er å sørge for at SV blir størst mulig!
Hvis vi lar forskjellene øke i dag, får vi et kaldere samfunn i morgen. Derfor vil SV ta kampen for et varmt samfunn. Det er ikke bare et løfte, det er også en invitasjon. Bli med oss og ta kampen. Valget i september blir et veivalg. Skal vi fortsette veien mot økte forskjeller, eller skal vi snu denne utviklingen?
