Risikofylt hotelletablering

Beslutninga om å bygge kongebolig på Bellevue-høyden frista mange rike Christiania-borgere til å kjøpe tomter og bygge fasjonable boliger langs den planlagte Slottsveien.

Men selv ei stund etter at Slottet, Universitetet og Stortinget var innvia, fortsatte mange å betrakte strøket som utafor allfarvei. Publikum trakk stadig mot Kvadraturen med byens teater, konsert- og festlokaler, for ikke å glemme kunstnernes stamkafé Engebret.

Så seint som i 1873 advarte Petter Persen (1821–1910), eieren av sagnomsuste Victoria Hotel i Rådhusgata, brødrene Fritzner mot å starte hotell utafor Kvadraturen. Men Julius og Nicolay Fritzner hadde teft og ikke minst tålmodighet. Den yngste av brødrene, Julius, som var utdanna konditor, hadde drevet sommerservering i Studenterlunden sida 1865 og forsto at det øde strøket var «up-and-coming».

Tomta der Grand hotell skulle komme, var del av Grenseløkken og «Rosenkrantzhaven». Malermester Bendix Holm var den heldige eier av disse samt flere tilliggende tomter da planene om Slottsveien ble lansert i 1837. Han solgte eiendommen stykkevis og delt og med god fortjeneste.

Les også: Historiske Grand Café er åpnet igjen. Bli med inn!

Professor dr. med. Christen Heiberg kjøpte og bebygde Slottsveien 31 i 1841. Det sies at han fra starten av hadde en mulig bruksendring til hotell i tankene. Den treetasjes gården, som ble hetende Heiberg-gården, var tegna av arkitekt J. H. Nebelong og ble lenge regna som byens mest påkostede. Den hadde blant annet ett rundt og ett åttekanta værelse i hver etasje.

To av gårdens etasjer ble leid ut, i 2. etasje bodde byggherren med familie. De hadde blant annet et velutrusta kjøkken med to komfyrer og tre steikeovner. Men det mest oppsiktsvekkende var nok at gården hadde blyrør og pumpe som kunne føre vannet oppover i etasjene. Dessuten var det fire bad i kjelleren, et til hver leilighet, og en dampkjele til å varme opp vannet.

Tross advarslene kjøpte brødrene Fritzner Heiberg-gården og tok sjansen på å starte kafé og hotell. Takket være gamle Heibergs framsynthet var det ikke påkrevd med enorme ombygginger.

«Det ærede publikum» ble anbefalt et besøk i Grand Hotels «nye og elegant indredede Café & Restauration» allerede i juni 1874, mens åpninga av hotellet ble foretatt 15. august. Begivenheten ble omtalt i Aftenposten: « Hr. J. Fritzners lige overfor Eidsvoldspladsen smukt beliggende Grand Hotel er idag bleven aabnet for det reisende Publikum.» Hotellet «tæller i fire Etager 100 større Saloner og mindre Værelser, der saavel med Hensyn til Meublementet som Værelsernes Dekorering ere særdeles elegant og smukt udstyrede». Både rommene og trappegangene var dessuten «særdeles smukt dekoreret» av «Hr. Theatermaler Krogh».

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

I hotellets andre etasje var det innreda en «Table d’hôte-sal», som betyr noe sånt spisesal for fastboende gjester. Her var det også et «Læseværelse» som var utstyrt med «Pianoforte» og sto i direkte forbindelse med den «udenfor værende Hjørne-altan», balkongen som lenge var karakteristisk for Grand-hjørnet.

Prisen for rommene varierte fra 60 Skilling til 5 Speciedaler. Hotellet var «i Et og Alt udstyret i Lighed med Udlandets 1ste Klasses Hoteller.» Det innebar blant annet at alle rommene var forsynt med den ferske oppfinnelsen Lufttelegraf som var blitt presentert i Haandværker- og Industriforeningen året i forveien. Dagbladet kalte den da for en oppfinnelse som med hell «maatte kunne afløse Klokkestrengledningerne», altså en form for interkom.

På landet eller ei. Både Grand Hotel og ikke minst Grand Café ble en suksess. Men for alvor først på 1880-tallet, og da først og fremst i regi av Julius Fritzners sønn, Christian Fritzner.

Les også: Grand Café stenger etter 141 år