Politikk

Så mange saker. Så mye markeringsbehov

EN SLASK I BYSTYRET: Forebyggende kriminalitet. Å legge seg flat. Og tredje luftslottsektor. Alt var tema blant Oslos folkevalgte på høstens første bystyremøte i Oslo.

Iblant er det knivstikking i byen vår. Den fine lille hovedstaden rykkes litt ut av sommerdvalen, når det skjer alvorlig kriminalitet flere ganger samme uke. Om det er tilfeldig eller ikke.

Og om ikke vanlige folk blir redde, så blir i hvert fall Oslo bystyre det. Uavhengig av kriminalitetsutvikling på kort eller lang sikt, klines det til fra alle talerstoler. Det må tas grep. Fort. Helst i går.

– Hvorfor har ikke byrådslederen gjort mer, var første spørsmål i denne månedens spørretime. Og gjennomgangstonen for hele møtet, egentlig.

Det var Høyre-topp Anne Haabeth Rygg som stilte spørsmålet første gang, etter å ha listet opp voldsepisoder både på Torshov, Furuset, Tveitasenteret og Vaterland de siste dagene.

– Siden juni har politiet tvitret om knivepisoder mer enn 30 ganger, sa hun.

Anne Haabeth Rygg fra Høyre

Og byrådsleder Raymond Johansen er aldri sein med å vise at han tar grep.

– Jeg deler fullt ut bekymringen. Jeg har rett før dette møtet også hatt en grundig gjennomgang med politiet om hendelsene, sa Johansen.

Han ga honnør til politiet, men pekte også på at dette er «områder i Oslo med store sosiale utfordringer som vi har et sterkt fokus på».

– Det finnes ingen «quick fix», la han til.

Anne Haabeth Rygg kontret med å begynne å snakke om svenske tilstander.

– Vi ser jo dessverre at unge kriminelle lovbrytere er overrepresentert i statistikken. På Grorud, Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Alna.

Deretter siterte hun byrådslederen på at problemene er større i både Sverige og Danmark.

– Jeg tenker det er en fattig trøst, at det er verre andre steder, sa hun, før hun stilte det knivskarpe spørsmålet:

– Hvilke tiltak vil byrådslederen nå sette inn for å forhindre at flere unge gutter bevæpner seg før de går ut av døra hjemme?

Og dermed var vi over i tiltak.

– Når det gjelder dette med å bære kniv, så kan det jo være aktuelt å ha hyppigere ransakinger, og visitering. Vi vet hvilke utfordringer også dette har med hensyn til stigmatisering av enkelte grupper.

– Men det ville vært ganske naivt av meg å tro at vi har en verktøykasse her som vi ikke har prøvd. Som ville vært løsningen på dette, sa byrådslederen.

Aina Stenersen, fra Fremskrittspartiet, ville ikke ha noe av at byrådslederen skrøyt av de langsiktige virkemidlene mot kriminalitet. I hvert fall ikke når de bare gjaldt sommeren:

– Vi har ungdommer som står i fare for å bli rekruttert hele året, sa hun.

Raymond svarte med å snakke om at det er enda flere langsiktige tiltak i byen. Han pekte også på inntaksordningen til videregående skole. Og de virkelig store problemene vi har i byen:

– Det er en utfordring at vi har videregående skoler i Oslo som du ikke trenger karakterer for å komme inn på, sa han.

Høyres Mehmet Kaan Inan ville også inn i konkurransen om å levere den aller dårligst formulerte setningen i dagens bystyremøte, da han snakket om områdesatsingene rundt i byen, og hvordan de ikke bruker pengene bra nok.

– Pengene skal gå til forebyggende kriminalitet, slo han fast.

Dessverre sa han ikke nøyaktig hva sånn forebyggende kriminalitet er for noe, eller hva sånn kriminalitet i tilfelle skal forebygge. Men det høres kjedelig ut.

Byrådsleder Raymond Johansen fikk uansett siste ord i denne første runden. På spørsmål fra Høyres Yassine Arakia, som egentlig handlet om hvordan man skulle nå ut til foreldrene, bretta han igjen opp ermene, i overført betydning.

– Det er jo noe grunnleggende galt at vi har mange ungdom som tar med mobilen i den ene hånda og kniven i den andre når dem går ut om morran, sa han.

Neste hovedspørsmål var fra Rødts Siavash Mobasheri. Han ville diskutere Unibuss’ varslede kameraovervåking av bussjåfører. Kameraene skal varsle sjåføren om hen er trøtt eller dupper av i setet. Mobasheri spurte byrådet om de støttet en sånn bruk av kameraer.

Samferdselsbyråd Sirin Hellvin Stav, som kommer fra MDG og dermed ikke er blant de mest privatiseringskritiske i byrådet, svarte.

– Jeg regner selvfølgelig med at Ruter følger de gjeldende lover og regler, sa hun.

Hun fortalte bestemt at dette var en intern prosess mellom Unibuss og Sporveien. Deretter forsvarte hun ordninga med kraft.

– Dette er kun for sikkerheten. Jeg er glad for at Ruter og Sporveien gjør det de kan for å bedre sikkerheten, sa hun.

– Dataene brukes ikke til å overvåke. Ingen skal få tilgang til den dataen. Dette er kun for sikkerheten til kundene og sjåførene.

Mobasheri ville lede samtalen vekk fra sikkerhet, og over på arbeidsforhold og privatisering.

– Hva mener byrådet om å ta tilbake bussdrifta?

– Modellen hvor Ruter kjøper tilbud i markedet har gitt oss et godt transporttilbud, svarte Stav.

– Løsningene gir oss også muligheten til invasjon, sa hun.

Men jeg tror hun mente innovasjon, altså.

Byrådsleder Raymond Johansen

Men Sirin Hellvin Stav fikk knapt satt seg ned på byrådsstolen sin, før hun måtte opp og svare for seg igjen. Denne gangen på en mye vanskeligere sak, nemlig kollapsen i TT-transporten i Oslo.

Etter at Ruter, som ligger under nettopp Sirin Stav, tok over ansvaret for TT-transporten i byen opplever nemlig de av oss som trenger tilrettelagt transport, opplevd at tjenesten har blitt veldig mye dårligere. Timevis i ventetid på telefonen og barn som har stått og venta på transport som aldri har dukket opp er noen av fortellingene vi får høre.

– Når ble byrådet gjort oppmerksom på problemene i TT-tjenesten? Og hva har vært gjort, spurte Marit Kristine Vea i Venstre.

Byråd Stav la seg flat.

– Ordfører, at vi nå er i en situasjon hvor det er blitt vanskeligere for mennesker som allerede har det vanskelig, er jeg svært lei meg for. Dette kan vi ikke være bekjent av, sa hun.

– Man kan lett tenke at dette ikke har vært en prioritert oppgave hos Ruter, sa Vea.

Mens byråden insisterer på at hun har vært i dialog med Ruter, og at de er i ferd med å innføre tiltak. Blant dem å flytte rundt på ansatte for å styrke kapasiteten på kundeservice, og å kjøpe nye IT-systemer.

– Jeg garanterer at vi gjør vårt ytterste, sa hun.

Politikere fra alle partier var enige om at saken er veldig alvorlig. Og de har rett, sjølsagt. Da blir dynamikken i bystyremøter sånn at alle partiene sender hver sin representant til talerstolen for å rase. Så avslutter de tiraden med forskjellige varianter av …

– Hva gjør byrådet for å forhindre det?

Så det svarte Sirin Hellvin Stav på en fem-seks ganger på rad.

– Det er ikke akseptabelt, sa hun.

– Målet er at brukerne ikke skal merke bytte av kontraktør.

– Vi følger nå opp med å være tydelige på at Ruter må få på plass ressursene.

Og varianter av sånt. Først da Høyres grand old lady, Elin Horn Galtung, tok ordet blei det skikkelig fart på det.

– Hver gang går det ut over disse gruppene. Da må det være noe galt med bestillingen. Kravene må være for svake. Straffen for å ikke gjøre jobben må være for svake. Jeg foreslår at byråden skikkelig går inn i dette og sørger for at nå lærer man, simpelthen. Ofrene er barna og foreldrene.

Etter å ha avlevert kraftsalven gjorde Galtung noe uparlamentarisk, hun forlot talerstolen før hun hadde fått svar på spørsmålet. Dermed fikk hun en liten korreks av ordfører Marianne Borgen.

– Representanten kan gjerne stå igjen for å høre svaret på spørsmålet sitt, sa ordførern.

– Ja, nå var det vel mer en skjennepreken, svarte Galtung.

Kveldens siste hovedspørsmål skulle handle om boligpolitikk, og ble stilt av Høyre-mann James Stove Lorentzen. Han ville diskutere leilighetsnormen, reglene som sier at det ikke skal bygges bittesmå leiligheter i sentrumsbydelene av Oslo. Argumentet var at det er mange single i Oslo. Eller enpersonshusholdninger, som det heter.

– Ser byråden at det kan være en sammenheng mellom at det er mange enpersonshusholdninger og etterspørselen etter små leiligheter, spurte han.

Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen tok ordet, til en tilsynelatende ikke heeeelt overbevist forsvarstale for leilighetsnormen.

– Når det gjelder leilighetsfordelingsnormen, så var vurderingen, som bystyret sluttet seg til, at man skal fortsette i sentrumsbydelene, fordi det er relativt mange små leiligheter i sentrum allerede. Det er også andre sammenhenger, som at de leilighetene har vært gode investeringsobjekter, sa hun.

James Stove Lorentzen kontret med å fortelle at ensomhet er et stort problem i dagens samfunn.

Akkurat hvordan det skulle være et godt argument for å bygge flere bittesmå leiligheter hang jeg ikke helt med på. Men det var sikkert en sammenheng der inne et sted.

Yassin Arakia fulgte opp. Med et aldri så lite spark i retning av byrådets snakk om en tredje boligsektor. Det er jo ikke flust av kommunale økokollektiver i byen ennå, tross politiske prioriteringer.

– Tredje boligsektor fremstår som et luftslott. På Tøyen står en kommunal boligblokk tom, som et eksempel på byrådets løftebrudd, sa han.

Eksempelet er Hagegata 30, en lavblokk på Tøyensenteret som har stått tom i årevis, etter at det først skulle bli studentboliger, så ikke likevel, og så skulle bli byrådets bevis på at tredje boligsektor blir fantastisk. Siden har det ikke skjedd noe synlig.

– Vi har full fart på fremdrift på prosjektet. Det er nå i forprosjektfase. Jeg håper vi kan få til en investeringsbeslutning til neste år med innflytting året etter, sa Hanna Marcussen.

Men omtalen av tredje boligsektor som et luftslott, det ville hun ikke høre på.

– Jeg vil ikke kalle det et luftslott. Det er noe som ikke blir noe av. Jeg vil heller kalle det et Soria Moria.

Det er tross alt noe som bare finnes i eventyrene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen